Skrevet av psykolog Svein Arthur Kallevik, spesialrådgiver ved (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Øst) RVTS Øst og redaktør for det nasjonale krisenettstedet psykososialberedskap.no

Psykososiale kriseteam i kommunene har en svært viktig rolle, etter brå dødsfall, ulykker, katastrofer og kriser rundt om i landet. For mange involverte og pårørende er dette den første krisehjelpen de får – og den kan strekke seg over lengre tid.

Foto: RVTS Øst

«De samtidige krisers tiår». Dette er betegnelsen tidligere assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad har gitt om tiden vi er inne i. Med krig i Europa (Ukraina), en pandemi som varte i flere år, uro i Midtøsten, klimakrise (flom, skred) og andre kriser, så er det viktig at vi alle har fokus på totalberedskapen i samfunnet. De psykososiale kriseteamene spiller en viktig, lokal rolle i denne beredskapen.

Du har nok mange ganger lest i avisen eller hørt på radio og tv at kommunale kriseteam er involvert etter det har skjedd en ulykke eller lignende. Det kan for eksempel være en trafikkulykke, drukningsulykke, brått dødsfall, skred, drap, skyteepisode eller selvmord. Fra nyhetene finner vi titler som «Kriseteam i to kommunerkoblet inn etter dødsulykken», «Kriseteam på plass» og «Seks år gammel gutt død etter påkjørsel – kommunen setter kriseteam».

Noen ganger handler det om å gi støtte og bistand til en familie, andre ganger større grupper av mennesker eller mer eller mindre hele lokalmiljø.

Kriseteamene har en svært viktig rolle, god kompetanse og ofte lang og allsidig erfaring. Medlemmene har til daglig ordinære jobber innen helse, skole, barnevern og andre relevante tjenester. Nettopp denne tverrfagligheten gir styrke i den psykososiale oppfølgingen. For mange vil det bare være behov for hjelp den første tiden, mens andre vil trenge oppfølging fra tjenester som sorgstøtte, helsesykepleier eller lignende – i tillegg til at kriseteamet følger opp over tid.

Som en leder av et kommunalt kriseteam på Østlandet sa i et avisintervju: «Vi får innblikk i mange sterke historier og er klare for å ta imot mye fortvilelse».

Krisekompetanse til kommunene
Vi i RVTS møter mange kriseteamledere og medlemmer i løpet av et år, gjennom vårt kompetanseprogram med kurs, rådgivning, nettverksjobbing og kriseledertrening. Vi gir kompetanse på krisehåndtering tett på kommunene og har vårt eget krisenettsted www.psykososialberedskap.no

Kommunene har et ansvar for å gi et koordinert tilbud ved kriser, ulykker og katastrofer. Dette vil omfatte både kommunale helse- og omsorgstjenester og andre tjenester/tiltak, avhengige av den enkeltes situasjon og hjelpebehov, går det frem av den nasjonale veilederen «Psykososial tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (Mestring, samhørighet og håp) – utgitt av Helsedirektoratet (2016, sist faglig oppdatert 29.10.2020).

Proaktiv psykososial oppfølging innebærer at kommunen aktivt henvender seg direkte til den/de rammede og tilbyr støtte og bistand i en tidlig fase. Like etter en krise kan det være at den rammede ikke trenger eller ønsker å ta imot hjelp, men så kan behovet komme etter det har gått en tid.

Den rammede får en fast, navngitt kontaktperson i kommunen som kan bidra til kontinuitet og helhetlig oppfølging – vanligvis over ett år.

Må prioriteres
I en tid med presset kommuneøkonomi og tøffe prioriteringer, er det viktig å løfte frem kriseteamenes viktige rolle for innbyggernes liv og helse etter potensielle, traumatiserende opplevelser.

Man får stor respekt for disse menneskene i kriseteamenes store engasjement, interesse og erfaring. Spesielt utfordrende kan det være for dem som er med i et kriseteam i en mindre kommune, der forholdene er små og «alle kjenner alle». Sannsynligheten for at man selv er nær noen involverte i en krise eller etter et brått dødsfall, kan være stor. At også kriseteam-medlemmene ivaretas systematisk er viktig.

Kriseteamene skal være gode på å gi psykologisk førstehjelp, trygghet og omsorg. Kunne gi informasjon om normale reaksjoner på unormale hendelser, psykoedukasjon og veilede den enkelte til å få den hjelp og støtte vedkommende trenger. For de aller fleste går det bra etter en stund, men noen sliter mer enn andre og kan trenge langvarig hjelp.

Kriseteamenes rolle ved større hendelser
Psykososialt kriseteam aktiveres også som en del av kommunenes helseberedskap ved store hendelser og katastrofer, skriver Helsedirektoratet.
I nyere tid har kommunale kriseteam spilt en aktiv rolle, for eksempel etter tsunamien i Indiahavet 2004, terrorangrepet mot Utøya og Regjeringskvartalet 22. juli 2011, leirskredet i Gjerdrum natt til 30. desember 2020, og etter terrorangrepet utenfor London Pub i Oslo 25. juni 2022.

I forbindelse med leirskredet i Gjerdrum, hvor 11 personer omkom og 1.500 personer ble evakuert, ble det opprettet evakuert- og pårørendesenter (EPS) på to ulike hotell. Dette ble driftet gjennom et godt interkommunalt samarbeid. Kriseteamet har en viktig oppgave på EPS med å gi psykososial oppfølging, informasjon og formidle oppfølging av helsetjenester. I forbindelse med Gjerdrum var EPS åpent i 10 dager – en svært omfattende og krevende oppgave for kriseteamene. Vanligvis vil slike EPS være i drift i langt kortere tidsperioder.

Kielland-ulykken skapte endring
Men de kommunale kriseteamene har ikke alltid eksistert. Mye av den nyere tankegangen om psykologisk førstehjelp og psykososiale oppfølging etter kriser og katastrofer kom i etterkant av den tragiske Alexander L. Kielland-ulykken. 27. mars 1980 kantret boligplattformen Alexander L. Kielland på Ekofiskfeltet. 123 menn omkom.

Sommeren 2024 publiserte NKVTS – Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sin studie om overlevende og pårørende etter denne ulykken. Den gangen fantes verken kriseteam eller Evakuert- og pårørendesenter (EPS). Familiene, pårørende og de overlevende ble i stor grad overlatt til seg selv i ettertid av ulykken, som de ble informert om gjennom media. 43 år etter ulykken er det mange som fortsatt strever med ettervirkningene av den fryktelige ulykken.

Konklusjonen i studiet lyder:

«De berørte av Kielland-ulykken strever med uforholdsmessig mye helseplager og lavere livskvalitet, sammenlignet med den generelle befolkningen. Særlig blant de overlevende er det mange som har hatt det vanskelig og som fortsatt strever. Dette understreker de ekstreme belastningene de ble utsatt for. Samtidig vitner det om svikten de berørte opplevde, ved at de ikke fikk den oppfølgingen som situasjonen krevde. Det er umulig å presist anslå effekten av bedre oppfølging ville vært, men vi mener det er faglig grunnlag for å si at det kunne ha vært betydningsfullt» (Bækkelund, H., Glad, K. A., Nilsen, L. G, Stene, L. E., Andreassen, A. L, (2024). Studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken).

Vi må lære av fortiden for å forstå fremtidens situasjon og utfordringer. I en slik kontekst er det viktig at kommunale kriseteam får den satsingen, kompetansen og statusen de trenger. Trolig vil de kunne være med på å påvirke kriserammedes livsbetingelser og helse på en positiv måte, der hjelpen trengs mest – i kommunen hvor folk bor, i lokalsamfunnet med sosialt støtte fra naboer, venner, familie, arbeidskolleger og bekjente.

 

Se også tidligere innlegg som berører samme tema:

Følger opp førstehjelpere over hele landet
Publikasjon om traumet av å være førstehjelper
For høy terskel for å ta kontakt med kollegastøtte
Gjør din BIT. Prehospital pårørendestøtte i akuttsituasjoner