Aktuelt
Velkommen til NKT-Traume
NKT-Traume arbeider for å sikre likeverdig høy kvalitet på behandlingen av alvorlig skadde.
Arbeidsområde er hele den akuttmedisinske kjeden fra skadested over tilstedeværende, førstehjelp, nødmeldetjeneste, ambulanse og avansert prehospital akuttmedisin, lokalsykehus, traumesentre og rehabilitering og slutter med pasienterfaringer.
NKT-Traume driver kompetansespredning rettet mot helsetjenesten, helsepersonell og befolkningen, samt initierer utredninger og forskning på fagfeltet.
Velkommen til NKT-Traume
NKT-Traume arbeider for å sikre likeverdig høy kvalitet på behandlingen av alvorlig skadde.
Arbeidsområde er hele den akuttmedisinske kjeden fra skadested over tilstedeværende, førstehjelp, nødmeldetjeneste, ambulanse og avansert prehospital akuttmedisin, lokalsykehus, traumesentre og rehabilitering og slutter med pasienterfaringer.
NKT-Traume driver kompetansespredning rettet mot helsetjenesten, helsepersonell og befolkningen, samt initierer utredninger og forskning på fagfeltet.
Nye artikler
Skrevet av og ansvarlig for innhold: Guttorm Brattebø
Nylig forsvarte avd. overlege Øyvind Østerås ved Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, sin PhD-avhandling: «Helicopter-based Emergency Medical Service: dispatches, decisions and patient outcome». Arbeidet er basert på mer enn 40.000 oppdrag med ambulansehelikoptrene i Førde, Bergen og Stavanger i perioden 2004–2013. Analysen av det svært omfattende materialet viste at antallet primæroppdrag hadde vært ganske stabilt, tross befolkningsøkningen i perioden (fig. 3).
Ikke like overraskende viste det seg at det var flest oppdrag på dagtid, i helgene og om sommeren. En tredel av pasientene var alvorlig syke eller skadde og mer enn to tredjedeler av denne gruppen fikk avansert behandling (fig. 4).
Ved samtidighetskonflikter var det de sykeste pasientene som ble prioritert av luftambulansen. De vanligste diagnosene i oppdrag utenfor sykehus var skader, hjertestans og brystsmerter.
Mer enn en tredjedel av alle utkallinger ble avvist eller avbrutt, i de fleste tilfellene fordi det ikke lenger var medisinsk behov.
I ni av ti tilfeller der det ble antatt å være et medisinsk behov kom luftambulansen frem til pasienten. Tidsfaktoren er som kjent viktig ved alvorlige skader, og dette datamaterialet viste at luftambulansen holdt skadestedstiden kort, median 11 minutter, til tross for flere muligheter for avansert behandling.
Østerås etterlyser større transparens om hvordan de ulike tidsintervall skal beregnes, eksempelvis tid på åsted, og at det er et åpenbart behov for automatisk datafangst i den akuttmedisinske kjede.
PhD-graden baserer seg på tre publiserte artikler som kan finnes her:
Østerås Ø, Brattebø G, Heltne J-K. Helicopter-based emergency medical services for a sparsely populated region: a study of 42,500 dispatches.
Acta Anaesthesiologica Scandinavica 2016; 60: 659-67. The article is available at: http://hdl.handle.net/1956/15316
Østerås Ø, Heltne J-K, Vikenes B-C, Assmus J, Brattebø G. Factors influencing on-scene time in a rural Norwegian helicopter emergency medical service: a retrospective observational study. Scandinavian Journal of Trauma Resuscitation and Emergency Medicine 2017; 25: 97. The article is available at: http://hdl.handle.net/1956/18038
Østerås Ø, Heltne J-K, Tønsager K, Brattebø G. Outcomes after cancelled helicopter emergency medical service missions due to concurrencies: a retrospective cohort study. Acta Anaesthesiologica Scandinavica 2018; 62: 116-24. The article is available in the main thesis. The article is also available at: https://doi.org/10.1111/aas.13028
Skrevet av og ansvarlig for innhold: Guttorm Brattebø
Nylig forsvarte avd. overlege Øyvind Østerås ved Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, sin PhD-avhandling: «Helicopter-based Emergency Medical Service: dispatches, decisions and patient outcome». Arbeidet er basert på mer enn 40.000 oppdrag med ambulansehelikoptrene i Førde, Bergen og Stavanger i perioden 2004–2013. Analysen av det svært omfattende materialet viste at antallet primæroppdrag hadde vært ganske stabilt, tross befolkningsøkningen i perioden (fig. 3).
Ikke like overraskende viste det seg at det var flest oppdrag på dagtid, i helgene og om sommeren. En tredel av pasientene var alvorlig syke eller skadde og mer enn to tredjedeler av denne gruppen fikk avansert behandling (fig. 4).
Ved samtidighetskonflikter var det de sykeste pasientene som ble prioritert av luftambulansen. De vanligste diagnosene i oppdrag utenfor sykehus var skader, hjertestans og brystsmerter.
Mer enn en tredjedel av alle utkallinger ble avvist eller avbrutt, i de fleste tilfellene fordi det ikke lenger var medisinsk behov.
I ni av ti tilfeller der det ble antatt å være et medisinsk behov kom luftambulansen frem til pasienten. Tidsfaktoren er som kjent viktig ved alvorlige skader, og dette datamaterialet viste at luftambulansen holdt skadestedstiden kort, median 11 minutter, til tross for flere muligheter for avansert behandling.
Østerås etterlyser større transparens om hvordan de ulike tidsintervall skal beregnes, eksempelvis tid på åsted, og at det er et åpenbart behov for automatisk datafangst i den akuttmedisinske kjede.
PhD-graden baserer seg på tre publiserte artikler som kan finnes her:
Østerås Ø, Brattebø G, Heltne J-K. Helicopter-based emergency medical services for a sparsely populated region: a study of 42,500 dispatches.
Acta Anaesthesiologica Scandinavica 2016; 60: 659-67. The article is available at: http://hdl.handle.net/1956/15316
Østerås Ø, Heltne J-K, Vikenes B-C, Assmus J, Brattebø G. Factors influencing on-scene time in a rural Norwegian helicopter emergency medical service: a retrospective observational study. Scandinavian Journal of Trauma Resuscitation and Emergency Medicine 2017; 25: 97. The article is available at: http://hdl.handle.net/1956/18038
Østerås Ø, Heltne J-K, Tønsager K, Brattebø G. Outcomes after cancelled helicopter emergency medical service missions due to concurrencies: a retrospective cohort study. Acta Anaesthesiologica Scandinavica 2018; 62: 116-24. The article is available in the main thesis. The article is also available at: https://doi.org/10.1111/aas.13028
Skrevet av og ansvarlig for innhold: Guttorm Brattebø
Nylig forsvarte avd. overlege Øyvind Østerås ved Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, sin PhD-avhandling: «Helicopter-based Emergency Medical Service: dispatches, decisions and patient outcome». Arbeidet er basert på mer enn 40.000 oppdrag med ambulansehelikoptrene i Førde, Bergen og Stavanger i perioden 2004–2013. Analysen av det svært omfattende materialet viste at antallet primæroppdrag hadde vært ganske stabilt, tross befolkningsøkningen i perioden (fig. 3).
Ikke like overraskende viste det seg at det var flest oppdrag på dagtid, i helgene og om sommeren. En tredel av pasientene var alvorlig syke eller skadde og mer enn to tredjedeler av denne gruppen fikk avansert behandling (fig. 4).
Ved samtidighetskonflikter var det de sykeste pasientene som ble prioritert av luftambulansen. De vanligste diagnosene i oppdrag utenfor sykehus var skader, hjertestans og brystsmerter.
Mer enn en tredjedel av alle utkallinger ble avvist eller avbrutt, i de fleste tilfellene fordi det ikke lenger var medisinsk behov.
I ni av ti tilfeller der det ble antatt å være et medisinsk behov kom luftambulansen frem til pasienten. Tidsfaktoren er som kjent viktig ved alvorlige skader, og dette datamaterialet viste at luftambulansen holdt skadestedstiden kort, median 11 minutter, til tross for flere muligheter for avansert behandling.
Østerås etterlyser større transparens om hvordan de ulike tidsintervall skal beregnes, eksempelvis tid på åsted, og at det er et åpenbart behov for automatisk datafangst i den akuttmedisinske kjede.
PhD-graden baserer seg på tre publiserte artikler som kan finnes her:
Østerås Ø, Brattebø G, Heltne J-K. Helicopter-based emergency medical services for a sparsely populated region: a study of 42,500 dispatches.
Acta Anaesthesiologica Scandinavica 2016; 60: 659-67. The article is available at: http://hdl.handle.net/1956/15316
Østerås Ø, Heltne J-K, Vikenes B-C, Assmus J, Brattebø G. Factors influencing on-scene time in a rural Norwegian helicopter emergency medical service: a retrospective observational study. Scandinavian Journal of Trauma Resuscitation and Emergency Medicine 2017; 25: 97. The article is available at: http://hdl.handle.net/1956/18038
Østerås Ø, Heltne J-K, Tønsager K, Brattebø G. Outcomes after cancelled helicopter emergency medical service missions due to concurrencies: a retrospective cohort study. Acta Anaesthesiologica Scandinavica 2018; 62: 116-24. The article is available in the main thesis. The article is also available at: https://doi.org/10.1111/aas.13028
Av Mads Sundet, overlege, ortopedisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Høyinntekstland har ofte relativt god statistikk over forekomsten av trafikkulykker, og her i Norge har Statens vegvesen god oversikt over hvor ulykker forekommer (se vegkart.atlas.vegvesen.no, søk på «trafikkulykke»). Dette er ikke tilfelle i lavinntektsland som Malawi, hvor politiets statistikk ofte er svært ufullstendig. I en studie som sammenholdt sykehusdata og politidata i Malawis hovedstad Lilongwe, beregnet man at politiet kun registrerte ca 40% av alle trafikkdødsfall1. Antagelig er data mye mer ufullstendige når det gjelder skader som ikke er dødelige.
