Hva skjer hvis man hever inklusjonskriteriene i Nasjonalt traumeregister fra NISS > 12 til NISS ≥ 16?

Illustrasjon: Vetle Mørland

Skrevet av: Synne Nordberg – Universitetet i Oslo, Clemens Weber – Stavanger Universitetssjukehus, Torgeir Bruun Wyller – Oslo Universitetssykehus og Universitet i Oslo, Kjetil Tengesdal Holm – Oslo Universitetssykehus, Olav Røise -Nasjonalt traumeregister, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo

Bakgrunn og metode:
Pasienter som innlegges etter skader skal registreres i Nasjonalt traumeregister (NTR) hvis de tas mot med traumeteam, ELLER hvis de senere viser seg å ha skader med alvorlighetsgrad (NISS) over 12. Dette gjelder en del pasienter. Hovedmålet med denne studien var å undersøke undergruppen av pasienter med skår 13 eller 14 på New Injury Severity Score (NISS) og som ikke ble innlagt med traumeteamaktivering (TTA). Vi ville også se hvilke spesifikke pasientgrupper som kan bli oversett hvis man endrer grensen for hvem som skal registreres, og vurdere mulig risiko knyttet til dette.

Vi så på data fra NTR i perioden fra 1. januar 2017 til og med 31. desember 2021 og undersøkte tre grupper:

Gruppe 1: Pasienter med NISS 13 og 14 som IKKE fikk TTA

Gruppe 2: Pasienter med NISS 13 og 14 som FIKK TTA

Gruppe 3: Resterende pasienter som oppfyller inklusjonskriteriene.

Figur 1: Flytskjema som viser gruppene av pasienter som inngikk i studien.

Resultater:
I alt 2151 pasienter hadde en NISS-skår på 13 og 14 i perioden. Av disse ble 37,9 % (n=815) ikke mottatt av traumeteam (Gruppe 1). I denne gruppen var det stort sett pasienter i aldersgruppen 80-94 år, og flertallet av dem var kvinner. De adskilte seg dermed tydelig fra de to andre gruppene med NISS 13 og 14 møtt med TTA (Gruppe 2) og de 42050 pasientene (Gruppe 3), som begge var betydelig yngre.

Figur 2: Fra venstre: Alders- og kjønnsfordeling gruppe 1, gruppe 2 og gruppe 3. Gruppe 1 har betydelig overvekt av eldre kvinnelige pasienter over 80 år.

Gruppe 1: Pasienter med NISS 13 og 14 ikke mottatt med traumeteam.

Gruppe 2: Pasienter med NISS 13 og 14 mottatt med traumeteam.

Gruppe 3: Alle pasienter som oppfylte inklusjonskriteriene i denne perioden, unntatt gruppe 1 og 2.

Gruppe 1 skilte seg markant fra gruppe 2 og 3 ved at pasientene hadde vesentlig høyere forekomst av lavenergifall som skademekanisme (73,0 %). Det ble også observert en betydelig forskjell i skademekanisme mellom kjønnene i gruppe 1 (se figur 3). En annen fremtredende forskjell var at skader i underekstremitetene dominerte (61,1 %), spesielt brudd i øvre lårende (46,7 % av alle skader i underekstremitetene for gruppen), fulgt av skader i thoraks (27,3 %), hvor majoriteten var ukompliserte ribbensbrudd (90.1%).

Figur 3: Oversikt over skademekanismer hos mannlige og kvinnelige pasienter i studiegruppene.

Gruppe 1: Pasienter med NISS 13 og 14 ikke mottatt med traumeteam.

Gruppe 2: Pasienter med NISS 13 og 14 mottatt med traumeteam.

Gruppe 3: Alle pasienter som oppfylte inklusjonskriteriene i denne perioden, unntatt gruppe 1 og 2.

Tjueåtte pasienter (5,4 %) i gruppe 1 ble overført til sykehus med høyere behandlingsnivå. Av de 28 overførte pasientene, hadde 23 (82,2 %) hodeskader, og 20 (71,4 %) ryggskader. Tre av pasientene (11,1 %) døde. Denne andelen døde alle på grunn av lavenergifall, samtlige av disse var over 70 år gamle og majoriteten hadde en ASA score på 3.

Hos pasientene med NISS 13 og 14 som ikke fikk TTA (Gruppe 1) ble det utført et markant færre medisinske intervensjoner sammenliknet med de som ble møtt med TTA (Gruppe 2) og totalpopulasjonen (Gruppe 3). Ingen av pasientene i gruppe 1 fikk utført intubasjon eller innleggelse av thoraksdren prehospitalt. Ingen av dem ble heller intubert i akuttmottaket, mens 2,7 % av dem fikk innlagt thoraksdren der.

Tredve dagers mortalitet i gruppe 1 var på 5,4 % (44 dødsfall) med gjennomsnittlig alder 86,3 år. Yngste pasient var 64 år. En betydelig andel, 65,9 %, ble kategorisert som ukjent dødsårsak. Videre hadde 34,0 % av de døde en estimert ASA-skår på tre eller høyere før ulykken og ingen av pasientene hadde en GCS mellom 3 og 8. Pasientene med brudd i øvre lårende hadde en mortalitetsrate på 6,1%, lavere enn mortaliteten for den samme gruppen pasienter som registreres i Nasjonalt Hoftebruddsregister.

Konklusjon:
Våre funn viser at det å heve inklusjonskriteriene til traumeregisteret fra > 12 til ≥ 16, vil føre til eksklusjon av en pasientgruppe hovedsakelig bestående av eldre kvinner med lav energi fall som viktigste skademekanisme. Disse pasientene pådro seg oftest skader i underekstremitetene, særlig brudd i proksimal del av lårbeinet, og registreres derfor også i Nasjonalt Hoftebruddregister. En betydelig andel har ukompliserte ribbensbrudd som alvorligste skade og behandles derfor primært med smertelindring. Til sammenlikning med gruppe 2 og gruppe 3, gjennomgikk gruppe 1 færre intervensjoner, hadde en høyere ASA skår før skade og hadde en tredvedagers mortalitet på 5,4 %. Selv om disse skadene skyldes mindre kraftfulle mekanismer, kan det tenkes at fysiologisk skrøpelighet og komorbiditet kan være medvirkende til betydelig sykelighet og dødelighet. Det er derfor rimelig å anta at mange av pasientene i gruppe 1 kan ha dødd av andre årsaker enn det akutte traumet de kom inn med.

Den relativt lave andelen pasienter som trengte innleggelse på intensivavdelingen (9,5 %), sammenlignet med gruppe 2 (39,6 %) og gruppe 3 (35,0 %), underbygger ytterligere hypotesen om at gruppe 1 består av pasienter med mindre alvorlige skader enn sammenligningsgruppene.

Noen av mennene i samme skadegruppe har skademekanismer som normalt skulle ha utløst TTA, som indikerer risiko for feiltriagering ved visse skadetilfeller. Dette betyr at en heving av inklusjonskriteriene kan føre til at viktig informasjon om mulige svakheter i traumeteamtriageringen går tapt. Et viktig argument for å videreføre registreringen er at årlig evaluering av de 200 tilfellene muliggjør tilbakemelding til sykehusene om tilfeller der pasientene mulig ikke er korrekt triagert. Dette vil bidra til både en høyere bevissthet rundt utløsing av traumealarm og på sikt bedre kvalitet i triageringen.

Se også relevante linker og tidligere nyhetssaker som berører samme tema: