Fra akutt skade til langvarig opioidbruk? Utvikling i opioidutleveringer fra før til etter traumatisk skade i Norge

Skrevet av: Sophia Engel – Lege i Spesialisering del 1 og doktorgradsstudien ved UiO

Medforfattere av studien: Leiv Arne Rosseland, Martijn Smits, Svetlana O. Skurtveit, Jon Michael Gran, Trond Nordseth, Olav Røise, Henrik B. Jacobsen

Opioider ved traumebehandling
Opioider er potente smertestillende legemidler som kan gi vanlige bivirkninger som kvalme, forstoppelse og døsighet, og i høyere doser medføre alvorlige komplikasjoner som respirasjonshemming [1]. Til tross for økende bevissthet om disse risikoene, er opioider nødvendig og anbefalt til pasienter med moderat til alvorlig akutt smerte [2,3]. De aller fleste traumepasienter behandles derfor med opioider på sykehuset, og noen får også resept ved utskrivelse [4]. Dette kan imidlertid føre til et langvarig opioidbruk som generelt sett ikke er anbefalt grunnet fare for tilvenning og avhengighet [2,3].

Hva som regnes som problematisk langvarig opioidbruk avhenger også av kontekst. Langtidsbehandling med opioider er kontroversiell ved kroniske ikke-maligne smerter, men kan være indisert i andre situasjoner, for eksempel ved lindrende behandling, ved uhelbredelig sykdom eller ved legemiddelassistert behandling av opioidavhengighet [2,5,6]. Den medisinske indikasjonen er altså avgjørende for å vurdere om slik behandling er hensiktsmessig.

Formål med studien
Ved å bruke detaljerte definisjoner av kort- og langvarig opioidbruk var målet vårt å undersøke forskjellige mønstre av opioidbruk fra 6 måneder før til 18 måneder etter skaden og å dokumentere medisinske indikasjoner for langvarig opioidbruk i første året etter traumet.

Metoder
I Norge registreres alle skadde personer som blir tatt imot av et traumeteam eller som blir lagt inn på sykehuset med moderate til alvorlige skader i Nasjonalt Traumeregister (NTR). I vår studie koblet vi data om alle pasienter som var 12 år eller eldre og registrert i NTR mellom 2015 og 2018, med data om legemiddelutleveringer fra Reseptregisteret for året før og to år etter skaden.

For å undersøke ulike mønstre i opioidbruk utviklet vi en algoritme som identifiserte alle opioidutleveringer til hver pasient i løpet av studieperioden. Basert på et forhåndsdefinert sett med kriterier ble pasientene deretter, for hver dag i studieperioden, klassifisert i én av fem tilstander: ingen opioidbruk, kortvarig opioidbruk, langvarig opioidbruk, ikke lenger bosatt i Norge eller død.

Videre utnyttet vi at utlevering av opioider med refusjon alltid er koblet til en diagnosekode i Reseptregisteret. Dette gjorde det mulig å identifisere medisinske indikasjoner for langvarig opioidbehandling, inkludert legemiddelassistert behandling ved opioidavhengighet, lindrende behandling ved uhelbredelig sykdom og langvarige smerter som ikke skyldes kreft.

Hva studien fant

Figur 1. Utvikling i opioidbruksmønstre fra før til etter traume
Figuren er gjengitt fra Engel et al. (2025) i henhold til CC BY-lisensen. DOI: 10.1016/j.bja.2025.05.008.

Studiens hovedfunn illustreres i figur 1 [7]. Figuren viser forekomsten av de ulike opioidbruksmønstrene som ble undersøkt, fra 6 måneder før til 18 måneder etter traumet. Hvert kvartal (90 dager) vises som en søyle, der fargene angir andelen pasienter i hver gruppe: beige = ingen opioidbruk, blå = korttidsbruk av opioider og lilla = langtidsbruk av opioider. Strømmene viser overganger mellom kategorier, og bredden er proporsjonal med antall pasienter som beveger seg mellom dem.

