Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg er en stiftelse med formål om å arbeide for en sikker og skadefri bygge- og anleggsnæring. Arbeidet skal skje gjennom samarbeid og med tillit mellom aktørene i næringen. Stiftelsen arbeider med problemstillinger knyttet til ulykker, arbeidsmiljø, helse, arbeidsrelaterte sykdommer eller plager og seriøsitet blant aktørene.

I forbindelse med dette arbeidet, utarbeides det årlig en rapport om helseproblemer og ulykker i bygge- og anleggsnæringen, og så langt er ni rapporter produsert. Alle er utarbeidet i et samarbeid mellom Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt. I det følgende presenteres noen hovedpunkter fra 2023-rapporten.

I perioden fra 1. november 2021 til 31. oktober 2022 ble det hver fjerde uke gjennomført en utvidet registrering av arbeidsskader behandlet ved Oslo legevakt. Totalt ble 1318 skadetilfeller behandlet, hvorav 355 personer (27 %) jobbet i bygge- og anleggsnæringen. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) hadde utarbeidet spørreskjemaene som ble brukt ved registrering, og resultatene gir en innsikt i skaderisikoen i næringen.

Ut fra dataene ble det estimert at den årlige skaderisikoen i bygge- og anleggsnæringen i Oslo var 44 tilfeller per 1000 sysselsatte. Menn hadde en vesentlig høyere risiko (50 per 1000) enn kvinner (5,9 per 1000), og yngre arbeidere, spesielt de under 25 år, hadde høyest risiko (se figur 1).

Figur 1: Skadehyppighet (per 1000 sysselsatte) for personer behandlet ved Oslo legevakt 1. november 2021 – 31. oktober 2022 og sysselsatt i bygge- og anleggsvirksomhet, etter aldersgruppe.

De vanligste yrkene blant de skadde var tømrere, elektrikere, rørleggere og anleggsarbeidere. 59 prosent av skadene skjedde innendørs, og 41 prosent skjedde utendørs. 1 prosent av skadene ble registrert som voldsskade.

Drøyt halvparten av de skadde var faglærte, mens nesten en fjerdedel var ufaglærte og nær 10 prosent var lærlinger (opplysninger manglet hos 14 % av de skadde). Risikoen var spesielt høy blant nyansatte. Om lag 8 prosent av skadetilfellene rammet personer i sin første måned i et arbeidsforhold, og til sammen 39 prosent av skadene som rammet personer i løpet av det første året av et arbeidsforhold. Vi har ikke nøyaktige data om hvor mange sysselsatte i næringen som til enhver tid er nye i en jobb, men tallene styrker inntrykket av at man kan ha økt skaderisiko det første året i ny jobb.

Når det gjelder nasjonalitet, var 37 prosent av de skadde født i Norge, mens nesten like mange (34 %) var født i EU-land i Øst-Europa. Dette inkluderer blant annet Polen, Litauen og Latvia. Arbeidere fra EU-land i Øst-Europa hadde en betydelig høyere skaderisiko enn norske, med 86 skader per 1000 sysselsatte per år, mot 29 per 1000 for nordmenn (se figur 2).

Figur 2: Skadehyppighet (per 1000 sysselsatte) for personer behandlet ved Oslo legevakt 1. november 2021 – 31. oktober 2022 og sysselsatt i bygge- og anleggsvirksomhet, etter fødeland.

De skadde ble spurt om hva de holdt på med da ulykken skjedde. Fire arbeidsoperasjoner pekte seg ut (andeler etter):

De ble også spurt om hvordan ulykken skjedde. Den klart hyppigste skademekanismen var kontakt med skarp eller spiss gjenstand, med 39 prosent av tilfellene. Deretter fulgte sammenstøt, fall på bakkenivå og fall fra høyde.

Selv om de fleste skadene var av lav alvorlighetsgrad, ble 3 prosent klassifisert som alvorlige, og 10 prosent som moderate. Skademekanismene påvirket alvorlighetsgraden, og fall fra høyder hadde høyere risiko for alvorlige skader. Det var også en liten, men signifikant forskjell i alvorlighetsgrad mellom norske og utenlandske arbeidere, der utenlandske hadde en høyere andel alvorlige skader.

I analysen inngår 53 ulykker med totalt 53 arbeidsskadedødsfall, der en bygge- og anleggsvirksomhet var arbeidsgiveren til den omkomne eller var involvert i ulykken på annet vis. Av de omkomne hadde 45 arbeidsgiver i næringen bygge- og anleggsvirksomhet og 8 hadde arbeidsgiver i annen næring. Dødsulykkene skjedde i perioden 2017–2022.

Alle de omkomne var menn. Hyppigheten av arbeidsskadedødsfall, målt som antall arbeidsskadedødsfall per 100 000 sysselsatte, var høyest for aldersgruppene 20–24 år og 55–67 år, og lavest for aldersgruppen 25–39 år (se figur 3).

