Skrevet av Håkon Øgreid Moksnes, PhD-student/overlege i Fysikalsk medisin og rehabilitering
Får pasientene den rehabiliteringen de trenger etter skader?
Foto: Pixabay.com
Skader i bein og armer, hode, brystkasse eller ryggrad etter fysiske traumer er blant de viktigste årsakene til nedsatt funksjonsevne. Skader kan påvirke hvordan både kroppen og hjernen fungerer, inkludert følelsesliv og adferd. Flere studier tyder på at rehabilitering etter skader kan bedre funksjonen utover det som forventes fra den spontane bedringen, og at rehabiliteringen er mest effektiv når den gis kontinuerlig og koordinert. Storbritannia har anbefalinger om at pasienter med alvorlige og moderate skader i et traumesenter bør vurderes for rehabilitering, og at pasienter med rehabiliteringsbehov skal ha en plan for rehabiliteringen.
Får pasientene slik rehabilitering?
Internasjonalt sees det på tvers av diagnosegrupper et avvik mellom behovet for helse- og rehabiliteringstjenester og det pasientene får tilbud om. En studie fra Europa og en fra Australia viste høy grad av udekkede rehabiliteringsbehov etter skader. I Norge har rehabiliteringen blitt trukket fram som det svakeste leddet i traumekjeden. Landet vårt har 4 større traumesentre og 34 lokalsykehus med traumefunksjon som tar imot de alvorligst skadde pasientene. Mange av disse pasientene overlever, men det er i Norge gjort få studier av hvordan deres funksjonsevne er etter utskrivning fra sykehuset. Det er heller ikke utført studier som ser på om pasientenes behov for rehabilitering dekkes, og om f.eks. alder, kjønn, bosted eller skadetype påvirker om pasientene får sine behov dekket.
En studie med 601 pasienter med moderate og alvorlige skader innlagt på OUS Ullevål og UNN Tromsø – fulgt i ett år
For å svare på disse spørsmålene gjennomførte vi en studie i 2020-2022 hvor vi inkluderte pasienter som ble innlagt på Universitetssykehusene i Oslo (Ullevål) og Nord-Norge (Tromsø) med moderate og alvorlige skader. Rehabiliteringslege estimerte ved utskrivelse hva hver enkelt pasient ville ha behov for av rehabilitering første halvåret etter skaden. Vi registrerte så om pasienten ble skrevet ut hjem, til lokalsykehus eller direkte til rehabiliteringsenhet. Pasientene ble fulgt opp pr telefon etter et halvt og ett år for registrering av funksjonsevne og hva de hadde mottatt av helse- og rehabiliteringstjenester.
Pasienter fra 0-93 år – de fleste alvorlig skadet
Totalt sa 601 pasienter seg villige til å bli med i studien (av 715 funnet aktuelle). Av disse hadde 76% alvorlige skader, 75 % var menn og alderen var fra 0-93 år, ca. 10% var barn. De kroppsregionene som oftest hadde alvorlige skader var hode, brystkasse, bein/armer og rygg. Et mindretall av pasientene (22%), ble utskrevet direkte til rehabilitering.
Halvparten med nedsatt funksjonsevne ett år etter skaden
Ett år etter skaden rapporterte ca. halvparten av pasientene redusert funksjon, og kunne ikke delta i, eller var begrenset i, en eller flere livsroller (f.eks. skole, studier og arbeid). Den andre halvparten rapporterte at de var tilbake til normal fungering, selv om de kunne ha skaderelaterte symptomer.
Under halvparten av pasientene fikk dekket sitt rehabiliteringsbehov første året
Foto: Pixabay.com
De fleste pasientene (ca. 80%) fikk dekket sitt behov for institusjonsbasert rehabilitering etter den akutte fasen. I fasen der pasienten var kommet hjem etter skaden, var det derimot en høy andel av pasientene som ikke hadde fått dekket det estimerte behov for helse- og rehabiliteringstjenester og sosial støtte. Totalt sett 59% hadde udekkede behov ved 6 måneder, og 46% ved 12 måneders oppfølging. Aller mest udekkede behov var det for rehabilitering (f.eks. fysioterapi, psykolog, logopedi, yrkes-/utdanningsmessig støtte), sosial- og familiestøtte og oppfølging hos spesialister.
Risikoen for udekkede behov var etter et halvt år høyere blant annet for dem som bodde i kommuner med lavere sentralitet og for pasienter med svært alvorlig skade eller alvorlig hodeskade. Ved oppfølging ett år etter skaden var det økt risiko for udekkede rehabiliteringsbehov blant annet for dem med lavere alder eller som hadde andre sykdommer før skaden.
Studien vår svarer ikke på hvordan de udekkede behovene kan dekkes, men kan være en start på å utvikle mer standardiserte måter for å vurdere disse pasientenes behov for rehabilitering.
Tilbudet bør forbedres – og det haster
Resultatene fra denne studien tyder på at mange av pasientene med moderate og alvorlige skader i Norge har udekkede behov for rehabiliteringstjenester det første året etter skaden, og særlig i fasen etter at pasienten kommer hjem (fra akuttsykehuset eller rehabiliteringsinstitusjon). I oppfølgingen bør vi være spesielt oppmerksomme på de yngre pasientene, de som bor i mindre sentrale områder, de med andre sykdommer fra før og pasientene som har de alvorligste skadene.
Bare i Norge er det flere tusen hvert år som innlegges på sykehus med moderate og alvorlige skader.
Det faktum at mange rammes, kombinert med at det ser ut til å mangle mye på planmessighet og tilbud i oppfølgingen av disse pasientene, har av noen blitt kalt den glemte pandemi. Etter vår vurdering haster det med en bedre og mer planmessig oppfølging av disse pasientene. Vi håper dette er noe politikere og helseplanleggere nå vil prioritere.
Ønsker du tilgang til de 4 forskningsartiklene som denne oppsummeringen baserer seg på, så finner du dem her:
Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema:
Blir kliniske anbefalinger i Nasjonal traumeplan for rehabilitering fulgt?
Traumepasienter i rehabiliteringsforløp trenger langvarig og individuelt tilpasset oppfølging
Individualisert og målrettet rehabilitering i kronisk fase av traumatisk hjerneskade nytter
Europeisk forskning om rehabiliteringsbehov etter traumatisk hodeskade
Overlevende etter livstruende skader må rehabiliteres bedre
Endelig et fagnettverk for tidlig rehabilitering!
Oppfølging av barn som får hjerneskade
Informasjonsutveksling og tildeling av rehabiliteringstjenester etter hjerneskade: Hvilken betydning har formell organisasjonsstruktur?
