Skrevet av Nada Andelic og Mari Storli Rasmussen
KI generert illustrasjon
Traumatiske skader – bakgrunn for studien
Omtrent 10 000 personer var innlagt på norske sykehus i 2021 med traumatiske skader, som er fysiske skader forårsaket av ytre krefter. Selv om flere enn før overlever slike skader i dag, opplever mange funksjonsnedsettelser, redusert fysisk og psykisk helse og livskvalitet i tiden etterpå. Det er ikke bare en belastning for den skadde og deres familie, slike skader representerer også en økonomisk byrde for samfunnet i form av helsetjenestebruk og helsekostnader.
Tidligere forskning har i hovedsak fokusert på kostnader knyttet til helsetjenester gitt i spesialisthelsetjenesten og den akutte behandlingen. Mange av disse pasientene har imidlertid behov for og mottar langvarig behandling og rehabilitering, også etter utskrivelse fra sykehus. Derfor er det viktig å undersøke bruk og kostnader av helse- og rehabiliteringstjenester både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Hensikten med denne studien var å beskrive helsetjenestebruk og kostnader av helse – og rehabiliteringstjenester i det første året etter moderat til alvorlig traumatisk skade. I tillegg identifiserte vi faktorer som har betydning for de totale behandlingskostnadene og for rehabiliteringskostnadene. Kostnadene ble beregnet for perioden 0-6 måneder etter skade, 7-12 måneder etter skade – samt totale helse- og rehabiliteringskostnader ett år etter skaden.
Studien ble finansiert av Helse Sør-Øst. Personer i alle aldre som ble innlagt i år 2020 med en traumatisk skade ved de regionale traumesentrene på Oslo Universitetssykehus og Universitetssykehuset i Nord Norge innen 72 timer etter skaden ble inkludert. Traumeskårene ble brukt for å klassifisere skadens alvorlighetsgrad, og pasienter inkludert i studien måtte ha en New Injury Severity Score (NISS) over 9, som tilsvarer moderat til alvorlig skade. Data om helse- og rehabiliteringstjenester pasientene hadde mottatt ble hentet fra Norsk Pasientregister (NPR), Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). I tillegg ble demografiske, kliniske og skaderelaterte data registrert ved inklusjon i studien.
Deltakerne i studien
Studien inkluderte 601 pasienter i alderen 0 til 92 år, og 56% ble klassifisert som fysisk friske ved skadetidspunktet. Gjennomsnittsalder var 47 år og 75% var menn. De vanligste årsakene til skade var fall og transportulykker, og 76% hadde en alvorlig skade. Litt under halvparten (42%) hadde en alvorlig hodeskade, etterfulgt av alvorlig skade i brystregionen (33%). Gjennomsnittlig varighet av akutt sykehusopphold var ni dager og 22% av pasientene ble overført direkte til rehabilitering.
Bruk av helsetjenester og totale kostnader
Den gjennomsnittlige totalkostnaden per pasient ett år etter skaden var på 850 000 kroner, hvor mesteparten av disse kostnadene var knyttet til spesialisthelsetjenesten, spesielt sykehusinnleggelser. Kostnadene sank med 76% fra de første seks månedene til de neste seks månedene, noe som viser at sykehusinnleggelser hovedsakelig skjer i de første seks månedene etter skaden. I de første 12 måneder etter skaden var de gjennomsnittlige kostnadene nesten tre ganger så høye for de med alvorlige skader (999 000 kroner) sammenlignet med de med moderate skader (360 000 kroner). De nest største kostnadspostene 12 måneder etter skaden var rehabiliteringstjenester, med en gjennomsnittlig total kostnad på 250 000 kroner etterfulgt av kommunale og hjemmebaserte tjenester, som kostet i gjennomsnitt 160 000 kroner.
Antall skader, alvorlig hode-, ryggmarg- og ekstremitetsskader var assosiert med høyere totalkostnader. Å være fysisk frisk ved skadetidspunkt (klassifisert med American Society of Anesthesiologists (ASA) Physical Status Classification System) var derimot assosiert med lavere totalkostnader.
Bruk av rehabiliteringstjenester og rehabiliteringskostnader
Rehabilitering er en essensiell del av behandlingen etter traumer og anbefales i retningslinjene til Nasjonal Traumeplan. I gjennomsnitt kostet rehabilitering per pasient 250 000 kroner, og mesteparten kostnadene oppstod de første seks månedene etter skaden. Som forventet var de totale kostnadene for rehabilitering høyere hos de med alvorlig skade enn hos de med moderat skade. Det eneste unntaket var kostnader for fysioterapitjenester, der de med moderat skade hadde den høyeste kostnaden. Årsaken kan muligens være at pasienter som ikke mottok spesialisert rehabilitering heller søkte opptrening og behandling hos fysioterapeut i primærhelsetjenesten.
Faktorer assosiert med høyere rehabiliteringskostnader var antall skader og alvorlig hode- og ekstremitetsskader. Alvorlig skade i mage eller i brystregionen var derimot forbundet med lavere rehabiliteringskostnader. Dette tyder på at personer med slike skader trenger færre rehabiliteringstjenester enn de med alvorlige skader i andre kroppsregioner. En mulig forklaring kan være at bare en lavere andel av de som ble inkludert med alvorlig skade i mage eller bryst, i tillegg hadde alvorlig skade i andre kroppsregioner.
Konklusjon
Resultatene viste at de fleste kostnadene var knyttet til behandling på spesialisthelsetjenestenivå, etterfulgt av opphold på rehabiliteringsinstitusjoner og kommunale og hjemmebaserte tjenester. Pasienter med alvorlige skader hadde høyere helsetjenestebruk og gjennomsnittlige kostnader sammenlignet med pasienter med moderate skade. Faktorer knyttet til skadens alvorlighetsgrad var de mest fremtredende kostnadsdriverne. Antall skader, samt alvorlige hode-, rygg- og ekstremitetsskader var signifikant assosiert med høyere kostnader det første året etter skaden. Å være fysisk frisk ved skadetidspunktet var derimot forbundet med lavere kostnader. Resultatene gir innsikt i helsetjenestebruk og kostnader i en heterogen pasientgruppe med komplekse behov. Denne innsikten kan bidra til bedre planlegging og tilrettelegging av behandling og rehabilitering for pasientgruppen.
Studien kan leses i sin helhet her:
