Forekomst og debut av psykiske lidelser blant pasienter innlagt til rehabilitering etter en akutt sykdom eller skade

Foto: Pexels.com

Skrevet av Anja Schanke Sundet og Marianne Løvstad
Senter for forskning og utdanning, Sunnaas sykehus HF
Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, Norge

Bakgrunn: Personer med behov for kompleks rehabilitering etter alvorlig fysisk skade eller sykdom står ofte overfor langvarige fysiske og psykososiale utfordringer. Forekomsten av psykiske lidelser er høy i denne gruppen, men årsaksforholdene er sammensatte og tildels ikke godt nok forstått. Psykiske lidelser, inkludert ruslidelser, øker risikoen for å pådra seg fysiske skader samtidig som traumatiske hendelser i seg selv også kan være utløsende for å få psykiske lidelse.

Mye av den tidligere forskningen har ikke identifisert når de psykiske lidelsene oppstår. Forskerne bak denne studien ønsket derfor å undersøke om de psykiske lidelsene var til stede allerede før skaden eller sykdommen inntraff eller var noe som utviklet seg i etterkant av skaden eller sykdommen.

Artikkelen “Rates and temporal onset of mental health disorders during inpatient rehabilitation after acute physical injury or illness: An observational cohort study” ble publisert i PLOS ONE i desember 2025.

Formål:
Studien hadde som mål å undersøke forekomsten av psykiske lidelser blant pasienter som mottar spesialisert døgnrehabilitering etter fysisk skade eller sykdom, og hvorvidt den psykiske lidelsen oppstod før eller etter skaden elle sykdommen.

Metode:
Studien inkluderte 130 pasienter med ulike diagnoser (ryggmargsskade, ervervet hjerneskade, multitraume m.m.) som var innlagt til spesialisert rehabilitering ved Sunnaas sykehus i perioden 2020–2021. Noen hadde vært utsatt for en traumatisk skade mens andre hadde fått en skade som følge av sykdom. Samtlige pasienter hadde behov for kompleks rehabilitering.

For å kartlegge pasientenes psykiske helse ble det benyttet strukturerte diagnostiske intervjuer (M.I.N.I. Plus), som regnes som en gullstandard for å diagnostisere både livstidshistorie og nåværende psykiske lidelser i henhold til diagnosekriterier I tillegg ble pasientens bruk av rusmidler siste året før skaden eller sykdommen kartlagt. Forskerne hadde tilgang til pasientens medisinske journal under oppholdet. Tidligere psykiske lidelser ble estimert basert på all tilgjengelig informasjon, mens forekomst av aktuelle psykiske lidelser ble diagnostisert under oppholdet. Det ble gjort en grundig differensialdiagnostisk vurdering hvor endelige diagnostisk vurdering ble gjort i en tverrfaglig konsensusgruppe bestående av psykolog, psykiater, spesialsykepleier og lege med spesialisering i fysikalsk medisin og rehabilitering. Alle diagnosen ble stilt i tråd med ICD-10 kriteriene for psykiske lidelser.

Resultater:
Studien avdekket en høy forekomst av psykiske lidelser blant pasienter som mottok kompleks rehabilitering. Omtrent halvparten (49 %) av pasientene hadde hatt en psykisk lidelse i løpet av livet, og 38 % oppfylte kriteriene for en eller flere diagnoser under rehabiliteringsoppholdet. De vanligste diagnosene pasientene hadde under rehabiliteringen var angstlidelser, stemningslidelser og ruslidelser.

Studien viste at de fleste (72 %) som hadde en psykisk lidelse under oppholdet, allerede hadde denne ved skadetidspunktet. Blant dem som utviklet en psykisk lidelse etter skaden eller sykdommen, var det bare 5 % som ikke hadde noen tidligere historie med psykiske lidelse. Videre viste studien at forekomst av selvmordstanker under oppholdet var høy (18%) og over fire ganger høyere enn i normalbefolkningen. Det var også en sterk sammenheng mellom psykiske lidelser og selvmordstanker.

Diskusjon:
Resultatene viser en sterk sammenheng mellom tidligere og aktuell psykisk helse blant personer som mottar kompleks rehabilitering. Dette er et viktig funn fordi det utfordrer antagelsen om at psykiske lidelser i subakutt fase nødvendigvis er et resultat av den somatiske tilstanden. Ved å ignorere pasientens psykiske forhistorie, og ikke minst psykisk helse på sykdoms eller skadetidspunkter kan vi misforstå årsakssammenhengene og overse personer med sårbarhet for å utvikle psykiske helseplager etter skade. Den høye forekomsten av selvmordstanker understreker behovet for en proaktiv tilnærming til selvmordsforebygging i denne gruppen, spesielt i den sårbare fasen rundt utskrivelse.

Det faktum at svært få utviklet sin første psykiske lidelse etter skade og sykdom tyder også på en betydelig grad av resiliens hos mange pasienter, særlig hos de som hadde god psykisk helse i forkant.

Forskergruppen bak denne artikkelen har også utforsket på hvilken måte psykiske helseplager påvirker selve rehabiliteringsprosessen, og hvordan den psykiske helsen utviklet seg de første 2-3 årene etter utskrivelse fra Sunnaas sykehus. Dette vil det publiseres på i nær fremtid.

Se ellers tidligere nyhetssaker som berører samme tema: