Økt byrde av alkoholrelaterte traumatiske hodeskader hos eldre voksne

Foto: Mustafa Nafi AI-Falah og Clemens Weber

Skrevet av: Clemens Weber, overlege ved nevrokirurgisk avdeling, SUS, Mustafa Nafi Al-Falah, Med.stud, UiB, David Andreas Thomas Werner, overlege ved nevrokirurgisk avdeling, SUS, Kjell Alexander Thunes Akre, overlege ved nevrokirurgisk avdeling, SUS, Kenneth Thorsen, overlege ved gastrokirurgisk avdeling, SUS, Martine A. Aarsland, lege ved ortopedisk avdeling, SUS og Arezo Kanani, lege ved gastrokirurgisk avdeling, SUS

Traumatiske hodeskader – en ledende dødsårsak på verdensbasis
De siste årene har traumatiske hodeskader vært en av de ledende dødsårsakene på verdensbasis (1). To hovedmekanismer ligger til grunn for denne utviklingen, den ene er trafikkulykker, som er avtakende i den vestlige verden, og den andre er lavenergifall hos eldre, som øker i takt med eldrebølgen (2, 3).

Eldre og fallrisiko
Fall hos eldre er en velkjent og multifaktoriell problemstilling. Aldringsprosesser, komorbiditet og medikamentbruk kan alle bidra til økt fallrisiko (4). En annen faktor som kan bidra til flere fall blant eldre, er alkoholbruk (5). På denne bakgrunn gjennomførte vi en studie for å undersøke det epidemiologiske mønsteret ved traumatisk hodeskade (traumatic brain injury)(6).

Slik gjennomførte vi studien
Vi samlet data fra traumeregisteret ved Stavanger universitetssykehus, som systematisk har registrert data for alle traumepasienter siden 2003. Studien inkluderte alle pasienter på 60 år eller eldre som ble innlagt med TBI mellom 1. januar 2004 og 31. desember 2023. Pasientdemografi, traumerelaterte variabler og utfall etter TBI ble analysert og beskrevet.

Totalt ble 1021 eldre pasienter med TBI innlagt i løpet av studieperioden, hvorav 172 (17 %) var alkoholpåvirket. Medianalderen var 75 år i hele studiepopulasjonen, 68 år i den alkoholrelaterte gruppen og 77 år i den ikke-alkoholrelaterte gruppen. Menn var overrepresentert i hele studiegruppen (61 %) og i enda større grad i den alkoholpåvirkede gruppen (72 %).

Funn
Flertallet av pasientene hadde mild TBI (73 %). Likevel var andelen alvorlige hodeskader høyere blant de alkoholpåvirkede enn blant de ikke-alkoholpåvirkede (15 % versus 12 %). Fall var den vanligste skademekanismen (76 %). Høyenergifall var den dominerende mekanismen i den alkoholrelaterte gruppen (47 %), mens lavenergifall dominerte i den ikke-alkoholrelaterte gruppen (43 %).

Vi undersøkte også utviklingen over tid. Forekomsten økte fra 40 til 81 TBI-tilfeller per 100 000 innbyggere per år. Forekomsten av alkoholrelaterte TBI tredoblet seg i løpet av studieperioden, mens ikke-alkoholrelaterte tilfeller ble doblet.

Når det gjelder behandlingsnivå og liggetid, var det ingen store forskjeller mellom gruppene. Et av de mest interessante funnene var forskjellen i utfall. Den totale 30-dagers mortaliteten var 16 %. Samtidig var 30-dagers mortaliteten dobbelt så høy i den ikke-alkoholrelaterte gruppen sammenlignet med den alkoholrelaterte gruppen (17 % versus 8 %). Likevel var en større andel av dødsfallene i den alkoholrelaterte gruppen direkte forårsaket av hodeskaden (75 % versus 59 %).

Økt forekomst av alkoholrelaterte hodeskader hos eldre
Så langt har vi vist at forekomsten av hodeskader blant eldre øker, særlig de alkoholrelaterte. Menn er overrepresentert i begge gruppene. Den ikke-alkoholrelaterte gruppen har høyere medianalder og høyere mortalitet. Dette fikk oss til å undersøke hvilke faktorer som faktisk er assosiert med dårlig prognose.

Vi utførte derfor en multivariabel logistisk regresjonsanalyse med fokus på alkoholpåvirkning, kjønn, alder og skadealvorlighet. Analysen viste at alkohol i seg selv ikke var en uavhengig risikofaktor for dårlig prognose, mens høy alder, mannlig kjønn og mer alvorlig skade var det. Pasientene i den ikke-alkoholrelaterte gruppen var eldre og hadde derfor høyere mortalitet, hvor de fleste dødsfallene ikke skyldtes direkte hodeskaden. Med andre ord døde flere i denne gruppen, men sannsynligvis som følge av høyere alder og mer underliggende sykdom.

Tallene våre er basert på pasienter som ble innlagt via akuttmottaket. Den reelle forekomsten er sannsynligvis høyere dersom man også inkluderer pasienter som behandles utenfor sykehus, dør prehospitalt eller ikke oppsøker helsehjelp. Andre nasjonale og internasjonale studier viser en tilsvarende økning i alkoholbruk blant eldre og i forekomsten av hodeskader (7-10). Vi fant imidlertid ingen studier som undersøkte sammenhengen mellom alkohol og TBI hos eldre på samme måte som vår studie.

En voksende folkehelseutfordring
Alt i alt viser studien en økende forekomst av traumatiske hodeskader blant eldre, inkludert en betydelig økning i alkoholrelaterte TBI-tilfeller. Triaden aldring, alkoholforbruk og TBI representerer en fremvoksende folkehelseutfordring som krever målrettet innsats og evidensbaserte tiltak for å redusere både den individuelle og samfunnsøkonomiske byrden.

Referanser:

Zhong H, Feng Y, Shen J, Rao T, Dai H, Zhong W, et al. Global Burden of Traumatic Brain Injury in 204 Countries and Territories From 1990 to 2021. American Journal of Preventive Medicine. 2025;68(4):754–63.
Andreassen JS, Thorsen K, Søreide K, Werner D, Weber C. Is there a weekend effect on mortality rate and outcome for moderate and severe traumatic brain injury? A population-based, observational cohort study. Brain and Spine. 2022;2:101699.
Francis JJ, Kashkoush AI, Ho VP, Roach MJ, Kelly ML, Ghneim M, et al. Predictors of withdrawal of life-sustaining therapies in older adults with TBI and a modified frailty index score. Journal of Clinical Neuroscience. 2025;135:111191.
Pillay J, Gaudet LA, Saba S, Vandermeer B, Ashiq AR, Wingert A, et al. Falls prevention interventions for community-dwelling older adults: systematic review and meta-analysis of benefits, harms, and patient values and preferences. Syst Rev. 2024;13(1):289.
Chikritzhs T, Livingston M. Alcohol and the Risk of Injury. Nutrients. 2021;13(8).
Al-Falah MN, Werner DAT, Akre KAT, Thorsen K, Aarsland MA, Kanani A, et al. The increasing burden of alcohol-related traumatic brain injury in older adults – Two decades of population-based data from Southwestern Norway. Brain and Spine. 2026;6:106121.
James SL, Theadom A, Ellenbogen RG, Bannick MS, Montjoy-Venning W, Lucchesi LR, et al. Global, regional, and national burden of traumatic brain injury and spinal cord injury, 1990–2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. The Lancet Neurology. 2019;18(1):56–87.
Sandvik H. Legevaktkonsultasjoner for hodeskader blant eldre. Tidsskrift for den norske legeforening. 2024;144(12).
Bye EK, Moan IS. Trends in older adults’ alcohol use in Norway 1985-2019. Nordisk Alkohol Nark. 2020;37(5):444–58.
Han BH, Moore AA, Sherman S, Keyes KM, Palamar JJ. Demographic trends of binge alcohol use and alcohol use disorders among older adults in the United States, 2005-2014. Drug Alcohol Depend. 2017;170:198–207.

Link til originalartikkel:

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2772529426001979

Figurer

Fig. 1 Antall innlagte TBI-pasienter 60 år og eldre (alle, alkoholrelaterte og ikke-alkoholrelaterte) i Sørvestlandet (Rogaland) mellom 1. januar 2004 og 31. desember 2023.

Gjengitt fra Al-Falah MN, Werner DAT, Akre KAT, Thorsen K, Aarsland MA, Kanani A, et al. The increasing burden of alcohol-related traumatic brain injury in older adults – Two decades of population-based data from Southwestern Norway. Brain and Spine. 2026;6:106121, © Forfatter(ne) 2026, lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License (CC BY 4.0; https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Figurteksten er oversatt til norsk.

Fig. 2 Forekomst (per 100 000 innbyggere) for innlagte pasienter med traumatisk hodeskade (TBI) i alderen 60 år og eldre (alle, alkoholrelaterte og ikke-alkoholrelaterte) i Sørvestlandet (Rogaland) mellom 1. januar 2004 og 31. desember 2023.

Se også tidligere nyhetssaker som berører same tema: