Skrevet av Sigurd Eid Jacobsen, forsker II ved NOVA, seksjon for helse- og velferdsforskning

Foto: Unsplash.com

Unge mellom 16 og 24 år er overrepresentert i trafikkulykkesstatistikken, både som hardt skadde og omkomne. Som en del av arbeidet med nullvisjonen har jeg på oppdrag av Statens Vegvesen gjort en gjennomgang av ny forskning på unge sin trafikkatferd og ungdomskultur mer generelt. I dette innlegg presenter jeg noen hovedfunn fra rapporten.

Kjøring i ungdomstida

Et sentralt poeng i rapporten er at for unge er bil og moped mer enn bare framkomstmidler – de er symboler på frihet, voksenhet og identitet. Å få førerkort og kjøre aleine markerer en viktig overgang til voksenlivet. Ungdomstida handler om løsrivelse fra foreldre og familie, og det å kunne kjøre bil eller moped gir en følelse av sjølstendighet. Du kan plutselig reise hvor du vil, når du vil, uten å være avhengig av foreldre eller kollektivtransport. Dette gjelder særlig unge på bygda der avstandene er større og kollektivtilbudet dårlige. For mange unge, særlig gutter, er bilen også en viktig del av identiteten. Valg av bil kan være en måte å uttrykke seg på, og for ungdom i rånemiljøer eller andre kjøremiljøer er bilen ofte et sosialt samlingspunkt.

Samtidig skjer det ei drastisk økning i risikoen for å bli involvert i alvorlige trafikkulykker i ungdomsåra. Hovedforklaringa er at unge i større grad enn andre sjåfører overvurderer egne ferdigheter, samtidig som de undervurderer farlige situasjoner. Andre forklaringer handler videre om kognitive faktorer som risikoforståelse og håndtering av distraksjoner og om sosiale faktorer som normer og sosial påvirkning fra jevnaldrende og foreldre. Unge har også betydelig mindre erfaring enn eldre sjåfører.

Stor nedgang i antall ulykker

Fra 2014 til og med 2023 har 199 personer mellom 16 og 24 år blitt drept i trafikkulykker i Norge. I tiårsperioden før dette, mellom 2004 og 2013, var antall drepte 493. Historisk har det siden 1990-tallet vært en formidabel nedgang i antall drepte i trafikken. Det er viktig å huske på at mye ser ut til å gå i riktig retning.

Denne positive utviklingen kan delvis forklares med bedre veier og tryggere biler. Men som ungdomsforsker er det også naturlig å se dette i sammenheng med det som ofte omtales som «skikkelighetstrenden» blant dagens unge. Skikkelighetstrenden, som startet på midten av 2000-tallet, innebærer at ungdom i dag er mer ansvarlige, lovlydige og helsebevisste enn tidligere generasjoner. I stedet for å være assosiert med tradisjonell ungdomsatferd, som eksperimentering med rusmidler og risikotaking, viser dagens unge ofte større moderasjon og sjølkontroll i både valg og vaner. Dette kommer til uttrykk gjennom redusert bruk av alkohol og tobakk, lavere kriminalitet, mindre risikotaking og et økt fokus på utdanning og egen helse.

Internasjonal forskning viser at atferd i trafikken henger sammen med livsstil, personlighet og miljø. Når ungdom blir mer ansvarlige på andre områder, er det naturlig at dette også påvirker deres trafikkatferd. Mindre bruk av rusmidler og redusert problematferd – faktorer som tradisjonelt har vært knyttet til økt risiko i trafikken – kan bidra til færre ulykker blant unge.

Hvem er utsatt?

Unge menn er særlig utsatt og har over tre ganger så stor risiko for å dø i trafikken enn unge kvinner. Dette gjelder for alle aldersgrupper, men i enda større grad blant yngre enn eldre. Forklaringa på dette er sammensatt og består både av biologiske faktorer, som at gutters frontallapp er seinere utvikla enn jenter, og sosiale faktorer som kjønnsroller knytta til maskulinitet og at gutter rett og slett er mer opptatt av bil og kjører mer.

Videre er det sånn at unge i mindre sentrale strøk er betydelig mer utsatt enn unge i byen. Sagt på en annen skjer de alvorlige ulykkene som oftest utafor byen. Dette handler til dels om at bilen er mer vanlig og nødvendig på bygda fordi avstandene er større og kollektivtilbudet dårligere, noe som er særlig viktig i helgene når man skal til eller fra fest. Samtidig er bilen også en større del av hverdagslivet på utafor byen og det er flere som tar del i ulike rånemiljøer og andre kjøremiljøer. Gutter i mindre sentrale strøk er derfor den viktigste gruppa og nå hvis man skal jobbe forebyggende.

Nyere trender

Sjøl om nedgangen over tid har vært formidabel, viser de siste års utvikling at den positive nedgangen ser ut til å ha stagnert eller flata ut. Dette har aktualisert behovet for mer kunnskap om unge i trafikken for å sikre at trafikksikkerhetsarbeidet framover blir riktig og målretta. To områder peker seg ut som særlig viktige å følge med på framover.

Det første gjelder lett motorsykkel. Mens det er få dødsulykker med moped, ser vi en betydelig høyere ulykkesrate blant unge førere av lett MC. Gitt det vi veit om unges forhold til risiko, kan det være fornuftig å vurdere tiltak som heving av aldersgrensa for førerkort på lett MC for å redusere risikoen.

Foto: Unsplash.com

Det andre området handler om ulykker med flere passasjerer i bilen. Slike ulykker er langt vanligere blant unge sjåfører enn blant eldre, og de skjer særlig i helgene. Dette henger ofte sammen med sosialt press og gruppepåvirkning, som kan føre til risikofylt kjøring. Å rette oppmerksomheten mot åssen vi kan redusere denne typen risiko vil være særlig aktuelt.

Til slutt er det likevel viktig å huske at de fleste unge kjører pent og gjør gode valg. De færreste havner i ulykker, og gode holdninger er normalen blant dagens ungdom. Den formidable nedgangen i antall ulykker blant unge viser også at det er mulig å gjøre en forskjell, og at målretta tiltak kan bidra til å redde liv et stort antall liv.

Se også relevante linker og tidligere nyhetssaker som berører samme tema:

Rapport: Unge i trafikken – Velferdsforskningsinstituttet NOVA – Sigurd Eid Jacobsen

«Pod i trafikken» En podkast rettet mot ungdom, om rus, fart og uoppmerksomhet

Unge voksne som skades eller dør i bilkollisjoner

Ulykker på motorsykkel utgjør en stor andel av alle trafikkulykker

Appen «Først på skadested» skal bidra i opplæringen av førstehjelp til kjøreskoleelever