Trapper kan være farligere enn du tror — særlig etter noen glass

Skrevet av Cathrine Tverdal, PhD, Oslo universitetssykehus

Foto: Pexels.com

Fall er den vanligste årsaken til traumatisk hodeskade i høyinntektsland, og antallet forventes å øke i takt med en aldrende befolkning. Vi har sammenlignet to av de vanligste typene fall som fører til hodeskade: fall i trapp og fall fra egen høyde.

Om studien
Vi gjennomgikk data fra Oslo TBI-register – Nevrokirurgi (OTBIR-N), et internt kvalitetsregister som registrerer pasienter innlagt ved Oslo universitetssykehus med traumatisk hodeskade bekreftet på CT (påvist blødning inne i hodet og/eller skallebrudd). Fra før vet vi at omtrent 55 % av skadene som registreres i OTBIR-N skyldes et fall. I perioden mellom 2015 og 2022 ble det registrert 2017 fallskader, og i denne studien så vi nærmere på de voksne pasientene som hadde falt i trapp eller fra egen høyde. Totalt 1 432 pasienter ble inkludert, hvorav 470 hadde falt i trapp og 962 hadde falt fra egen høyde. Median alder var 71 år. Andelen menn var 57 % — noe lavere enn hva studier om hodeskader vanligvis rapporterer.

Forskjeller mellom gruppene
Vi så tydelige forskjeller mellom de to gruppene. Pasienter som falt i trapp, var yngre og friskere enn de som falt fra egen høyde, med en median alder på 66 år. Hele 89 % av dem bodde selvstendig hjemme før skaden, og de brukte i langt mindre grad blodfortynnende medisiner enn dem som falt fra egen høyde (13 % mot 27 %). Pasienter som falt fra egen høyde, var i snitt 73 år, og over en tredjedel (32 %) var 80 år eller eldre.

Fall i trapp skjedde hyppigst om kvelden og natten og særlig i helger. I sterk kontrast til fall fra egen høyde, var hele 58 % av fallene i trapp knyttet til alkoholpåvirkning, mot 22 % i den andre gruppen. Alkoholrelaterte fallulykker var mest vanlig blant dem under 50 år, men i absolutte tall var det flest i aldersgruppen 60–69 år.

Alvorligere hodeskader ved fall i trapp

KI generert bilde

Fall i trapp resulterte i mer alvorlige hodeskader. Over halvparten (53 %) ble vurdert å ha moderat eller alvorlig hodeskade ved innleggelse, sammenlignet med 31 % av dem som hadde falt fra egen høyde. Nesten halvparten (49 %) av dem som falt i trapp, hadde i tillegg skader på andre deler av kroppen. De trengte oftere intensivbehandling (70 % mot 51 %) og nevroprotektiv behandling med overvåking av trykket inne i hodet (21 % mot 9 %).

Konsekvenser seks måneder etter skaden
Resultatene seks måneder etter skaden viste at begge falltypene kan ha alvorlige konsekvenser.
Omtrent 37 % av pasientene som falt i trapp og 42 % av dem som falt fra egen høyde, hadde enten alvorlig funksjonssvikt eller hadde avgått med døden. Dødeligheten ved seks måneder var 18 % for dem som falt i trapp og 24 % for dem som falt fra egen høyde.

Forebygging er mulig
Et av de viktigste funnene i studien er den sterke koblingen mellom alkohol og fall i trapp som fører til alvorlig hodeskade. Traumer er gjerne assosiert med risikoaktiviteter, og dette er nok en kombinasjon mange ikke oppfatter som farlig. En middelaldrende person som har tatt seg noen glass hjemme en lørdagskveld og skal gå i trappen, tenker nok sjelden på dette som risikofylt. Forskning viser at eldre og middelaldrende ofte oppfatter seg selv som ansvarlige drikkere, noe som kan gjøre dem mindre bevisste på risikoen alkohol medfører for balanse og reaksjonsevne.

Det betyr at mange av denne typen fall er mulig å forebygge. Fysiske tiltak som universell utforming i og utenfor hjemmet — som gode rekkverk, god belysning og sklisikre overflater — kan bidra til å redusere risikoen. Men kanskje like viktig er økt bevissthet i befolkningen om risikoen alkoholinntak medfører.

Referanse: Tverdal C, et al. Comparison of traumatic brain injury resulting from stair-related falls to falls from standing height — a neurotrauma center cohort. Front. Neurol. 2025; 16:1599229. doi: 10.3389/fneur.2025.1599229

Claude.ai Sonnet 4.6 er benyttet i utarbeidelsen av sammendraget

Se tidligere nyhetssaker som berører samme tema:

Lavenergi fallskader hos eldre traumepasienter ved Stavanger Universitetssjukehus

Risiko for epilepsi etter traumatisk hjerneskade

Posttraumatisk forvirringstilstand etter moderat og alvorlig traumatisk hjerneskade – et delirium hos sårbare individer eller en forventet klinisk fase hos de fleste pasienter?