Antall arbeidsskadedødsfall per 100 000 sysselsatte

Figur 3: Hyppighet av arbeidsskadedødsfall (per 100 000 sysselsatte) etter aldersgruppe, for næringen bygge- og anleggsvirksomhet (N=45). Aldersgruppene 15–19 år og over 67 er ikke vist på grunn av små og usikre tall. Kilde: Arbeidstilsynet og SSB.

Når det gjelder statsborgerskap var 75 prosent norske og 25 prosent hadde utenlandsk statsborgerskap. 60 prosent av de utenlandske kom fra Polen og Litauen. De øvrige med utenlandsk statsborgerskap kom alle fra ulike land i Europa.

Dødsulykkene fordelte seg på en rekke ulykkestyper (se figur 4). De vanligste ulykkestypene som førte til arbeidsskadedødsfall var ulykker der en person ble klemt eller fanget (34 %) og der en person falt fra høyde (23 %), etterfulgt av trafikkulykke (11 %) og der en person ble truffet av en gjenstand (11 %).

Typen arbeid som ble utført da ulykken inntraff, var:

Kjøretøy og anleggsmaskiner var direkte involvert i 57 prosent av dødsulykkene. Gravemaskin, dumper, hjullaster, lastebil/vogntog, personbil og ATV er eksempler på involverte kjøretøy og anleggsmaskiner.

Det var forskjeller i typen arbeid som ble utført da ulykken inntraff og type ulykker norske og utenlandske arbeidere omkom i. De utenlandske jobbet i all hovedsak med byggearbeid. Av 13 omkomne med utenlandsk statsborgerskap, omkom 9 ved byggearbeid (oppføring av bygning og spesialisert byggearbeid), 3 ved anleggsarbeid og 1 omkom i forbindelse med vedlikehold. Nesten halvparten av de omkomne med utenlandsk statsborgerskap (6 av 13) omkom i fallulykker, hvor de utenlandske var overrepresentert (se figur 4). I ulykkene hvor kjøretøy og anleggsmaskiner var involvert, var 90 prosent av de omkomne norske (27 av 30).

Figur 4: Dødsulykker fordelt på ulykkestype og statsborgerskap (N = 53). Prosent. Kilde: Arbeidstilsynet.

De fleste dødsulykkene inntraff på bygge- og anleggsplasser, men en vesentlig andel (36 %) av dødsulykkene skjedde på andre steder – på vei og på lokasjonen til en virksomhet (se figur 5).

Figur 5: Ulykkessted (N=53). Prosent. Kilde: Arbeidstilsynet.

Bygge- og anleggsnæringen er en sektor med høy risiko for både skader og dødsfall, spesielt blant nyansatte og yngre arbeidstakere. For de mindre alvorlige skadene finner vi en overhyppighet også blant utenlandske arbeidere. Fallulykker og hendelser knyttet til maskiner og kjøretøy peker seg ut som kritiske områder for tiltak.

Arbeidsplasser i bygge- og anleggsnæringen kjennetegnes av et mangfold av yrkesgrupper som er avhengig av å samarbeide og koordinere arbeid seg imellom, i ulike faser av en bygge- og anleggsprosess i kontinuerlig endring og utvikling. Flere av yrkesgruppene har også en særegen risikoprofil i utøvelsen av sitt arbeid, som også kan gjøre andre yrkesgrupper på arbeidsplassen sårbare for hendelser som skyldes forhold som ligger utenfor deres kompetanseområde.

I det ulykkesforebyggende arbeidet stiller dette ekstra store krav til planlegging, koordinering og kontinuerlig gjensidig informasjon om forhold på arbeidsplassen og endringer i arbeidet. Risikoprofilen peker også i retning av at opplæring og veiledning av nyankomne på arbeidsplassen kan være av betydning for å lykkes med å redusere skadeforekomsten.

Ansvar for forebygging ligger hos flere aktører. Arbeidsgivere har et særskilt ansvar for å sikre gode rutiner for opplæring, spesielt for nyansatte, og for å tilrettelegge arbeidssituasjoner slik at risikoen for fall og farlige maskinoperasjoner minimeres. Samtidig er det nødvendig med enda tettere samarbeid mellom arbeidsgivere, fagforeninger og myndigheter for å implementere systematiske tiltak som for eksempel bedre overvåking, mer målrettet opplæring og innføring av teknologi som kan bidra til å redusere risikoen.

Det er spesielt viktig at ansvaret for å redusere skaderisikoen i bygge- og anleggsnæringen forankres på ledelsesnivå, med et helhetlig fokus på sikkerhetskultur. Dette innebærer at bedrifter kontinuerlig evaluerer sine risikostyringssystemer og tilrettelegger for at sikkerhetsarbeidet prioriteres på alle nivåer i organisasjonen.