KI generert bilde
Skrevet av Emilie I. Howe og Nada Andelic
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo Universitetssykehus
CHARM, HELSAM, Universitetet i Oslo
Bakgrunn
Fysiske traumatiske skader kan føre til sammensatte funksjonsnedsettelser og redusert deltakelse i hverdagsliv, familieliv og arbeidsliv, noe som krever både kortsiktig og langvarig rehabilitering. Studier viser at tidlig oppstart av intensiv rehabilitering gir bedre pasientutfall og er kostnadseffektivt. Likevel er udekkede behov for helse- og rehabiliteringstjenester fortsatt vanlig. En fersk kohortstudie fra Norge fant at omtrent 50 % av personer hadde udekkede behov for kommunal rehabilitering seks til tolv måneder etter moderat til alvorlig traumatisk skade. Det finnes imidlertid få kvalitative studier på dette området.
Artikkelen “What standard should we set?”: A qualitative study of rehabilitation professionals’ perspectives on rehabilitation needs after traumatic injuries ble nylig publisert i Journal of Rehabilitation Medicine. https://medicaljournalssweden.se/jrm/article/view/44087
Formål
Denne kvalitative studien hadde som mål å utforske helsepersonells perspektiver på normative rehabiliteringsbehov hos personer med fysiske traumatiske skader, og hvordan gapet mellom dekkede og udekkede behov kan reduseres. Normative behov ble definert som behov for rehabilitering basert på faglig vurdering i tråd med eksisterende retningslinjer.
Metode
Fire semistrukturerte fokusgruppeintervjuer med totalt 18 rehabiliteringsfagfolk fra Nord- og Sør-Øst-Norge ble gjennomført. Deltakerne ble intervjuet om hvilke rehabiliteringstjenester de mente pasientene trengte, og om dagens tjenester samsvarer med disse behovene. Deltakerne representerte både spesialist- og kommunale rehabiliteringstjenester, men gap mellom rehabiliteringsbehov og tjenestetilbud, samt forslag til forbedringer, ble hovedsakelig identifisert i de kommunale tjenestene.
Resultater
Udekkede behov gjaldt særlig for kognitiv rehabilitering og psykisk helsehjelp, samt økonomisk støtte i forløpet etter skaden. Deltakerne reflekterte også over årsaker til manglende samsvar mellom behov og tjenester og hvordan tjenestene kan forbedres. De fremhevet behovet for å styrke rehabiliteringstilbudet etter utskrivelse fra sykehus. Begrensede ressurser, mangel på opplæring og kompetansestandarder, samt svak organisering ble nevnt som årsaker til udekkede behov. Foreslåtte forbedringer inkluderte tidlig kartlegging av pasientenes behov, styrket samarbeid mellom spesialist- og kommunale tjenester, samt økt søkelys på rehabilitering i utdanningsprogrammer for fremtidige fagfolk.
Diskusjon
Studieresultatene gjenspeiler internasjonalt anerkjente gap og anbefalinger for forbedring av rehabilitering. Et initiativ fra Verdens helseorganisasjon, Rehabilitation 2030, retningslinjer fra NICE (National Institute for Health and Care Excellence) og anbefalinger fra European Society for Trauma and Emergency Surgery (ESTES) understreker behovet for bedre planlegging på systemnivå, tverrfaglig koordinering og kontinuitet i rehabiliteringen. Vedvarende barrierer som utilstrekkelig organisering, dårlig koordinering mellom tjenestenivåene, begrensede ressurser og varierende kompetanse i arbeidsstyrken fortsetter å hindre rehabilitering av høy kvalitet, noe som understreker behovet for sterkere politisk forpliktelse og praktisk implementering.
Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema:
