Skrevet av Siri Idland, sykepleier og universitetslektor ved OsloMet
Foto: Ole Kristian Andreassen
I løpet av de siste årene har nødetater i flere land integrert bruk av video i medisinske nødanrop, og forskning på temaet har fått økt fokus. Bruk av video under medisinske nødanrop kan endre AMK operatørens perspektiv på samtalen og kan være et nyttig verktøy for å få oversikt over førstehjelp utført av publikum. Det finnes imidlertid lite forskning om innringerens perspektiv på bruk av video under en medisinsk nødsamtale. I denne ferske studien utforsket vi innringerens erfaringer med video, og oppsummerer våre funn i dette innlegget.
Fokus for studien
I forbindelse med prosjektet hvor vi har undersøkt forskjellige aspekter ved bruk av video mellom AMK-operatør og innringer i 113-samtaler, har vi utført en kvalitativ studie hvor vi har utforsket innringeres erfaringer med video. Studien bidrar med flere viktige aspekter på bruk av video i nødsamtaler fra innringeres perspektiv som vi ønsker å presentere i denne teksten:
Intervjuer med innringere
I samarbeid med AMK Oslo ble det sendt ut en automatisk SMS til alle innringere av nødsamtaler hvor video var blitt benyttet i samtalen, 24 timer etter samtalen hadde funnet sted. I SMS’en ble innringere spurt om de ønsket å svare på noen spørsmål om hvordan de opplevde samtalen, og fikk en lenke til et spørreskjema. I tillegg til spørsmålene om kvalitet, sto det også i spørreskjemaet informasjon om forskningsprosjektet vårt, og de som ønsket å delta på et intervju kunne legge igjen fornavn og telefonnummer. Vi kontaktet deretter personer som ønsket å stille til intervju. Totalt gjennomførte vi 14 enkeltintervjuer med innringere.
Økt trygghetsfølelse med video
Flere av innringerne beskrev det som trygt at operatøren kunne se situasjonen gjennom video, istedenfor at de kun skulle forklare. Enkelte av innringerne sa også at video ga dem en følelse av at operatøren var i rommet sammen med dem, og at de følte seg mindre alene. En av innringerne sto i en situasjon hun følte var svært vanskelig å forklare. Her bidro video og at hun kunne vise situasjonen til operatøren til at dette løste seg.
Utførelse av førstehjelp
Flere av innringerne fortalte at de følte det som svært trygt å utøve førstehjelp samtidig som de visste at operatøren så hvordan førstehjelpstiltakene ble utført. De beskrev at de fant trygghet i at de fikk bekreftelse underveis av operatøren på at tiltakene ble riktig utført, og at operatøren ga dem beskjed hvis de skulle gjøre noe annerledes.
Foto: AMK Vestre Viken/Incendium AS
Negative erfaringer
Ikke alle opplevde video som positivt. En av innringerne fortalte at han følte han «mistet hendene sine» når han måtte filme, og at han egentlig hadde ønsket å ha hendene mer frie slik at han kunne bidra mer fysisk. En annen innringer opplevde situasjonen hun sto i som svært skremmende, og ønsket ikke å filme, men heller få veiledning og hjelp i form av en ambulanse. Hun fortalte at video bidro til økt stress for henne i den situasjonen.
Video som et overraskende moment i samtalen
De fleste av innringerne var ikke klar over at video var en mulighet i nødsamtalen. Flere beskrev det som en positiv overraskelse, og at selv om teknologien var godt kjent, var de ikke klar over at helsevesenet hadde fått slike muligheter. Noen var redde for å miste samtalen fordi video må aktiveres via en lenke i en SMS, og mente det ville vært enklere dersom video ble aktivert automatisk i starten av samtalen.
Filming som sosialt tabu
Enkelte av innringerne beskrev også situasjoner hvor det føltes problematisk å skulle filme. En av innringerne hadde ringt på vegne av en person han ikke kjente særlig godt, og reflekterte rundt at han ikke hadde spurt denne personen om det var greit at han filmet. En annen innringer var på et offentlig sted, og fortalte at hun hadde tenkt på hva personer rundt henne trodde grunnen til at hun filmet. Hun trodde at dersom personer rundt trodde man filmet med et annet formål, for eksempel for sosiale medier, kunne det oppstått situasjoner med misforståelser.
Konklusjon
Video ble i hovedsak opplevd som positivt av de fleste vi intervjuet i denne studien, og svært mange fortalte at de opplevde det som veldig trygt at operatøren kunne se situasjonen. Flertallet av de vi intervjuet satte pris på at operatøren kunne se situasjonen selv med egne øyne. Flere opplevde at video bidro til å trygge dem i at de utførte førstehjelp riktig. Likevel er det også enkelte viktige betraktninger på potensielt negative aspekter AMK-operatører bør gjøre seg når de aktiverer video. Det er et viktig funn at personer håndterer å stå i en nødsituasjon ulikt, og at enkelte innringere kan oppleve at video øker stressnivået i situasjonen de står i.
For de som ønsker å lese artikkelen i sin helhet, finnes den her: “They were sort of in the room with me”: a qualitative study about callers’ experience of video streaming during medical emergency calls | Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine | Full Text
Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema:
Bidrar video i medisinske nødsamtaler til bedre førstehjelp fra publikum på skadde pasienter?
Medisinsk nødmeldetjeneste og henvendelser om traumer
KoKom har laget webinar-serie om beslutningsstøtteverktøy i medisinsk nødmeldetjeneste
