Forbedringsområder i helseberedskapen for norske traumesykehus

Skrevet av Kristina Stølen Ugelvik, kirurg Voss sykehus, ph.d.

Bilde fra surge capacity test ved Voss sykehus. Copyright Voss sykehus

Masseskadehendelser og katastrofer kan inntreffe brått og uventet. Med dagens geopolitiske situasjon og klimaendringer som bakteppe bør helseberedskap være på agendaen både blant akuttsykehus med traumefunksjon og på de norske traumesentrene. Målet med studien var å undersøke helseberedskapen for masseskadehendelser og katastrofer i norske sykehus.

A national study of in-hospital preparedness for Mass Casualty Incidents and disasters https://link.springer.com/article/10.1007/s00068-024-02685-7

Metode

Alle norske traumesykehus (4 traumesentre og 34 akuttsykehus med traumefunksjon) ble inkludert i en tverrsnittsundersøkelse om beredskapen for å håndtere masseskader og katastrofer. Hvert sykehus ble bedt om å stille med respondenter fra tre definerte roller for å få en bred oversikt over beredskapsarbeidet som utføres. Organisering ved masseskadehendelse, beredskapsutdanning og kursing, beredskapsplaner, evaluering, surge capacity (maksimal kapasitet), triage (prioritering av skadde) samt beredskapslager var områder som ble kartlagt gjennom et web-basert spørreskjema.

Bilde fra surge capacity test ved Voss sykehus. Copyright Voss sykehus

Resultater

Studien fikk høy svarprosent på 87 % og inkluderte svar fra 92 % av de norske traumesykehusene. Studien avdekket flere forbedringsområder i katastrofeberedskapen og viste at det var stor variasjon i beredskapsarbeidet.

Beredskapsansvarlig funksjon eller rolle ved sykehuset ble rapportert av 80 %, men kun 15 % av disse hadde formell beredskapsutdannelse og 26 % trening eller kursing i beredskap. Av de beredskapsansvarlige var det 53 % som hadde avsatt tid til å utføre beredskapsarbeid. Over halvparten av traumesykehusene hadde en beredskapsansvarlig lege, men også her avdekket studien store mangler i formell utdanning samt kursing og trening i katastrofemedisin eller beredskapsarbeid. Kun 35 % rapporterte at samtlige traumeteamledere ved sykehuset oppfylte krav i henhold til nasjonal traumeplan.

Videre svarte 90 % at sykehuset hadde en overordnet beredskapsplan. Studien avdekket manglende standardisering i arbeidsmetode under beredskapshendelser og trening i stabsmetodikk for medlemmer av sykehusets beredskapsledelse. Det var ingen konsensus om triageringsmetode ved masseskadehendelser i norske sykehus.

Betydelig variasjon knyttet til beredskapsplaner, beredskapsøvelser og evalueringsrutiner etter øvelser og ekte hendelser ble identifisert. Beredskapslager for masseskadehendelse og katastrofe ble rapportert av 58 %, men med varierende og dels manglende rutiner for påfyll av utstyr.

Kun 17 % av norske traumesykehus hadde gjort beregninger av surge capacity de siste 5 år (sykehusets maksimale kapasitet ved en større hendelse med mange skadde og hvilke faktorer som er kapasitetsbegrensende).

Oppsummering

Til tross for en veletablert spesialisthelsetjeneste og et definert nasjonalt traumesystem er det avdekket flere forbedringsområder i helseberedskapen for håndtering av masseskadehendelser og katastrofer ved norske traumesykehus. De identifiserte manglene burde ideelt etterfølges med forbedringstiltak. Etablering av nasjonale standarder og minimumskrav i helseberedskapsarbeidet kan veilede sykehusene og redusere variasjon i fokus og kompetanse. De store variasjonene som påvises understreker viktighet av monitoreringsrutiner. Dagens tillitsbasert tilnærming hvor ansvaret for helseberedskapsarbeidet i stor grad er overlatt til det enkelte sykehus uten overvåkning og kvalitetssikring, synes ikke tilstrekkelig.

Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema: