Gyda Østli og Johan Ræder har publisert en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskr Nor Legeforen 2021 doi: 10.4045/tidsskr.20.0450) om smertebehandling etter alvorlige skade. De har skrevet et resyme til til NKT-Traume.

Bakgrunn: Selv om fokus selvfølgelig må være knyttet til livreddende behandling rett etter stor skader, er det viktig å være klar over at pasientene oftest også trenger målrettet smertebehandling. I en studie fra Oslo universitetssykehus i 2007 av hardt skadde pasienter opplevde 62 % sterk eller meget sterk smerte under sykehusinnleggelsen, og 24 % hadde alvorlig langvarig smerte etter seks år (1). Smertebehandlingen i tidlig fase var i stor grad begrenset til opioider. I et annet materiale fant vi at hele 80% av hardt skadde pasienter hadde smerter drøyt 2 år etter skaden (2). I en ny studie ønsket vi å undersøke intensitet av smerte gjennom de første to ukene etter store skader. Videre ønsket vi å se på hvilke smertelindrende metoder og medikamenter som ble benyttet, samt hvordan smertelindring etter utskrivning fra sykehus var planlagt.

Foto: Pixabay.com

Materiale og metode: Vårt datagrunnlag var basert på innsamling av data fra pasientjournal og traumeregisteret ved Oslo universitetssykehus, samt pasientintervjuer omtrent 2 uker etter skadetidspunktet. Av de 40 inkluderte pasientene var 75% menn, 40% ble skadet i trafikkulykker og 83% hadde stumpe traumer. Inklusjonskriteriene var alder over 17 år og direkte mottak fra skadested av vårt traumeteam. Videre at ISS-skår (se faktarute) var høyere enn 8 samt at pasientene var samtykkekompetente og kunne kommunisere greit på norsk eller engelsk. Vi ekskluderte pasienter som var intubert, hadde isolert hodeskade, Glasgow Coma Scale-skår lavere enn 9, høyt spinalt tverrsnittsyndrom, kjent rusbrukslidelse og pasienter som ble utskrevet innen seks timer.

Pasientene ble spurt om smerteopplevelse i etterkant av skaden. For smerteintensitet ble det spurt om gjennomsnittlig smerte, gjennomsnittlig smerte i hvile og den verste opplevde smerten gjennom hele toukersperioden, angitt på en verbal numerisk skala (VNRS) fra 0 til 10 (0 = ingen smerte, 10 = verst tenkelige smerte). For angivelse av tid med smerte ble det spurt om samlet varighet med smerteskår høyere enn 3.

Hovedfunn og fortolkning: 88 % av pasientene hadde gjennomsnittlig smerteskår høyere enn 3 på VNRS-skalaen gjennom de første to ukene etter skaden. Av disse skåret 33% over 5. I hvile hadde 38 % høyere gjennomsnittsskår enn 3, noe som tilsvarer moderat til sterk smerte. 48% oppga å ha hatt smerteskår over 3 over halvparten av tiden etter skaden. Dette til tross for at alle hadde fått smertestillende behandling med paracetamol og opioider, hos 78 % supplert med epiduralanalgesi eller nervexlokade. Bare 23% hadde fått NSAIDs.

Injury Severity Score (ISS)
“Injury Severity Score (ISS) har en skala fra 0 til 75, og skåren beregnes ved å gradere skadens alvorlighet fra 1 til 6 i hver av seks kroppsregioner, kvadrere hvert siffer og deretter summere de tre høyeste tallene. En ISS-skår på 9 kan bety moderat skade i to forskjellige deler av kroppen eller én moderat til alvorlig skade ett sted.”

78% av pasientene ble utskrevet med opioider, men ingen epikriser inneholdt plan for nedtrapping eller avslutning av opioidbehandlingen. Ved intervjuet var 33/40 (83 %) utskrevet, og 29/40 (73%) brukte opioider. Vi vet ikke hva slags muntlig informasjon pasientene fikk ved utskrivelse, men dette er i lys av den aktuelle diskusjonen om opioidmisbruk et viktig forbedringspunkt.

Figur 1

Figur fra Tidsskriftet (Tidsskr Nor Legeforen 2021 doi: 10.4045/tidsskr.20.0450): Smerteintensitet hos hardt skadde pasienter (N = 40) angitt med verbal numerisk skala (VNRS), som går fra 0 (ingen smerte) til 10 (verst tenkelige smerte). Oversikt over pasientenes gjennomsnittlige hvilesmerte, sterkeste smerte og gjennomsnittlige smerte i en toukers periode etter skadetidspunktet.

Vår konklusjon er at mange traumepasienter har mye smerter etter store skader og at det er potensial for å bedre dette med økt bruk av ikke-opioide analgetiske medikamenter, herunder NSAIDs. Dette er viktig både for å redusere unødig lidelse og for å redusere bruk av opioider. Pasienter og fastleger bør få informasjon om nedtrapping og seponering av opioider etter utskrivning fra sykehuset.

Vår studie har blant annet resultert i at det er utarbeidet en ny instruks for epikriser etter sykehusopphold ved store traumer. Hvis pasienten skrives ut med opioider skal epikrisen inneholde råd om varighet av opioidbehandlingen, herunder en plan for nedtrapping.

Litteratur:

  1. Incidence of chronic pain 6 y after major trauma. Kolstadbraaten KM, Spreng UJ, Wisloeff-Aase K, Gaarder C, Naess PA, Raeder J. Acta Anaesthesiol Scand. 2019;63(8):1074-8.
  2. Chronic pain among the hospitalized patients after the 22 July 2011 terror attacks in Oslo and at Utøya Island. Wisløff-Aase K, Raeder J, Månum G, Løvstad M, Schanke AK, Dyb G, Ekeberg Ø, Stanghelle JK. Acta Anaesthesiol Scand. 2019;63(7)913-22

Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema:  

ENDELIG! Praktisk veiledning i smertebehandling av traumepasienter