Skrevet av Kenneth Thorsen, Overlege, gastrokirurgisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus,
Førsteamanuensis Universitetet i Bergen, K1
KI generert bilde
Sammendrag
En studie ved Stavanger universitetssjukehus har sett på demografi, behandling og utfall hos pasienter med alvorlige bekkenskader.
Traumatiske skader er en betydelig årsak til sykdom og død globalt. Ifølge Verdens helseorganisasjon dør rundt 4,4 millioner mennesker hvert år som følge av skader. Bekkenbrudd forekommer relativt ofte ved lavenergitraumer hos eldre, men alvorlige bekkenskader – definert som en skade med Injury Severity Score (ISS) over 15 – er mindre vanlige. Disse skadene kan likevel være svært alvorlige fordi de ofte er forbundet med andre skader, utvikling av koagulopati (forstyrrelser i blodets evne til å koagulere), livstruende blødninger og høy dødelighet. Blødningene kan oppstå fra både arterier og vener, samt fra bruddflater i bekkenet og fra større blodårer i bekkenregionen.
Ved pasienter med ustabil sirkulasjon og bekkenblødning er de viktigste behandlingsmetodene balansert resuscitering, ekstraperitoneal bekkenpakking (EPP) og angioembolisering (AE). I de mest kritiske situasjonene kan mer drastiske tiltak, som akutt torakotomi eller REBOA (ballongokklusjon av aorta), være nødvendig for å stabilisere pasienten.
Studien
Denne studien undersøkte demografi, behandling og utfall hos pasienter med alvorlige bekkenskader ved Stavanger universitetssjukehus i perioden 2004–2022. Totalt ble 160 pasienter med bekkenskade og ISS over 15 inkludert fra sykehusets traumeregister. Flertallet av pasientene var menn (72 %), og median alder var rundt 45 år for menn og 52 år for kvinner. Alle skadene skyldtes stump skade. Transportrelaterte ulykker var den vanligste årsaken til skade (59 %), etterfulgt av fall (34 %). Hos pasienter under 60 år var transportulykker vanligst, mens hos eldre var fall like vanlig som transportulykker. De fleste pasientene hadde også andre alvorlige skader (polytraume). Diagnostikken besto hovedsakelig av røntgen og CT-undersøkelse av bekkenet, hvor CT viste patologiske funn hos alle undersøkte pasienter.
Funn
Foto: Unsplash.com
Akutte blødningskontrollerende inngrep ble utført hos omtrent 20 % av pasientene. De vanligste inngrepene var laparotomi, ekstraperitoneal bekkenpakking og angioembolisering. Studien viste at dødeligheten var høyest blant pasientene som fikk bekkenpakking, noe som sannsynligvis skyldtes at disse pasientene hadde mer alvorlige skader enn de andre gruppene.
Studien viste også endringer i behandlingspraksis over tid. Antall akutte kirurgiske inngrep økte i perioden 2009–2014, men gikk tydelig ned i den siste perioden (2015–2022). Samtidig ble både bruken og mengden av krystalloidvæsker redusert betydelig, både før pasienten ankom sykehuset og i akuttmottaket. Dette skyldes økt kunnskap om at store mengder krystalloider kan føre til fortynning av koagulasjonsfaktorer og dermed forverre blødning. Samtidig ble det innført bedre transfusjonsprotokoller og økt fokus på balansert resuscitering av blødende traumepasienter.
Den totale dødeligheten i studien var rundt 22 %, og risikoen for død økte tydelig med alder. Pasienter over 80 år hadde en dødelighet på opptil 67 %. De viktigste faktorene som var assosiert med økt dødelighet var høy skadegrad (ISS), høy alder, lav bevissthetsgrad (GCS), fysiologisk instabilitet og økende grad av andre sykdommer (høy ASA-score).
Konklusjon
Alvorlige bekkenskader er sjeldne, men representerer en pasientgruppe preget av høy skadegrad og risiko for død. Over tid har behandlingsstrategiene endret seg, med mer restriktiv bruk av krystalloidvæsker og bedre transfusjonsprotokoller. Disse endringene kan ha bidratt til redusert behov for akutte kirurgiske inngrep, selv om dødeligheten fortsatt er høy hos de mest alvorlig skadde pasientene.
Studien i sin helhet kan leses her:
