Skrevet av Alena Katharina Høye og Ingeborg Storesund Hesjevoll, Transportøkonomisk institutt

Foto: Pexels.com

Trafikkulykker med motorsykkel og moped er langt mer alvorlige enn de fleste andre trafikkulykkene. I motsetning til ulykker med bil er det ingen tendens til at det blir færre ulykker med MC og moped over tid, eller til at ulykkene blir mindre alvorlige. Det har til og med vært en økning i hvor mange som blir drept eller hardt skadd på tung motorsykkel hvert år.

I en studie[1] på oppdrag av Statens vegvesen har vi sett på motorsykkelulykker som er registrert i offisiell ulykkesstatistikk i årene 2017-2022 og på resultatene av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper (UAG) om dødsulykker med motorsykkel i den samme perioden. Dette er til sammen omtrent 3000 motorsykkelulykker (derav to tredjedeler med tung MC) og 101 dødsulykker (derav 90 med tung MC). De som blir skadd eller drept i motorsykkelulykker, er som regel fører eller passasjer på motorsykkelen; motorsykler er altså bare i veldig liten grad en risiko for andre trafikanter.

Hva er typiske MC-ulykker?

Det er en del kjennetegn ved dødsulykkene med tung MC som skiller dem fra både mindre alvorlige ulykker og fra ulykker med f.eks. personbiler.

Eneulykker, dvs. utforkjøringer og velt, er den mest vanlige ulykkestypen for tung MC, og slike ulykker er også blant de mest alvorlige. Over halvparten av alle som ble drept på tung MC, ble drept i eneulykker. De mest typiske og mest alvorlige utforkjøringene er utforkjøringer til høyre i venstrekurver.

Møte- og forbikjøringsulykker er sjeldnere, men de er den mest alvorlige ulykkestypen for tung MC; hver femte som omkom på tung MC, hadde en slik ulykke. Møteulykker skjer noe oftere i kurver enn på rette strekninger.

Venstresving foran kjørende i motsatt retning er den mest typiske og mest alvorlige MC-ulykken i kryss. Hver tiende omkomne på tung MC hadde en slik ulykke. Slike ulykker skjer ofte når en MC kjører inn mot krysset i høy fart, mens en møtende bil som skal svinge til venstre, overser MCen.

Middelaldrende mann på fritidsreise om sommeren er den mest typiske konstellasjonen av alder, kjønn, reiseformål og årstid i ulykker med tung MC. Dette samsvarer godt med motorsyklister generelt. Slike førere har altså ikke høyere risiko enn andre, det bare finnes flere av dem. Utenlandske førere utgjør rundt 10 prosent av de omkomne MC-førere

Foto: Pexels.com

Hvorfor skjer ulykkene?

For dødsulykkene har ulykkesanalysegruppene kartlagt hvilke mekanismer eller forhold som har bidratt til at ulykkene skjedde, og til at den fikk dødelig utfall.

Høy fart har trolig bidratt til tre av fire dødsulykker med tung MC. Høy fart kan bety at farten var langt over fartsgrensen eller at den var for høy etter forholdene. Til sammenligning har manglende kompetanse bidratt «kun» i omtrent hver tredje dødsulykke. De som kjører for fort eller mangler kompetanse, er i gjennomsnitt yngre enn andre MC-førere, men man finner også førere som er over 50 eller 60 som kjører for fort eller mangler kompetanse.

Såkalt ekstrematferd har bidratt til hver tredje dødsulykke med tung MC. Dette omfatter rus, fart langt over fartsgrensen og andre former for risikofylt atferd (f.eks. kjøring på bakhjul eller særlig aggressiv kjøring). Ulike typer ekstrematferd kommer gjerne sammen; for eksempel har hver tredje berusede MC-fører også kjørt langt over fartsgrensen, og over halvparten av dem som kjørte langt over fartsgrensen, viste også annen risikoatferd.

Kjøring i gruppe har bidratt til at ulykken har skjedd i hver fjerde dødsulykke med tung MC. Dette betyr ikke bare at personen i ulykken har kjørt i gruppe, men at ulykken har skjedd fordi noen har blitt f.eks. påvirket eller stresset av andre i MC-følget. Blant dem som omkom i forbindelse med kjøring i gruppe, er det mange som også hadde kjørt for fort, som viste annen risikoatferd, eller som manglet erfaring med kjøretøyet.

MC-relaterte faktorer bidro til hver fjerde dødsulykke med tung MC. Den mest typiske utfordringen er at feil ved hjul eller dekk, som for eksempel slitte dekk, bidrar til at ulykken skjer.

Noe ved hjelmbruken har trolig bidratt til seks prosent av dødsfallene på tung MC. Dette er tilfeller hvor det at hjelmen satt for løst eller ikke var festet godt nok førte til dødelige skader. Kun én av de omkomne MC-førerne brukte ikke hjelm.

Forhold ved vegen har trolig bidratt til to tredjedeler av dødsulykkene med tung MC. Dette er langt mer enn i dødsulykker med personbil. De mest typiske vegrelaterte faktorene i dødsulykker med tung MC er sideterreng/rekkverk og krevende kurver. Vanskelige kurver øker generelt risikoen for å velte, kjøre utfor eller inn i møtende trafikk, og sideterreng og rekkverk kan påføre motorsyklisten alvorlige skader ved velt eller utforkjøring. Rekkverk er det mest påkjørte hinderet i utforkjøringer, fulgt av stolper, trær og lignende.

Hva er lovende tiltak?

På bakgrunn av de typiske faktorene i alvorlige MC-ulykker, er det en rekke tiltak som peker seg ut som spesielt lovende.

Førerrelaterte tiltak: I veldig mange ulykker er det noe ved førernes atferd, ofte høy fart, som bidro til at ulykken skjedde. Det er imidlertid vanskelig å påvirke førernes atferd. Opplæring ha god effekt blant dem som ønsker å bli bedre MC-førere, men dette er neppe de samme som kjører beruset og langt over fartsgrensen.

Fartskontroller er også vanskelige for MC. Automatisk trafikkontroll tar bare bilder forfra, og dermed ikke av motorsyklenes registreringsnummer (som kun er bak). Manuell trafikkontroll kan ha god effekt, men effekten er kortvarig. Når farten er for høy etter forholdene, men ikke over fartsgrensen, er fartskontroll lite relevant. Det betyr ikke at man ikke skal gjøre fartskontroll, men at dette ikke kan være eneste tiltak, og at man må nøye vurdere når og hvor man vil gjøre det.

Vegtiltak: Faktorer ved vegene bidrar til en stor andel av de mest alvorlige skadene i MC-ulykker, især ved utforkjøringer. Aktuelle tiltak kan være risikoreduserende tiltak, f.eks. at man gjør vanskelige kurver lettere å «lese», og tiltak for å redusere skadepotensialet ved å gjøre sideterrenget mer «ettergivende», og ved å installere «MC-vennlig» rekkverk der det er nødvendig. For å finne steder hvor utbedringer er mest lovende, kan man gjøre MC-rettede trafikksikkerhetsinspeksjoner, dvs. en systematisk gjennomgang av strekninger for å finne konkrete forbedringsbehov.

Kjøretøytiltak: MC som er innblandet i dødsulykker, er i gjennomsnitt forholdsvis gamle og mange vil derfor ikke ha sikkerhetsutstyr som f.eks. ABS-bremser. MC med ABS-bremser har betydelig lavere ulykkesrisiko, og tiltak for økt utbredelse av slike systemer kan forventes å redusere antall dødsulykker med MC. Periodisk kjøretøykontroll for tung MC er trolig ikke et effektivt tiltak ettersom det ikke har vist seg å ha noen effekt på ulykkesinnblandingen til andre typer kjøretøy.

Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema:

Ulykker på motorsykkel utgjør en stor andel av alle trafikkulykker

Systematisk trafikksikkerhetsarbeid virker!

Referanser:

[1] Høye, A.K., Hesjevoll, I.S., & Egner, L.E. (2024). Trafikksikkerhet for MC og moped

Temaanalyse av ulykker, tiltak og eksponering. TØI-Rapport 2054/2024. https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=78590