Foto: kokom.no
Skrevet av Marlene Mellum, Raika Saei, Torben Wisborg og Guttorm Brattebø
Kjønnsforskjeller i traumehåndtering
Kjønnsforskjell i traumehåndtering og behandling er et tema som i senere år har blitt diskutert i fagmiljøene. Vi har flere studier fra Norge, Sverige, øvrige Europa og USA som tyder på at kvinner og menn blir håndtert ulikt når det gjelder prehospital behandling, transport til sykehus, mottak med traumeteam og overføring til høyere omsorgsnivå. Dette gjelder også når man justerer for skademekanisme.
Er kjønn av relevans for AMK operatørene?
I 2021 startet vi arbeidet med å komme nærmere et svar på hvorfor det er slik. Det er mange faktorer som kan påvirke den observerte kjønnsforskjellen, og vi ønsket å starte med AMK-operatørene. Hvilke parametere er viktige for dem når de velger respons ved mistenkt alvorlig skade? Er kjønn av relevans?
Gruppeintervjuer og faglig diskusjon
Gjennom prosjektet har vi reist rundt til AMK-sentraler på ulike steder i Norge og gjennomført gruppeintervjuer basert på virkelighetsnære kasuistikker. Hensikten med gruppeintervjuene har vært å skape rom for faglig diskusjon og refleksjon rundt ulike scenarier hvor vi progressivt gjennom intervjuene har innført ulike variabler for å se om dette ville endre håndtering av pasientene. Særlig har vi hatt fokus på hvordan kjønnet til pasienten kan påvirke videre valg av respons. Alt innsamlet materiale blitt transkribert, systematisert og analysert ihht. Kirsti Malteruds metode for systematisk tekstkondensering.
Resultater
Resultatene fra studien viser at det ikke foreligger noen bevisst forskjell i håndtering av kvinner og menn. Tvert imot angir AMK-operatørene at de sjelden vet kjønnet til pasienten før pasienten ankommer sykehuset. Det viktigste for AMK-operatørene er pasientens tilstand, skademekanisme, skadeomfang og eventuelt behov for trippelvarsling. Dette i henhold til de nasjonale traumekriteriene.
Likevel har det vært interessante diskusjoner blant informantene som gjelder om de nasjonale traumekriteriene er gode nok til å fange opp alvorlig skade hos kvinner. De fysiologiske parameterne i traumekriteriene er i stor grad basert på forskning gjennomført på unge menn. Vi vet at kvinner kan ha andre symptomer på akutt koronarsykdom enn menn. Vi vet at kvinner kan ha andre symptomer på hjerneslag enn menn. Vet vi egentlig nok om hvordan kvinner kompenserer når de blør?
Dette blir spekulasjoner fra vår side, og er et område som krever mer forskning. Men vi håper likevel at vår studie kan bidra til økt fokus på denne observerte kjønnsforskjellen i traumebehandling, og at vi med dette kan bidra til å komme nærmere et svar på årsaken.
Studien har vært en del av vårt masterprosjekt ved medisinstudiet ved UiT Norges arktiske universitet, gjennomført av Marlene Mellum og Raika Saei med hovedveileder Torben Wisborg (UiT) og biveileder Guttorm Brattebø (UiB).
Artikkelen vår er nå publisert i BMJ Emergency Medicine, og dersom du ønsker å lese den som helhet, kan du trykke på lenken under.
Takk til alle informanter som har stilt velvillig opp! Takk til KoKom for finansiell støtte til prosjektet!
God lesning!
Mvh
Marlene Mellum, Raika Saei, Torben Wisborg og Guttorm Brattebø
Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema:
Medisinsk nødmeldetjeneste og henvendelser om traumer
