Eldre pasienter med skader etter fall risikerer å «gå under radaren» i mottak, og kan ha alvorlige skader som ikke oppdages i første omgang. Her oppsummerer Martine A Årsland fra ortopedisk avdeling på Stavanger Universitetssjukehus resultatene av en undersøkelse der de fokuserte på denne pasientgruppen.
Gjesteforfatter
Martine A Årsland
Stilling
Overlege ved ortopedisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus
Studien er basert på traumeregisteret ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Stavanger området er det tredje tettest befolkede området i Norge og SUS har de siste 20 årene vært, etter Ullevål, blandt de 3 sykehusene som mottar flest alvorlig skadde i landet. Flere studier har vist at den eldre traumepasient ofte er undertriagert og en studie fra Stavanger i 2021 viste at de som ble hyppigst undertriagert ved SUS var eldre pasienter over 60 år med lavenergi fallskader (1). Det er kjent at undertriage er assosiert med økt mortalitet og morbiditet og vi ønsket derfor å definere denne pasientgruppen for å se om vi kunne finne en måte å fange de hardt skadde pasientene på.
Foto: Pixabay
Materiale og metode
Klikk på figuren for full størrelse
Vi gikk gjennom traumeregisteret ved SUS i en 10 års periode, fra 2011 til 2020, og plukket ut alle i alderen over 60 år som hadde lavenergi fallskade (under 1 meter) som skademekanisme.
I traumeregisteret finner man alle som har blitt tatt i mot med traumeteam, og også de pasientene som er hardt skadd selv om de ikke er tatt imot av traumeteam. Hvor hardt skadd pasienten er defineres av Injury Severity Score (ISS).
Undertriage defineres som hardt skadd pasient (ISS >15) som legges inn på sykehuset uten aktivert traumeteam (TTA).
Funn
I løpet av denne 10-års perioden ble 5873 pasienter inkludert i traumeregisteret ved SUS. Vi fant at over 20% av pasientene var over 60 år, og at 71% av de over 60 år hadde fall som årsak til skade. Nesten halvparten var lavenergi-fall (< 1m), og det er disse som ble undersøkt videre i denne studien. Kjønnsfordelingen var jevn med 53% menn, median alder var 78 år, og 23% var hardt skadd med ISS >15. Glascow coma scale (GCS) var ≤13 hos 27% av pasientene.
Hodet var den mest alvorlig skadde kroppsregion hos nærmest halvparten av denne pasientgruppen, og skader i underekstremiter og brystkassen som henholdsvis andre og tredje mest skadde kroppsregion.
Av de 90 pasientene som var hardt skadde (ISS >15), var ca halvparten (43%) undertriagerte og den undertriagerte gruppen hadde 30-dagers mortalitet på 26%.
Av hele studiegruppen med alder over 60 år og lavenergi-fall, ble halvparten skrevet ut til eget hjem, ca 40% ble skrevet ut til sykehjem, annet sykehus eller rehabilitering, og 30-dagers mortalitet var på 13%.
Konklusjon og videre arbeid
Eldre pasienter med lavenergi fallskader er en svært utsatt gruppe som ofte presenteres med hodeskade. Omtrent halvparten av tilfellene var undertriagert og mortaliteten var økt for dem.
På grunn av funnene fra våre to nylige studier har vi iverksatt et geriatrisk traumeteam «on demand». Pasienter over 60 år med gjennomgått hodeskade blir mottatt med et geriatrisk traumeteam dersom en fast track CT undersøkelse av hodet viser tegn til skade. Teamet består av teamleder, undersøkende kirurg, anestesilege, radiograf og sykepleiere fra operasjon, anestesi og akutt mottak.
Målet er en mere effektiv diagnostikk og bedre behandling av eldre pasienter med potensielt alvorlig hodeskader, men som ikke fanges opp ved de ordinære, nasjonale traumekriteriene. Vi har nå har en pågående studie på dette.
Referanser
- Thorsen K, Narvestad JK, Tjosevik KE, Larsen JW, Søreide K. Changing from a two-tiered to a one-tiered trauma team activation protocol: a before-after observational cohort study investigating the clinical impact of undertriage. Eur J Trauma Emerg Surg. 2022 Oct;48(5):3803-3811. doi: 10.1007/s00068-021-01696-y. Epub 2021 May 22. PMID: 34023928; PMCID: PMC9532293.
- Sasser SM, Hunt RC, Faul M, Sugerman D, Pearson WS, Dulski T, et al. Guidelines for field triage of injured patients recommendations of the National Expert Panel on Field Triage, 2011. MMWR Recomm Rep 2012;61(Rr-1):1–20