For å bøte på dette har en gruppe malawiske og norske forskere forsøkt å registrere skadested for trafikkulykker når pasientene ankom akuttmottaket på sentralsykehuset i hovedstaden, og resultatene fra dette er nå publisert i Injury2. 1244 pasienter ble inkludert, og ved hjelp av et nettbrett med en gratis kart/satelittfoto-applikasjon kunne en intervjuer og pasienten sammen finne frem til eksakt sted for skadehendelsen.
Koordinatene ble lagret og ved hjelp av gratis programvare (qgis.org) kunne man fremstille kart som viste hvor skadene skjedde. Siden sykehuset er et regionalt traumesenter, kom det pasienter fra et stort område, som bildet under viser.
Gjengitt fra Sundet et al: Geographical mapping of road traffic injuries in Lilongwe, Malawi. Injury. 2021;52(4):806-813
Bildet under er også gjengitt fra den nevnte artikkelen, og der er 5 «hotspots» for trafikkulykker i hovedstaden identifisert. På disse 5 stedene skjedde det 148 trafikkskader i løpet av 90 dager. Bare voksne pasienter over 18 ble inkludert i studien, og det er all grunn til å tro at mange barn og ungdommer også ble skadet på de samme stedene i denne perioden.
Gjengitt fra Sundet et al: Geographical mapping of road traffic injuries in Lilongwe, Malawi. Injury. 2021;52(4):806-813
Studien setter fokus på det at helsevesenet mange steder er bedre egnet til å lage statistikk for trafikkskader enn politiet, siden de aller fleste skadde pasienter kommer i kontakt med helsevesenet mens det kan være ganske tilfeldig om politiet blir involvert.
Detaljert bilde av mørkeblått «hotspot» forrige bilde.
I det samme prosjektet ble også alle de trafikkskadde pasientene testet for alkohol ved ankomst sykehuset. I Malawi antar man at omtrent 85% av den voksne befolkningen er totalavholdende fra alkohol, og det kom derfor som en overraskelse at nesten 25% av de trafikkskadde hadde drukket alkohol før ulykken. Fotgjengerne hadde høyest andel av alkoholbruk før ulykken, 42 prosent. Samtidig anga 63% av de skadde at de var totalavholdende, og bare en håndfull av disse testet positivt for alkohol. Dette viser at alkohol er en betydelig risikofaktor for trafikkulykker selv i samfunn hvor det generelt er lite alkoholbruk og en stor andel totalavholdende. Disse resultatene ble nylig publisert i Traffic Injury Prevention3.
- Samuel JC, Sankhulani E, Qureshi JS, Baloyi P, Thupi C. Under-Reporting of Road Traffic Mortality in Developing Countries: Application of a Capture-Recapture Statistical Model to Refine Mortality Estimates. PLoS One. 2012;7(2):31091. doi:10.1371/journal.pone.0031091
- Sundet M, Mulima G, Kajombo C, et al. Geographical mapping of road traffic injuries in Lilongwe, Malawi. Injury. 2021;52(4):806-813. doi:10.1016/j.injury.2021.02.028
- Sundet M, Kajombo C, Mulima G, et al. Prevalence of alcohol use among road traffic crash victims presenting to a Malawian Central Hospital: A cross-sectional study. Traffic Inj Prev. 2020;21(8). doi:10.1080/15389588.2020.1819990
ATLS- og ATCN-kurs
[fusion_events hide_recurrences=»no» past_events=»no» order=»ASC» columns=»4″ picture_size=»cover» pagination=»no» hide_on_mobile=»small-visibility,medium-visibility,large-visibility» /]
Ressurser
Kompetansespredningsplan
Denne planen beskriver kompetansespredningstiltak tilknyttet leddene i traumekjeden. Fra forebygging, førstehjelp på skadested til rehabilitering og implementering av overvåkningssystemer som det nasjonale traumeregisteret.
Klikk på hvert ledd for mer informasjon!
Traumesentre og akuttsykehus med traumefunksjon
