Vi har i en nylig publisert studie undersøkt hvordan den prehospitale redningskjeden er rustet til å håndtere alvorlig nedkjølte pasienter. Resultatene viser at både profesjonelle og frivillige aktører har tilgang til omfattende, moderne utstyr, noe som reflekterer stort fokus og trening på å håndtere den kalde pasienten. Resultatene reflekterer videre at vi som enkeltpersoner kan gjøre en stor forskjell ved å ha grunnleggende kunnskaper om håndtering av nedkjølte personer.

Datainnsamlingen er gjort ved hjelp av spørreskjema som ble distribuert til medisinske ledere, seksjonsledere og andre relevante ansvarlige i både den profesjonelle og den frivillige redningstjenesten.

Hypotermi oppstår når kroppen mister varme raskere enn den klarer å produsere den. Dette kan skje ved lengre eksponering for kaldt vær eller ved ulykker som innebærer kaldt vann. De tidlige symptomene inkluderer skjelving, nedsatt tankeklarhet og redusert motorisk kontroll. Hvis dette ikke behandles, kan tilstanden forverres og bli livstruende med tiltakende bevisstløshet og til slutt hjertestans.

Prehospitale redningstjenester spiller en avgjørende rolle i å stabilisere pasienter med hypotermi og å begrense videre varmetap. Effektiv behandling starter imidlertid ofte med diagnostisering og deretter rask og korrekt behandling av personer som befinner seg på skadestedet, så kunnskap er viktig i alle ledd av den norske redningstjenesten.

Studien viser at aktører i den norske redningstjenesten generelt er godt utstyrt for å hindre varmetap og starte oppvarming. Blant profesjonelle enheter, som ambulanser og luftambulanser, er kjemiske varmetepper og isolerende materialer som ulltepper og aluminiumsfolie vanlig. Frivillige tjenester, som Røde Kors og Norsk Folkehjelp, benytter også lignende metoder, men mangler ofte avanserte termometre for å måle lave kroppstemperaturer. En positiv utvikling siden en tilsvarende studie i 2013 er den betydelig økte tilgjengeligheten av utstyr for aktiv oppvarming både hos den profesjonelle og den frivillige redningstjenesten. Dette gir mer effektive måter å både forebygge og behandle hypotermi på, noe som kan være avgjørende for å redde liv.

Foto: Sigurd Mydske, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Pasienter som er nedkjølt eller som står i fare for å kunne bli nedkjølt bør behandles målrettet og effektivt, og de må beskyttes mot de ulike formene for varmetap. Pasientene bør som hovedregel få fjernet eventuelle våte klær før de pakkes inn i en flerlagsmodell med en dampsperre innerst, så mye aktiv varme som mulig, deretter et tykt isolerende lag og et vindtett skall ytterst.
Vi vil oppfordre alle til å være ekstra nøye med hypotermiforebygging til traumepasientene våre. Selv om de kanskje ikke er hypoterme, bare kalde (kjernetemperatur over 35 °C når vi kommer frem til skadestedet), er det stor risiko for at de vil kunne komme til å bli det etterhvert.

Medisinstudenter ved Universitetet i Bergen øver på innpakking og håndtering av nedkjølte pasienter i 2024. Merk at Pasientens våte klær er fjernet før vedkomne pakkes inn.

Selv om redningstjenestene spiller en avgjørende rolle, er egenberedskap avgjørende for å forebygge hypotermi. Her er noen enkle, men viktige tiltak, som kan øke sjansene for overlevelse dersom man utsettes for utilsiktet nedkjøling.

Studien viser at både en frivillige- og den profesjonelle redningstjenesten er godt utrustet til å diagnostisere, forebygge og behandle hypotermi. Studien viser også at det er en betydelig forbedring siden 2013. En av årsakene til dette kan være et økt nasjonalt fokus på hypotermi samt at mange av de undersøkte organisasjonene og tjenestene bruker den faglige retningslinjen for håndtering av hypotermi som ble utgitt av NKT-traume i 2017. Vi vet nå at vi har gode forutsetninger for å gi god behandling til nedkjølte pasienter, så nå er det vårt felles ansvar å utnytte de ressursene så godt som mulig med økt fokus på trening og kunnskap i den frivillige- og profesjonelle redningstjenesten.

Bilde fra et forskningsprosjekt der forsøkspersoner ble kjølt ned og varmet opp på ulike måter. Forsøkspersonen på bildet har fått fjernet sine våte klær, og er pakket inn med en dampsperre innerst, flere typer aktiv varme, en isolerende sovepose og en vann- og vindtett skall ytterst.

Foto: Rolf Magne Sæther, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Hovedfunn fra vår studie. Vi ser at andelen ambulanser, luftambulanser og redningshelikoptre med tilgang til utstyr for aktiv ekstern oppvarming er økt betydelig fra 2013.

Kilde: Barsten, T.W., Sunde, E., Thomassen, Ø. et al. Methods and equipment available for prehospital treatment of accidental hypothermia: a survey of Norwegian prehospital services. Scand J Trauma Resusc Emerg Med 32, 131 (2024). https://doi.org/10.1186/s13049-024-01302-1