Skrevet av Ulrika Eriksson

 – Undervisning er en ting, men læring er noe annet.

Siden mange år tilbake er det etablert ulike kurskonsept for profesjoner som skal inngå i traumeteam, så som ATLS (Advanced Trauma Life Support), ATCN (Advanced Trauma Care of Trauma og KITS (Kurs i Traumesykepleie) [1,2,3]. Sentral i disse og mange andre kurs står instruktøren. Per definisjon så betyr ordet instruktør «….en som gir instruksjon»[4]. Er dette en beskrivelse som er forenlig med slik kurskonseptene i dag tilrettelegger for læring for kursdeltakerne?

ATLS/ATCN konseptene har gjennom de seneste utgavene utviklet det pedagogiske grunnlaget i tråd med tverrfaglig perspektiv hvordan voksne lærer best. Der fokuset fra tradisjonelle foredrag blitt erstattet med interaktive faglig diskusjoner, samt betydningen av bruk av ulike type læringsformer. Der de praktiske øvelsesstasjonene har videreutvikles fra et mer instruerende fokus til en dialogbasert læringsarena.

Oppgaver og rollen til instruktøren
På bakgrunn av dette så er det legitimt å sette ord på «hvem er instruktøren» og dennes rolle til å bidra til læring til den enkelte som deltar på kurs. Instruktøren har i stor grad blitt en tilrettelegger for læring (fasilitator), ikke kun en overfører (underviser) av fakta, begreper og ren informasjonsformidling og instruering [5]. Voksnes læreprosesser omtales gjerne som en form for endring. Det vil si at målet for nye kunnskaper eller ferdigheter ervervet på et kurs skal bidra til endret handling hos deltakeren, basert på læringsmålet for kurset. Viktige forutsetninger for denne typen læring er refleksjon, repetisjon og delaktighet i aktiviteten [6,7].

Verktøy for å bidra til læring
KITS-konseptet har på lik linje som ATLS/ATCN kursene valgt å benytte seg av en metodikk basert på ESDC-systematikken, med fokus på Enviroment, Set, Dialoge og Closure [8]. Dette er et verktøy som i sitt fokus på forberedthet, struktur, delaktighet og refleksjon bidrar til læring. Et av hovedpilarene i systematikken er akkurat dialog gjennom interaksjon mellom kursdeltakerne og med instruktøren selv. Gjennom dette skaper instruktøren relevans, samt bygger bro mellom nye og gamle kompetanser, som i sin tur gir deltakeren en nytteverdi (les læring).

Enviroment setter søkelys på hvordan instruktøren skaper mulighetsrom for læring gjennom gode forberedelser. Så som eksempelvis betydning av deltakernes plassering i rommet, til bruk av de AV/IKT muligheter som er tilgengelig ved det enkelte kurssted (black/white board, fremviser/peker etc.) for å bidra til deltakernes mulighet for ny kunnskap. Set skal sikre at rammer, disposisjon, læringsmål og tidsbruk ivaretas. Eksempel på dette kan være et bevist forhold til når, bør spørsmål kunne stilles av deltakerne for å fremme læring. Dialoge gir instruktøren mulighet for å belyse viktige hovedtrekk i tråd med læringsmålene for aktiviteten, samt avdekke om viktige budskap har blitt forstått (les læring). Closure er et rammeverktøy med en tydelig avslutning etter hver aktivitet (praktisk øvelsesstasjon, demonstrasjon eller interaktiv diskusjon). Der avslutningen fungerer som en 3-trinns rakett med mulighet for å stille spørsmål, deretter en oppsummering for å så avslutte med en tydelig overgang til neste bolk i programmet [10].

Bruk av feedback og feedforward
I rollen som instruktør har også bruken av tilbakemelding til deltakere på kurs og til instruktørkolleger med hjelp av feedback (hvor står jeg) og feedforward (hvor går jeg videre) blitt et viktig verktøy for å bidra til læring og videreutvikling. I dag er denne formen for tilbakemeldingsmetodikk en sentral del av instruktørkursene innen ATLS/ATCN og KITS. Bruk av feedback og feedforward bidrar i stor grad til refleksjon, og til delaktighet til egen læring både for den som gir tilbakemeldingen og den som mottar. Tilbakemeldingsmetodikken kan brukes ved tilrettelegging for læring uavhengig av læringsform/aktivitet (eks. praktiske øvelser/ferdighetstrening, simulering og interaktive caseøvelser), og som kollegastøtte til instruktørene og kursleder. Metodikken er enkel, tidseffektiv, systematisk og med fokus på følgende [5,8,9,11]:

  • Hva er du fornøyd med?
  • Dette synes jeg, du bør være fornøyd med.
  • Hva kan du tenke deg å gjøre annerledes neste gang?
  • Dette synes jeg, du kan gjøre annerledes neste gang.

Hvem er så instruktøren, og hva er veien videre?
Oppgavene og rollen til den tradisjonelle instruktøren er i endring, og har vært det en god stund. Instruktøren er i dag en tilrettelegger, mer enn en som instruerer og underviser. Mange av dagens kurskonsept baseres på verktøy for læring som skaper og fremmer dialog, samt refleksjon. I tillegg til anvendelsen av en systematisk bruk av tilbakemelding i form av feedback og feedforward til kursdeltakere og som kollegastøtte i instruktørstaben. Det pedagogiske grunnlaget som i dag benyttes i blant annet ATLS/ATCN og KITS synliggjør den endringen, der undervisning er en ting, men læring er noe annet. Kanskje er tiden moden for at begrepet instruktør erstattes med fasilitator, et begrep som samsvarer med oppgavene og rollen.

Referanser

  1. Nasjonalt Senter for Traumatologi. ATLS kurs. [hentet 11. juli 2024].Tilgjengelig fra https://nkt-traume.no/produktkategori/2024/
  2. Nasjonalt Senter for Traumatologi. ATCN kurs. [hentet 12. juli 2024]. Tilgjengelig fra https://nkt-traume.no/atcn-advanced-trauma-care-of-nurse/
  3. Nasjonalt Senter for Traumatologi. KITS kurs. [hentet 11. juli 2024]. Tilgjengelig fra https://nkt-traume.no/hva-er-kits/
  4. Store norske leksikon [internett]. Instruktør. [hentet 12. juli 2024].Tilgjengelig fra https://snl.no/instrukt%C3%B8r
  5. Eriksson, U & Kilvik, A. Train the Trainer Course: How Can the Skills of a Facilitator Benefit Academic Staff in Nursing and Other Health Education Programs. [hentet 12. juli 2024].Tilgjengelig fra https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-031-10399-5_8
  6. Illeris, K. Læring. Roskilde universitetsforlag. 2006
  7. Illeris, K. Kompetance, Hvad, Hvorfor, Hvordan. Samfundslitteratur. 2012.
  8. Bullock I. et al. Pocket Guide to Teaching for Clinical Instructors (edt. 3). Resuscitation Council (UK): Wiley Blackwell. 2016.
  9. Hattie J. & Timperley H. (2007). The Power of Feedback. [hentet 12. juli 2024].Tilgjengelig fra https://doi.org/10.3102/00346543029848
  10. Eriksson, U. Pedagogisk kunnskapsgrunnlag for ATLS. ATLS Norge. 2023
  11. American Colllege of Surgeons. ATLS® – Advanced Trauma Life Support, Course Administration and Faculty Guide, 10 edt. Chicago. 2018.