Skrevet av Guro Bjørke Buljo | Kenneth Thorsen | Thomas Geisner 

KI generert illustrasjon

Traumekriteriene skal fange opp alvorlig skadde pasienter på skadested, og bestemmer hvilke pasienter som trenger å bli tatt imot med traumeteam (1-3). Overtriage er når pasienter som ikke er alvorlig skadet får traumeteam, mens undertriage er når pasienter som er alvorlig skadet ikke får traumeteam (1, 3). Vi ønsker å holde overtriage og undertriage så lav som mulig, med mål om overtriage < 50% og undertriage < 5% i nasjonal traumeplan (2). Flere studier har funnet høy over- og undertriage med tidligere traumekriterier, spesielt for kriterier som omhandler skademekanisme (4-10). Nye nasjonale kriterier kom i 2017, men har siden dette blitt revidert i 2023, og det er planlagt ny revisjon i år. Vi har nylig publisert en studie i Scandinavian Journal of Trauma der vi så på over og undertriage ved Haukeland Universitetssykehus (HUS) (11). Buljo og medarbeidere publiserte en lignende studie fra Stavanger Universitetssykehus (SUS) i 2024 (4). Dette er noen av hovedfunnene fra disse studiene.

Høy overtriage
Siden traumekriteriene på tidspunktet ikke ble registrert i nasjonalt register gikk vi gjennom journalene til 3065 pasienter som var registrert i traumeregisteret til HUS mellom 2017 og 2021 for å finne hvilket traumekriterie som utløste traumemottak. ISS ble hentet fra traumeregisteret. Totalt var det 2508 pasienter som kunne inkluderes i analysen, og total overtriage var på 81,8%. Overtriage i alle kriteriegrupper var også høyere enn målet i nasjonal traumeplan (tabell 1), med aller høyeste overtriage i 3 Skademekanisme på 97,3%. Det var også en stor andel pasienter som ikke hadde noen treff i traumekriteriene, og disse pasientene hadde omtrent samme overtriage som de i 3 Skademekanisme, på 97,6%.

Kilde er evt : Buljo GB, Thorsen K, Geisner T. Evaluation of the trauma criteria from the Norwegian national trauma plan: an observational study from a regional trauma centre. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine. 2026;34:16. https://doi.org/10.1186/s13049-026-01634-0

KI generert bilde

Bilulykker uten andre treff gav stort sett ikke alvorlig skade
Høy energi er vist å kunne forårsake skjulte skader, men i våre tall hadde skademekanisme begrenset prediktiv verdi dersom dette var eneste kriterie, spesielt var dette tydelig for kriterier som omhandlet bilulykker.

Pasienter med ISS >15 som var involvert i bilulykker hadde som regel også treff i høyere kriterier samtidig. En annen forklaring er den økte sikkerheten i moderne kjøretøy (12), i tillegg til kontinuerlig fokus på trafikksikkerhet, inkludert bedre veier, fokus på 0 promille og fartskontroller.

Flere enkeltkriterier presterte dårlig
Vi så også på positiv prediktiv verdi (PPV) for hvert kriterie, som vil si hvor mange av de med treff i kriteriet som faktisk var alvorlig skadet. En del kriterier har veldig få treff, og det er derfor vanskelig å validere disse. Man kan da argumentere for om færre kriterier kunne gjort protokollen enklere. Noen enkeltkriterier presterte dårlig, for eksempel var puls >130 det fysiologiske kriteriet med lavest PPV. Det er få andre land som har hatt puls som kriterie grunnet lav prehospital spesifisitet, og det er ved revisjon i 2023 endret til Shock Index (puls/SBT) over 1 også i norske kriterier.

Undertriage hos eldre pasienter og pasienter med isolert hodeskade
Undertriage så man stort sett hos eldre pasienter, og pasienter med isolert hodeskade, noe som samsvarer med det man fant i studien fra SUS (4) . Eldre pasienter har ofte lavenergiskader, som gjør at de ikke fanges opp av kriterier i 3 Skademekanisme, og de har ofte mindre tydelige fysiologiske endringer, som ikke så lett fanges opp av de fysiologiske kriteriene som krever ganske store avvik fra normal fysiologi før man får treff. Kriteriene fanger heller ikke opp hodeskader med Glasgow Coma Scale (GCS) 14-15 uten skade på kraniet.

Hvordan bedre kriteriene?
De norske traumekriteriene har høy sensitivitet, men lav spesifisitet. En måte å redusere ressursbruken knyttet til overtriage på er å tildele færre ressurser til pasientgruppene som oftest utløser unødvendig traumemottak ved å bruke todelt traumeteam (8, 13, 14). Dette forsøkte man på HUS etter at denne studien ble gjort, med hensikt å redusere undertriage hos eldre pasienter og samtidig bruke ressursene mer målrettet. En annen strategi er å redusere overtriage gjennom endring av kriteriene, for eksempel ved å se på prestasjonen til enkeltkriteriene, og endre disse, som man har gjort med pulskriteriet. En tredje metode er å bruke alternative triageverktøy. Dagens traumekriterier er enten ja eller nei, og basert på faste terskelverdier, mens andre prehospitale og intrahospitale systemer, som NEWS, benytter graderte fysiologiske vurderinger og en poeng-sum. Slike systemer kan gi en mer nyansert vurdering, særlig hos pasienter med avvikende normalfysiologi, som eldre.

Konklusjon
Fra både SUS og HUS ser vi at hverken målene for over eller undertriage nås, og at kriterier i 3 Skademekanisme i høy grad bidrar til overtriage, mens de senker undertriage minimalt. Å lage gode traumekriterier er vanskelig, og man må akseptere en grad av overtriage for å unngå undertriage. For å redusere unødvendig ressursbruk kan man vurdere å tildele kriterier med lav PPV færre ressurser, revisjon av kriterier som presterer dårlig for å unngå unødvendige aktiveringer, og bedre bruk av kriteriene. Våre funn støtter revisjon av enkelte kriterier, særlig de som er knyttet til skademekanisme.

Referanser:

1. Sasser SM, Hunt RC, Faul M, Sugerman D, Pearson WS, Dulski T, et al. Guidelines for field triage of injured patients: recommendations of the National Expert Panel on Field Triage, 2011. MMWR Recomm Rep. 2012;61(RR-1):1–20.
2. Traumatologi NKf. Traumeplan NKT: Nasjonal Kompetansetjeneste for traumatologi; ; 2026 [cited 2026. Available from: https://traumeplan.no/index.php.
3. Champion HR, Copes WS, Sacco WJ, Lawnick MM, Keast SL, Bain LW, Jr., et al. The Major Trauma Outcome Study: establishing national norms for trauma care. J Trauma. 1990;30(11):1356–65.
4. Bjorke G, Dalen I, Thorsen K. Accuracy of the Norwegian trauma protocol. An observational population study from South-Western Norway. Injury. 2025;56(1):112063.
5. Dehli T, Fredriksen K, Osbakk SA, Bartnes K. Evaluation of a university hospital trauma team activation protocol. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2011;19:18.
6. Dehli T, Monsen SA, Fredriksen K, Bartnes K. Evaluation of a trauma team activation protocol revision: a prospective cohort study. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2016;24(1):105.
7. Rehn M, Eken T, Kruger AJ, Steen PA, Skaga NO, Lossius HM. Precision of field triage in patients brought to a trauma centre after introducing trauma team activation guidelines. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2009;17:1.
8. Rehn M, Lossius HM, Tjosevik KE, Vetrhus M, Ostebo O, Eken T, et al. Efficacy of a two-tiered trauma team activation protocol in a Norwegian trauma centre. Br J Surg. 2012;99(2):199–208.
9. Stordahl H, Passas E, Hopland A, Nielsen EW. Nine out of ten trauma calls to a Norwegian hospital are avoidable: a retrospective analysis. BMC Emerg Med. 2015;15(1):1.
10. Vinjevoll OP, Uleberg O, Cole E. Evaluating the ability of a trauma team activation tool to identify severe injury: a multicentre cohort study. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2018;26(1):63.
11. Buljo GB, Thorsen K, Geisner T. Evaluation of the trauma criteria from the Norwegian national trauma plan: an observational study from a regional trauma centre. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2026.
12. Page Y, Cuny S, Hermitte T, Labrousse M. A comprehensive overview of the frequency and the severity of injuries sustained by car occupants and subsequent implications in terms of injury prevention. Ann Adv Automot Med. 2012;56:165–74.
13. Linder F, Holmberg L, Bjorck M, Juhlin C, Thorbjornsen K, Wisinger J, et al. A prospective stepped wedge cohort evaluation of the new national trauma team activation criteria in Sweden – the TRAUMALERT study. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2019;27(1):52.
14. Thorsen K, Narvestad JK, Tjosevik KE, Larsen JW, Soreide K. Changing from a two-tiered to a one-tiered trauma team activation protocol: a before-after observational cohort study investigating the clinical impact of undertriage. Eur J Trauma Emerg Surg. 2022;48(5):3803–11.

Se også tidligere innlegg som berører samme tema:

Følger norske sykehus de nasjonale traumekriteriene?

Fungerer traumekriteriene?