Skrevet av: Torgeir Hellstrøm, Overlege i Fysikalsk medisin og rehabilitering, PhD
Traumatiske skader er en ledende årsak til død og funksjonshemming hos barn og unge voksne. I dette innlegget oppsummerer Torgeir Hellstrøm en fersk studie hvor forskerne har undersøkt behovet for rehabilitering etter traumer for denne gruppen, samt familienes behov for oppfølgning i tiden etter skade.
Traumatiske skader er en av de viktigste årsakene til død og funksjonshemming hos barn og unge voksne. Slike skader kan ha konsekvenser for livskvaliteten, inkludert fysisk, emosjonell og psykososial fungering, både for barnet og familien. Familien spiller en viktig rolle i å støtte barn og unge etter slike skader. Lite støtte av voksne påvirker barnet negativt både fysisk og psykisk, og det kan også påvirke familiefunksjonen negativt. Det er mangel på evidensbasert litteratur og retningslinjer for støtte til familier etter alvorlige skader hos barn. Det er derfor behov for studier som vurderer familiens behov og faktorer som påvirker disse behovene.
Denne artikkelen baserer seg på en studie om rehabiliteringsbehov etter traumer, finansiert av Helse Sør-Øst. Studien inkluderte barn i alderen 0-18 år innlagt på Universitetssykehusene i Oslo og Nord Norge (Tromsø) med moderat eller alvorlig traumatisk skade. Vi registrerte sosiale-, demografiske og skadevariabler. For å kartlegge familienes behov benyttet vi skjema «The Family Needs Questionnaire – pediatric (FNQ-P) (SPØRRESKJEMA OM FAMILIEBEHOV – VERSJON FOR BARNEFAMILIER), som ble fylt ut av foreldrene seks måneder etter skaden. Dette skjemaet kartlegger behov og i hvilken grad de har blitt møtt innenfor domenene helseinformasjon, emosjonell støtte, profesjonell støtte, praktisk støtte, samfunnsstøtte og involvering i omsorg. Hensikten var å identifisere familienes behov og faktorene knyttet til disse.
Hva fant vi?
Av de 38 barna som var tilgjengelig for oppfølging var 68 % gutter og de hadde en gjennomsnittsalder 10 år. De fleste barna bodde i mindre sentrale områder (63 % vs. 37 %). Hovedårsaken til skaden var fall (47 %) etterfulgt av transportulykker (34 %).
Dekkede og udekkede behov
Totalt rapporterte 79 % av familiene å ha ulike behov seks måneder etter skade. De fleste familiene hadde behov for helseinformasjon, involvering i omsorg og emosjonell støtte. De mest dekkede behovene var innenfor helseinformasjon, som for eksempel å bli informert om alle endringene i barnets helsestatus i tide, få informasjon om hvordan skaden vil påvirke barnets evner i fremtiden og inn voksen alder, inkludert informasjon om prognose, og å få informasjon fra fagfolk forklart på en forståelig måte. Andre viktige behov omfattet involvering i planlegging av barnets overflyttinger, å motta regelmessig informasjon om barnets behandlingsplan og fremgang, samt å kunne gjennomgå barnets journal, stille spørsmål om barnets diagnose, fysiske problemer, eller kognitive utfordringer.
Seks måneder etter skade rapporterte 82 % behov for helseinformasjon og involvering med omsorg. I tillegg rapporterte 71 % behov for emosjonell støtte, som var den kategorien med minst dekkede behov. Flere skader var assosiert med en økt sannsynlighet for å ha behov i alle FNQ-P-domenene unntatt behov for helseinformasjon. Lavere alder var assosiert med økte sjanser for å ha flere behov, behov for emosjonell støtte og profesjonell støtte seks måneder etter skade.
Hvordan kan vi konkludere?
Etter moderat og alvorlig traumatisk skade hos barn rapporterer familiene behov for helseinformasjon, involvering i omsorg og emosjonell støtte. Sammenhengen mellom behov og antall skader kan tyde på at omfanget av skaden øker familiebelastningen. Å ta hensyn til antall skader og barnets alder kan bidra til å identifisere familier som trenger informasjon og støtte. Det er viktig at disse faktorene og behovene tas hensyn til når behandlingsprogrammer utvikles.
Se også relevante linker og tidligere nyhetssaker som berører samme tema:
Family Health Care Needs in a Pediatric Population 6 Months After Moderate and Severe Physical Trauma
Udekkede behov for rehabilitering etter skader
Blir kliniske anbefalinger i Nasjonal traumeplan for rehabilitering fulgt?
Oppfølging av barn som får hjerneskade
Traumepasienter i rehabiliteringsforløp trenger langvarig og individuelt tilpasset oppfølging
Pasienter og familiemedlemmers erfaringer med livet etter en ryggmarg – eller hjerneskade
Barn på bygda dør oftere av skader enn barn i byen