Skrevet av Marianne Wesnes, Overlege fysikalsk medisin og rehabilitering, Regionalt traumesenter, Haukeland Universitetssjukehus.

November 2. – 3, 2024 gikk «9th Recovery Network https://icurehabnetwork.org/. Til stede var nesten 400 deltagere fra hele Europa og vi fikk 2 tettpakkede dager med spennende fellessesjoner og parallellsesjoner samt posterutstilling. Det var flest deltakende sykepleiere og fysioterapeuter, mens undertegnede fikk inntrykk av at færre leger var til stede. Det er synd da det faglige innholdet ville vært nyttig for leger også. Til neste år håper vi på flere deltakere fra legegruppen.Viktige temaer som «Evidence for early rehabilitation in the ICU», «What really matters in early rehabilitation» og «Humanization in the ICU» ble belyst første dag. Blant parallellsesjonene ble det satt fokus på forebygging av delir, hvordan jobbe med kognitiv funksjon under og etter innleggelse på intensivavdeling, betydningen av tilgang på frisk luft under intensivopphold, ivaretagelse av hele familien, ergoterapeutens rolle hos kritisk syke pasienter og lungefysioterapi.

På dag 2 ble erfaringer med oppfølging av intensivpasienter etter utskrivelse belyst og fremtiden innen tidlig rehabilitering etter kritisk sykdom ble debattert. Vi fikk også presentert en rekke spennende abstrakter. I parallellsesjonene var det satt søkelys på avvenning av respiratorbehandling, kraften som ligger i å dele pasienthistorier, rehabiliteringsforløp og tale/svelgfunksjon i
intensivsetting.
Wang YT et al publiserte i 2022 en systematisk review og metaanalyse på «Physical rehabilitation in the ICU» som viste at ved tidlig rehabilitering på intensivavdelinger ble oppholdslengden på intensiv redusert med 0,8 dager, lengden på sykehusoppholdet ble redusert med 1,75 dag og fysisk funksjon ved utskrivelse ble forbedret.
Professor David Williams ved University Hospitals Coventry and Warwichshire holdt innlegg om «Post intensive Care Syndrome (PICS)»  og betydningen av tidlig rehabilitering. Han belyste også betydningen av tidlig mobilisering. Tall fra ulike land viste at blant mekanisk ventilerte pasienter var andel mobiliserte pasienter betydelig lavere enn hos spontanventilerte. Hvor tidlig er tidlig ble også snakket om; kan det bli for tidlig? Det blir en balanse mellom risiko og potensiale for gevinst; det vil derfor
være viktig med multidisiplinære faglige diskusjoner og konkrete mål for mobiliseringen. «Structure and consistency is key to outcome».

Clair Martin og Ellie Joseph, spesialfysioterapeuter ved University Hospitals of Leicester presenterte resultatene etter «Implementation of a physioterapy 7 day working pilot on ICU». Før intervensjonen hadde avdelingen generell rehabilitering i ukedagene mens kun tilbud om lungefysioterapi i helgene. I prosjektperioden hvor fysioterapeutene ga samme rehabiliteringstilbud i helgene som ukedagene så man at gjennomsnittlig liggetid ble redusert med 3,06 dager og at andel pasienter som fikk
rehabilitering i helgene økte fra 22,7 % til 83,7 %. Spennende resultater som skal følges opp med ny studie.

Jeanette Finstad, CRNA, MSN og PhD-kandidat ved OUS presenterte resultater fra iPOT-studien;
«Ortopedic trauma patients experiences of the rehabilitation pathway». Resultatene fra den første studien viste at pasienten i stor grad var preget av usikkerhet etter sykehusopphold. De manglet informasjon om skaden og prognose, fysisk funksjon, videre oppfølging, bruk av opiater og mental helse. Flertallet manglet en nedtrappingsplan på opiater og mange ga uttrykk for at de følte seg overlatt til seg selv etter utskrivelse. Studie 2 så på status 18 måneder etter utskrivelse fra sykehuset hvor en del av pasientene fortsatt hadde smerter og redusert funksjon, hadde utfordringer med mental helse og anga et behov for oppfølging som ikke ble møtt. Take-home message til deltagerne på denne sesjonen var 1) å sikre at traumepasienter får tilstrekkelig informasjon og 2) personlig tilpasset smertebehandling – og en nedtrappingsplan på opiater.

Tom Tørhaug, overlege, ph.d i fysikalsk medisin og rehabilitering ved Regionalt traumesenter og Ryggmargskadeavdelingen; St Olavs hospital introduserte «The happy triad» som består av pasienten, kirurg/anestesilege/spl og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering/multidisiplinært team. Akutt og tidlig rehabilitering ved spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering medfører raskere gjenvinning av selvstendighet og fører til tidligere utskrivelse, reduserer andel komplikasjoner og smerter,
optimaliserer funksjon og retur til arbeid. Flere studier viser at tidlig rehabilitering er samfunnsøkonomisk gunstig.

Størst inntrykk på meg gjorde innlegget til Kate Tantam ved University Hospitals Plymouth som delte erfaringer med både effekten av tilgang på frisk luft for intensivpasienter, «FreshAirTherapy for all» og sist, men ikke minst #rehablegend, og betydningen av sterke pasienthistorier som virkemiddel for å sette søkelys på viktigheten av tidlig rehabilitering opp mot myndighetene. Kate Tantam har ledet kampanjen «Rehab Legends» over sosiale media som utløste et opprop; «Petition For Rehab» som spredte seg over hele Storbritannia. Dermed ble befolkningen, sykehusene, og politiske beslutningstagere engasjert og opplyst om rehabilitering.
Fortsatt er det en vanlig oppfatning i det norske helsevesenet at rehabilitering er noe som finner sted etter at intensiv- og akutt-behandling er ferdig.

Denne konferansen viste klart hvor viktig det er å tenke rehabilitering parallelt med akuttbehandling; helt fra intensivavdelingen. Dette samsvarer med Nasjonal traumeplan som har en sterk anbefaling om at rehabilitering skal vektlegges på lik linje med akuttbehandling, og starte på intensivavdelingen.
Etter konferansen sitter jeg igjen med et inntrykk av at de er kommet lengre i andre land enn Norge når det gjelder fokus på tidlig rehabilitering, men vi er på rett vei. Et viktig steg på veien er å tenke multidisiplinært samarbeid fra start, og sette opp konkrete rehabiliteringsmål allerede under intensivoppholdet. Ansettelse av spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering ved alle de regionale traumesentrene vil også være sentralt mtp å sikre tidlig rehabilitering hos traumepasienter.
Sykepleierne og fysioterapeutene er sentrale yrkesgrupper i tidlig rehabilitering, men vi må ikke glemme å inkludere ergoterapeuter, logoped, klinisk ernæringsfysiolog, sosionom og eventuelt psykolog. Alle i det multidisiplinære teamet trenger kompetanseheving innrettet mot jobben de gjør med pasient og pårørende, og frasen; «for å bli tverrfaglig god må du være særfaglig supergod»,
gjelder også innen tidlig rehabilitering.

«All ascpects of patient care can function as rehabilitation including physical, mental, social, cognitive and nutritional stimulation. Balancing activity and rest is important».