Kort oppsummert viser figuren at de fleste norske traumepasienter ikke får utlevert opioider verken før eller etter skaden. Etter skaden økte utleveringene, men siden dette i stor grad gjaldt korttidsbruk av opioider, falt de raskt igjen, med om lag 70% fra første til andre kvartal etter traumet.

Selv om andelen langtidsbrukere av opioider etter traume kan virke liten, fant vi likevel fire viktige ting om denne gruppen:

Omtrent 50% av pasientene som brukte opioider langvarig etter skaden, var ikke langtidsbrukere før skaden. Dette tyder på at traumatiske skader kan føre til nye tilfeller av langvarig opioidbruk.
Omtrent 66% av dem som brukte opioider langvarig etter skaden, hadde allerede brukt opioider før traumet. Dette viser at tidligere opioidbruk kan være en viktig risikofaktor for langvarig bruk etter skade.
De tre opioidene som oftest ble utlevert til langtidsbrukere var oksykodon, kodein og tramadol. Dette viser at langvarig opioidbruk kan oppstå og opprettholdes med både opioider som ofte omtales som «svake» (f.eks. kodein, tramadol) og «sterke» (f.eks. oksykodon), og at en slik inndeling kan gi en falsk følelse av trygghet eller risiko.
Analyse av refusjonskodene viste at langvarige smerter (≥ 3 måneder) er den vanligste årsaken til langvarig opioidbruk etter traume. Bruk av opioider ved slike smerter er imidlertid omstridt.

Implikasjoner for dagens traumebehandling
I tråd med tidligere forskning tyder resultatene våre på at traumatiske skader kan føre til nye tilfeller av langvarig opioidbruk, og at de fleste som bruker opioider langvarig etter en skade, allerede brukte opioider fra før. Funnene våre understreker behovet for rasjonell bruk av opioider i traumebehandling: Den bør ta hensyn til pasientens opioidbruk før skaden, gjelde alle opioider uavhengig av styrke, og alltid baseres på en klar medisinsk indikasjon for forskrivning.

Referanser

Mørland J, Ringsevjen H, Bretteville-Jensen AL. Opioider [Opioids]. In: Store medisinske leksikon [Internet]. 2025 [cited 2026 Mar 29]. Available from: https://sml.snl.no/opioider
The Norwegian Directorate of Health. Opioider [Opioids] [Internet]. Helsedirektoratet. [cited 2024 May 24]. Available from: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/vanedannende-legemidler/opioider
Dowell D, Ragan, Kathleen R., Jones, Christopher M., Baldwin GT, Chou R. CDC Clinical Practice Guideline for Prescribing Opioids for Pain — United States, 2022. MMWR Recomm Rep [Internet]. 2022 [cited 2024 May 24];71. Available from: https://www.cdc.gov/mmwr/volumes/71/rr/rr7103a1.htm
Benns MV, Gaskins JT, Miller KR, Nash NA, Bozeman MC, Pera SJ, et al. Persistent long-term opioid use after trauma: Incidence and risk factors. J Trauma Acute Care Surg. 2024 Feb;96[2]:232.
The Norwegian Directorate of Health. Lindrende behandling i livets sluttfase -Legemiddelbehandling av smerte [Palliative care – Pharmacological treatment of pain] [Internet]. Helsedirektoratet. 2018 [cited 2024 May 24]. Available from: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lindrende-behandling-i-livets-sluttfase/legemiddelbehandling-av-smerte
The Norwegian Directorate of Health. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ved opioidavhengighet [Drug-assisted rehabilitation for opioid dependence] [Internet]. Helsedirektoratet. 2022 [cited 2024 May 24]. Available from: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-ved-opioidavhengighet
Engel S, Rosseland LA, Smits M, Skurtveit SO, Gran JM, Nordseth T, et al. Population-based multistate modelling of peritraumatic opioid use among trauma patients from the Norwegian Trauma Registry. Br J Anaesth. 2025 Aug 1;135[2]:390–400.

Se også tidligere innlegg som berører samme tema: