Sykkelhjelm beskytter hodet, men ikke alltid ansiktet — funn fra OUS-traumeregisteret

Skrevet av: Mats Døving (Kjeve-/ansiktskirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål), Pål Galteland (Kjeve-/ansiktskirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål) og Jon Ramm-Pettersen (Nevrokirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål og Universitetet i Oslo).

Foto: Pixabay.com

Studien
Denne studien undersøkte 1543 sykkelulykker som ble registrert i Traumeregisteret ved Oslo universitetssykehus fra 2005 til 2016.
Formålet var å kartlegge forekomst og fordeling av bløtvevsskader i skalpen og i ansiktet hos de skadde syklistene. I tillegg ønsket vi å undersøke hvordan bruk av hjelm henger sammen med disse skadene og med ansiktsbrudd.
Bløtvevsskader i ansikt og skalp er klinisk viktige fordi de kan indikere dypere skader (brudd, nerve- eller øyeskader), samt gi funksjonelle og kosmetiske følger. Tidligere studier fra forskningsgruppen vår har vist en sammenheng mellom bruk av sykkelhjelm og økt forekomst av skader i nedre del av ansiktet (1-3).

Forekomst og mønster
Av 1543 syklister hadde 646 (42%) bløtvevsskader i ansikt eller skalp. Skader i skalp forekom hos 19% av de skadde syklistene, 56% hadde skade i øvre tredjedel av ansiktet (panne, tinning), 69% i midtansiktet (nese/øyne/overleppe) og 32% i nedre tredjedel (kjeve/hake).
Det var sterke sammenhenger mellom hvor det var bløtvevsskade og hvilke brudd som fulgte: for eksempel var bløtvevsskader i nederste del av ansiktet sterkt knyttet til kjevebrudd, mens bløtvevsskader i midtansiktet ofte hang sammen med brudd i nesen.

Hvordan påvirker hjelm risikoen?

Foto: Unsplash.com

Blant syklistene med bløtvevsskader brukte 38% hjelm, 47% brukte ikke og hos 15% var hjelmstatus ukjent).
Generelt reduserte hjelmbruk sannsynligheten for bløtvevsskader i ansikt og skalp med omtrent 50% (justert for alder og kjønn). Effekten var imidlertid ulik mellom ansiktsregionene:

- Skalpen: Stor beskyttelse — sannsynligheten var betydelig lavere for de som brukte hjelm (justert OR 0.17).
- Øvre tredjedel av ansiktet (panne/tinning): Også tydelig beskyttelse (justert OR 0.41).
- Midtansiktet: Ingen klar beskyttende effekt funnet (justert OR 0.97).
- Nedre tredjedel (kjeve/hake): Hjelmbruk var knyttet til økt sannsynlighet for skade — omtrent 1,5 ganger høyere odds for bløtvevsskade blant hjelmbrukere (justert OR 1.48).

Funnene fra studien tyder på at sykkelhjelm beskytter hodet og øvre deler av ansiktet ved å dempe støt og skjerme mot direkte kontakt med bakken eller gjenstander. Dette forklarer den sterke beskyttelsen for skalp og panne. Vanlige sykkelhjelmer dekker imidlertid ikke resten av ansiktet, så disse områdene er fortsatt ubeskyttet.

At hjelmbrukere har økt risiko for skader i underansiktet kan ha flere forklaringer. En av hypotesene er at syklister som bruker hjelm kan få sekundære skader i ubeskyttede deler av ansiktet etter et første støt mot den fremre delen av hjelmen. Deretter blir resten av ansiktet slått mot bakken eller andre gjenstander i en bevegelse som gjør at underansiktet blir rammet. En annen forklaring kan være at syklister som bruker hjelm beter seg annerledes i trafikken (f.eks. høyere fart, andre aktivitetsmønstre).

Hva betyr dette for anbefalinger om hjelm?
Samlet sett viser studien at hjelm gir betydelig beskyttelse mot bløtvevsskader i skalp og øvre ansikt — dette er i tråd med tidligere forskning som finner at hjelm reduserer risikoen for alvorlige hodeskader med omtrent 50–70% (4, 5). Den økte risikoen for skader i underansiktet betyr ikke at hjelmer er «dårlige» — fordelene for hode og øvre ansikt er klare og viktige. Men funnet peker på en svakhet ved konvensjonelle sykkelhjelmer: de beskytter ikke nedre del av ansiktet.

For personer som ønsker ekstra ansiktsbeskyttelse (f.eks. stisykling eller annen terrengsykling i høy fart), kan alternative hjelmdesign som integrert hakebeskyttelse eller helhjemløsninger vurderes. Imidlertid er det fortsatt begrenset klinisk evidens for at slike design reduserer ansiktsskader hos syklister — studier fra motorsykkel viser blandede resultater. Ny teknologi som airbag-hjelmer kan vise seg lovende, men kunnskapsgrunnlaget er foreløpig begrenset.

Begrensninger i studien
Data kommer fra et traumesenter — det betyr at lettere skader som ble behandlet i fastlege eller på legevakt ikke er inkludert. Resultatene gjelder derfor først og fremst mer alvorlige skader.
Hjelmstatus var ukjent i en andel pasienter, og det er gjort retrospektiv journalgjennomgang for detaljene om ansiktsskader. Disse forholdene kan gi skjevheter. I tillegg kan ikke observasjonsstudier bevise årsakssammenhenger, og det kan være andre forskjeller mellom hjelmbrukere og ikke-brukere som påvirker resultatene.

Praktiske råd basert på samlet kunnskap

Bruk sykkelhjelm — den gir klar og betydelig beskyttelse mot hodeskader og mot bløtvevsskader i skalp og øvre del av ansiktet.
For aktiviteter med høy risiko (f.eks. downhill, stisykling) vurder hjelmer med bedre ansiktsbeskyttelse eller full-face-hjelm, men evidensen er fortsatt er begrenset.
Forebygging handler også om andre tiltak: Sykkelvennlig infrastruktur, synlighet (lys/refleks), trygg fart og opplæring reduserer risikoen for ulykker og alvorlige skader.

Konklusjon
Studien viser at bløtvevsskader i ansikt og skalp er vanlige ved alvorlige sykkelulykker. Funnene tyder på at sykkelhjelm gir en beskyttelse mot skader i skalp og øvre del av ansiktet, men at de ikke beskytter nedre del av ansiktet — der antyder studien økt risiko for skade (6). På det nåværende kunnskapsgrunnlaget veier fordelene ved hjelmbruk tungt. Samtidig peker funnene på behovet for forbedret hjelmdesign og mer forskning på hvordan man best kan beskytte hele ansiktet uten å gå på kompromiss med komfort og brukervennlighet.

Foto: Unsplash.com

Referanser

Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema: