Tverrfaglig rehabilitering på en nevrointensiv avdeling kan bidra til å bedre langtidsoverlevelsen hos pasienter med traumatisk hjerneskade

Skrevet av Kristin Alvsåker. Denne studien er en del av en dr philos avhandling.

Illustrasjonsfoto Nevrointensiv, OUS

Manglende kunnskap om langtidsoverlevelsen hos pasienter med moderat til alvorlig traumatisk hjerneskade

Til tross for fremskritt innen diagnostikk og akuttbehandling, har personer med moderat til alvorlig traumatisk hjerneskade forhøyet dødelighet i flere år etter skaden.

Nevrointensivbehandlingen har som hensikt å redusere den sekundære hjerneskaden og bedre overlevelsen. Behandlingen innebærer samtidig en økt risiko for å utvikle medisinske komplikasjoner som lungebetennelse, blodpropp, muskelsvinn og delirium. Tverrfaglig behandling, inkludert spesialisert rehabilitering under nevrointensivbehandlingen, har som mål å forhindre alvorlige komplikasjoner og redusere sykelighet og dødelighet.

Denne studien er en retrospektiv observasjonsstudie som sammenlignet langtidsdødeligheten hos pasienter som fikk tverrfaglig rehabilitering på nevrointensivavdelingen med pasienter som ble utskrevet fra nevrointensivavdelingen uten tverrfaglig rehabilitering.

Artikkelen Impact of rehabilitation in the neurointensive care unit on long-term survival in patients with traumatic brain injury ble nylig publisert I Acta Anaesthesiologica Scandinavica. Det er den andre artikkelen av en dr. philos avhandling om effekten av tverrfaglig rehabilitering på langtidsoverlevelse hos pasienter med moderat til alvorlig traumatisk hjerneskade. Pasientene i prosjektet ble funnet i det interne kvalitetsregister på nevrointensivavdelingen ved Oslo Universitetssykehus. Prosjektet er unntatt fra informert samtykke.

Artikkelen bygger på funnene i den første artikkelen. Den viser at pasientene som fikk tverrfaglig rehabilitering på nevrointensivavdelingen var yngre, friskere og mer skadet enn de som fikk standard behandling. Det var allikevel en betydelig grad av tilfeldighet i hvem som fikk og ikke fikk tilbud om tverrfaglig rehabilitering.

Metode

Vi inkluderte pasienter i tidsperioden 2010-2022 med GCS 3-14 med funn på CT som hadde vært inneliggende i mer enn 72 timer på nevrointensivavdelingen og som ble utskrevet fra intensivavdelingen i live. Pasienter som var for syke/døende og pasienter med lette hodeskader ble ekskludert. Detaljert informasjon om pasientene ble hentet fra kvalitetsregisteret, OUS Traumeregister og pasientens journal.

Oppfølgingen startet ved oppstart av rehabilitering i den tverrfaglige rehabiliteringsgruppen og datoen for stopp av intravenøse sovemedisiner hos gruppen som fikk standard behandling. Utfallet var tid fra start av oppfølging til død eller til slutten av oppfølgingen 31.12.2023.

Vi justerte for observerte forskjeller mellom de to gruppene med statistiske vektemetoder (såkalt invers sannsynlighetsvekting), og analyserte de vektede data i de videre overlevelsesanalysene.

Tverrfaglig rehabilitering startet etter at intravenøse sovemedisiner var stoppet og besto av tre rehabiliteringskomponenter som ble lagt til standard fysioterapi: (1) Guiding og trening i aktivitet dagligliv (2) fysioterapi med vekt på posisjonering, forflytninger, mobilisering av pasienten til sittende eller stående og (3) stimulering av svelging og spising/drikking i et beskyttet miljø. Tiltakene var individuelt tilpasset og ble vanligvis utført 2 ganger daglig i 30–60 min per gang av fysioterapeut, ergoterapeut og intensivsykepleier.

Tiltakene i gruppen som fikk standard behandling besto av intensivsykepleie eller en kombinasjon av intensivsykepleie og fysioterapi. Fysioterapi inkluderte respiratorbehandling, passiv og individuelt tilpassede aktive leddbevegelser, og gradvis mobilisering til å sitte på sengekanten eller stå med støtte. Fysioterapi ble vanligvis gitt en gang om dagen i 30 minutter.

Illustrasjonsfoto Nevrointensiv, OUS

Resultater

Til sammen 698 pasienter ble inkludert i studien. 461 pasienter fikk tverrfaglig rehabilitering og 237 fikk standard behandling. I de ujusterte analysene var den estimerte dødeligheten etter ca 14 år på 27 % i standard behandlingsgruppen og 13 % i den tverrfaglige rehabiliteringsgruppen.

Høyest dødelighet tidlig etter starten av oppfølgingen

Etter ca 14 år var den estimerte dødeligheten i de vektede analysene 24 % i standard behandlingsgruppe og 14 % i den tverrfaglige rehabiliteringsgruppen. Begge gruppene hadde høyest dødelighet de første 30 dager etter at oppfølgingen startet.

I studien har vi ikke kartlagt de akutte medisinske komplikasjonene, men resultatet reiser spørsmålet om tverrfaglig rehabilitering eventuelt kan bidra til å identifisere, behandle og forebygge medisinske komplikasjoner.

Bedret langtidsoverlevelse i den tverrfaglige rehabiliteringsgruppen

Resultatene av alle analysene indikerte en signifikant lavere risiko for død i den tverrfaglige rehabiliteringsgruppen, både ved slutten av oppfølgingen og ved kortere tidsintervaller.

Langtidseffekten på overlevelse kan være resultatet av et samspill av en rekke faktorer. Flere pasienter i den tverrfaglige rehabiliteringsgruppen ble utskrevet til spesialisert rehabilitering, noe som i seg selv kan bidra til bedret overlevelse. Man kan heller ikke utelukke at prioritering av pasienter til tverrfaglig rehabilitering hadde en «signaleffekt» på de påfølgende utskrivelsesstedene som gjorde det vanskelig å skulle avbryte eller avslutte behandlingen.

Begrensinger i studien

En retrospektiv studie har flere begrensninger. Dette var en høyt selektert studiepopulasjon, og resultatene kan ikke generaliseres til en større hodeskadepopulasjon. Ukjente faktorer som påvirket utvelgelsen til tverrfaglig rehabilitering, er ikke korrigert for. Resultatene innebærer derfor en usikkerhet. En randomisert studie ville ha unngått denne svakheten, men hadde ikke vært gjennomførbar i den kliniske hverdagen på grunn av manglende konsensus blant behandlere og pårørende om en eventuell effekt av tverrfaglig rehabilitering på overlevelse.

Konklusjon

Pasienter som fikk tverrfaglig rehabilitering på nevrointensivavdelingen hadde bedre langtidsoverlevelse.
Begge gruppene hadde høyest dødelighet tidlig etter skaden.
Tverrfaglig rehabilitering kan spille en viktig rolle i både forebygging og identifisering av medisinske komplikasjoner og bør utforskes som en mulig mekanisme i fremtidige prospektive studier.

Den komplette artikkelen kan leses her:

Alvsåker K, Hanoa R, Gran JM, Högvall LM, Sogn CJF, Bech HC og Olasveengen T. Impact of rehabilitation in the neurointensive care unit on long-term survival in patients with traumatic brain injury. Acta Anaesthesiol Scand. 2025;69:e70026.

Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1111/aas.70026

Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema: