El-sparkesykler forårsaker traumemottak mer enn annenhver dag. Sykehusene har ulik praksis for behandling av traumepasienter. Kvalitetsindikatorene må revideres. Dette er noen av konklusjonene fra Nasjonalt traumeregisters årsrapport for 2024, som nylig er publisert.
Skrevet av Torstein Schrøder-Aasen og Veslemøy Nordset
I 2024 ble det registrert 9.714 pasienter i Nasjonalt traumeregister, og her registreres alle pasienter som kommer til akuttsykehus med traumefunksjon eller traumesentre med mistenkt alvorlig skade. Det er derfor et godt bilde av status for traumebehandlingen i Norge som helhet. Ikke alt er nytt. Menn utgjør fortsatt 2/3 av pasientene, og ungdom i alderen 15-19 år er fortsatt tydelig overrepresentert. Det var 36 skuddskader og nesten 400 stikkskader, omtrent som årene før. Men hva er nytt eller verdt å trekke fram?
Alvorlige sparkesykkelulykker annenhver dag
Ulykker med el-sparkesykler øker, og et antall på 217 alvorlige eller mistenkt alvorlige ulykker er hittil høyeste måling. Dette tilsvarer i gjennomsnitt mer enn annenhver dag.
Tallene inkluderer både skader på sparkesyklist og fotgjengere påkjørt av sparkesykkel, og skadene er hyppigst i tenårene og i 30-årene.
Av sparkesykkel-ulykkene var det 31 personer som viste seg å være veldig alvorlig eller kritisk skadd (ISS >15), og med dødsfall i flere av tilfellene. Statistikken viser at el-sparkesykler ikke bare gir lette skader, men også gir et tydelig bidrag i ulykker med alvorlige skader.
Det var skadelegevakten i Oslo og traumesenteret på OUS Ullevål som først gjorde offentligheten oppmerksom på problemet, og skademekanismen er nå med i Nasjonalt traumeregister.
Ulik praksis mellom sykehus
Årsrapporten trekker fram at det er en ulik praksis mellom hvordan sykehusene behandler sine traumepasienter. En felles plattform basert på ATLS-prinsipper og med regionale og nasjonale fagmøter er viktige for å gjøre den første traumebehandlingen så lik som mulig uavhengig av hvor du bor i landet. Registeret overvåker blant annet bruk av bildediagnostikk og CT, og ideelt sett burde terskelen for CT være relativt lik.
Hos pasienter som får påvist små og mindre farlige skader (ISS<4) ser vi f.eks. at Bærum sykehus i fjor tok CT hos over 87%, mens Førde sykehus tok CT hos 58%. Forskjellene er statistisk signifikante. Selv mellom AHUS Nordbyhagen og AHUS Kongsvinger er det statistisk signifikant ulikhet i CT-andel, selv om helseforetaket er det samme. Det er vanskelig å forklare forskjellene som annet enn uønsket variasjon.
Oppfølging etter traumer
Innføring av pasientrapporterte utfallsmål (PROM) i registeret har gitt muligheter til å få informasjon fra pasientene i etterkant av traumehendelsene. I årsrapporten for 2023 ble det avdekket at en del av de uskadde pasientene ikke hadde kommet tilbake til jobb ett år etter hendelsen. Dette resultatet vedvarer også i 2024, hvor 14% av pasientene ikke er tilbake i jobb etter et år, selv når det ikke påvises skader.
Kvalitetsindikatorer
Traumeregisteret har i dag 17 kvalitetsindikatorer, hvor oppnåelse presenteres i årsrapporten. For eksempel måles andel pasienter med lav bevissthet og alvorlig skade (GCS<9 og ISS>15) som intuberes i akuttmottak. Hammerfest hadde en økning fra 0% året før til 100% i fjor. Sykehuset på Voss hadde en motsatt utvikling, fra 100% til 0% på samme tid. Tallene høres oppsiktsvekkende ut, men forklaringen for sykehusene er at de begge årene hadde kun én pasient årlig i denne pasientgruppen. I slike tilfeller blir det vanskelig å måle kvalitet på årsbasis.
Kvalitetsindikatorer bør revideres jevnlig slik at de oppleves relevante, nyttige, målbare, og gir brukbare resultater. Årsrapporten viser at ikke alle indikatorene fungerer like godt, registeret inviterer alle fagmiljøene til å bidra til en neste revisjon av kvalitetsindikatorene, ved å delta på nettverksmøtet i Tromsø 11.-12.11.25 eller sende forslag til oss på epostadressen post@traumatologi.no.
