Medisinsk nødmeldetjeneste og henvendelser om traumer

Foto: Trond Strand

Skrevet av: Emil Iversen, Vibeke Realfsen og Guttorm Brattebø. Alle fra KoKom (Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap)

Medisinsk nødmeldetjeneste omfatter landets 16 AMK-sentraler og de 94 legevaktsentralene (LVS). AMK-sentralene har som hovedoppgave å besvare medisinsk nødnummer 113, håndtere akuttmedisinske henvendelser, gi nødvendige råd og veiledning til publikum, prioritere, registrere, iverksette, koordinere, samt følge opp akuttmedisinske oppdrag. Det innebærer også å iverksette varsling til de andre nødetatene (nasjonal trippelvarslingsprosedyre) hvis aktuelt, og ved behov for innsats fra flere, kan blant annet andre AMK-sentraler og hovedredningssentralene (HRS) varsles. LVS varsles alltid via Nødnett ved akutte oppdrag i sitt dekningsområde, og AMK kan også formidle informasjon til mottakende sykehus / traumeteam.

Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) ble etablert i 1997 og skal bidra til at denne delen av akuttkjeden skal fungere best mulig. Etter at Nødnettet og Helsetjenestens driftsorganisasjon HF (HDO) ble etablert, har KoKoms fokus vært rettet mot opplæring og kompetanse i medisinsk nødmeldetjeneste. Det er vår erfaring at det er forskjeller i hvor omfattende opplæring operatører i de ulike LVS og AMK får. Dette kan bety noe for presisjonen i håndteringen av meldinger om traumer.

Traumehåndtering i AMK
AMK skal være bemannet med medisinske operatører (sykepleiere eller paramedics /ambulansearbeidere) og ressurskoordinatorer (oftest ambulansearbeidere / paramedics).

Foto: KoKom

AMK kontaktes som kjent via 113, mens LVS kontaktes via 116 117. Som oftest vil nødmeldinger om alvorlige traumer komme via 113, men noen ganger kan slike meldinger også komme til LVS. Uansett hvor meldingene kommer først, er det viktig at operatøren stiller de rette spørsmål for å beslutte adekvat innsats i forhold til alvorlighetsgrad. AMK-operatørene benytter Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp (NIMN) som beslutningsstøtte for å fastsette korrekt respons og gi systematisk telefonveiledning til innringer. I dagens versjon av NIMN, er kriteriene «Identifisering av alvorlig skade» fra «Nasjonal traumeplan» lagt inn i oppslagene om alvorlig skade og trafikkulykke. Dette er detaljerte kriterier som har vist seg utfordrende å benytte i en 113-samtale. Derfor har redaksjonsrådet, i samarbeid med NKT-traume, i den pågående NIMN-revisjonen endret oppslagene slik at de blir kortere og enklere. Dagens 5 røde kriterier med tilhørende 29 underpunkter, blir til 14 kriterier, som blir mer i stil med resten av NIMN, slik operatørene kjenner den. Versjon 5.0 av NIMN skal etter planen publiseres i juni 2024.

Noen ganger kan det være vanskelig for operatørene å gjenkjenne alvorlige skader via telefon, særlig hos eldre. Andre ganger er det opplagt, som ved melding om alvorlige hendelser eller store ulykker. Da skal AMK utalarmere ambulanse, varsle politi og brann- og redningstjenesten (trippelvarsling), samt varsle LVS / legevaktslege. Operatørene skal også vurdere om luftambulanse / legebil / spesialambulanse, AMK-lege og / eller akutthjelper bør varsles.

Innsatspersonell fra politi, brann og helse kommuniserer via Nødnett under pågående utrykning og innsats på skadestedet. Akuttmottakene kan kommunisere direkte med innsatspersonell via egen kommunikasjonsterminal. Video er nå tatt i bruk i mange AMK og LVS, og dette gir mulighet til å overføre video direkte fra innringer slik at operatøren kan se både pasienter og skadestedet. Denne muligheten til å kunne «se» skadestedet og de som er skadd hjelper operatørene til å gi bedre råd om hvilke førstehjelpstiltak som bør iverksettes, samt vurdere om førstehjelpen som ytes er adekvat. Enkelte sentraler benytter seg også av muligheten til å viderekoble video-streamen til for eksempel traumeleder via «med-titt»-funksjon. Video blir ikke lagret, til forskjell fra lydlogger.

Publikums innsats ved traumer
Vi vet at 3 av 4 traumepasienter som ikke overlever traumet allerede er døde når første profesjonelle enhet ankommer skadestedet. Publikums førstehjelpsinnsats kan derfor være avgjørende i en del tilfeller, og det er viktig at de får god instruksjon inntil profesjonelle ankommer. Bakke et al fant i sin studie fra 2015 at det ofte gjøres viktige førstehjelpstiltak av publikum ved traumehendelser der slike tiltak er nødvendige. Tiltakene er hovedsakelig åpning av ufri luftvei, stanse kritisk blødning og hindre / forebygge hypotermi.

Ufri luftvei er livstruende, og dette er noe lekfolk kan gjøre noe med. Fokus på mulig nakkeskade kan gjøre at folk er tilbakeholde med å manipulere hode og nakke på en bevisstløs pasient, men dersom luftveiene ikke er åpne hjelper det lite med forsøk på å beskytte nakken.

Å stanse kritisk blødning er også blant de førstehjelpstiltak man kan utføre uten avansert utstyr. De fleste biler har førstehjelpsputer og mange arbeidsplasser har også enkelt førstehjelpsutstyr. Det viktigste er imidlertid å gjøre noe raskt, heller enn å vente på at noen skal hente utstyr. Bruk av tourniquet er ikke første tiltak ved blødning, men kan være riktig tiltak i enkelte krevende tilfeller for å oppnå blødningskontroll.

Å hindre nedkjøling er også noe som hører med blant de effektive førstehjelpstiltakene. Dersom man er kald, blør man mer. Kroppen taper mye varme dersom man er (blir) våt, ligger på et kaldt underlag eller ikke beskyttes mot vind og trekk. Det er fint å legge ulltepper eller varmetepper rundt pasienten, plassere vedkommende på et liggeunderlag, isopor e.l., samt ha en vindsekk eller noe annet vindtett rundt pasienten.

Foto: KoKom

Veien videre for medisinsk nødmeldetjeneste og traumearbeidet
Vi har fortsatt en jobb å gjøre i medisinsk nødmeldetjeneste når det gjelder håndtering av traumer. Å forbedre beslutningsstøtten, standardisere opplæringen og intensivere forskningen på dette området er viktige skritt på veien. Viktig er det også å lytte til ekspertisen, og NKT-traume har i Nasjonal traumeplan et eget avsnitt med sterke anbefalinger og anbefalinger om håndtering av nødmeldinger. Medisinsk nødmeldetjeneste i Norge er ikke i mål med å etterleve anbefalingene, men det gir oss noe å strekke oss mot og jobbe med. Som et bidrag til dette arbeidet og til generell heving av kompetanse og kvalitet i medisinsk nødmeldetjeneste, har KoKom arbeidet mye med å lage et kurs med felles grunnopplæring av operatører til både LVS og AMK. Et webinar om alvorlige skader og medisinsk nødmeldetjeneste er også tilgjengelig. I fellesskap med NKT-traume og andre relevante organisasjoner, jobber vi kontinuerlig for å bedre traumehåndteringen i medisinsk nødmeldetjeneste i Norge.

Se også tidligere nyhetssaker og nettsider som berører samme tema: