Skrevet av lege og ph.d. stipendiat Inger Marie Waal Nilsbakken

Foto: Pexels.com

De fleste traumepasienter som kommer til sykehus i dag overlever sine skader, men vi vet lite om deres funksjonelle status etter skade. Dette har trolig sammenheng med fokuset på dødelighet som utfall i traumelitteraturen, og det faktum at dødelighet er etablert som en kvalitetsindikator (1-2). Få studier har undersøkt funksjonell status etter skader, og disse er generelt utført på små grupper av undergrupper av traumepasienter: f.eks. pasienter med traumatisk hjerneskade (TBI) (3-6). Det er behov for mer omfattende og detaljert kunnskap om funksjonell status etter skade.

Tidligere forskning har antydet at det er forskjeller mellom traumer i by og i distrikt (f.eks. forskjeller i kjøretøytyper, trafikksikkerhetstiltak, hastigheter, tilgjengeligheten av akutt medisinsk behandling og sosioøkonomiske faktorer) (7-10). En av tingene som kjennetegner distrikt er lange avstander, og dette gir tidsforsinkelser i behandlingen av traumepasienter som kan ha innflytelse på dødelighet (7-10). I Norge er omtrent 20 % av befolkningen bosatt i distriktet (11), hvor tilbudet av akuttmedisinske tjenester er utfordrende på grunn av lange avstander og variabel infrastruktur (12). Ingen studier tidligere vi kjenner til har undersøkt betydningen av prehospital tid og geografi på pasientenes funksjon etter skade.

Metode
Vi brukte data fra Nasjonalt traumeregister (NTR) i perioden 2015-2020 til å gjennomføre en retrospektiv register-basert studie. Det primære målet var å undersøke fordelingen av funksjonell status i den norske traumepopulasjonen. Det sekundære målet var å vurdere sammenhengen mellom total prehospital tid, geografi og funksjonell status. Traumepasientene ble delt i aldersgrupper (barn 0-15 år, voksne 16-66 år og eldre > 66 år) og resultater er gitt på gruppenivå. Vi brukte statistisk sentralbyrås sentralitetsindeks for kommuner til å dele landet inn i hhv by, tettsted og distrikt (11). Glasgow Outcome Scale ved utskrivelse ble brukt for å vurdere funksjonell status etter skade, og kategoriene er som følgende: «ingen funksjonsnedsettelse», «moderat funksjonsnedsettelse» og «alvorlig funksjonsnedsettelse eller vegetativ tilstand». Pasienter som døde er ekskludert. Multinomial regresjon ble utført for å kartlegge sammenhenger mellom total prehospital tid, geografi og funksjonell status.

Resultater:
Vi fant ingen store forskjeller i fordelingen av funksjonell status mellom by, tettsted og distrikt. Flertallet av traumepasienter hadde ingen funksjonsnedsettelse (by 47 %, tettsted 56 %, distrikt 56 %) eller moderat funksjonsnedsettelse (by 48 %, tettsted 38 %, distrikt 37 %) ved utskrivelse. Blant pasienter uten funksjonsnedsettelse hadde flertallet av pasientene lav skadealvorlighetsgrad (NISS), mens blant pasienter med alvorlig funksjonsnedsettelse eller vegetativ tilstand hadde majoriteten høy NISS.

Skademekanismen med høyest andel pasienter med alvorlig funksjonsnedsettelse ved utskrivelse var fallskader, mens skademekanismen med høyest andel pasienter uten funksjonsnedsettelse ved utskrivelse var transportrelaterte skader. Transportrelaterte skader var hyppigst blant voksne, mens fallrelaterte skader var hyppigst blant barn (høyenergifall) og eldre (lavenergifall).

Blant barn og voksne fant vi at hvert minutts økning i total prehospital tid var assosiert med høyere odds for moderat funksjonsnedsettelse. Hos barn var odds ratioen (OR) for å oppleve moderat funksjonsnedsettelse sammenlignet med gruppen uten funksjonsnedsettelse 1,005. Hvis vi beregner OR for hver 30-minutters økning i total prehospital tid, finner vi en OR på 1,2, som betyr 20 % høyere odds. For voksne var OR for å oppleve moderat funksjonsnedsettelse sammenlignet med gruppen uten funksjonsnedsettelse 1,002. Hvis vi beregner OR for hver 30-minutters økning i total prehospital tid, finner vi en OR på 1,06, som betyr 6 % høyere odds. Total prehospital tid var imidlertid ikke assosiert med alvorlig funksjonsnedsettelse eller vegetativ tilstand blant barn og voksne, og heller ikke signifikant blant eldre.

Blant alle aldersgrupper var by assosiert med høyere odds for moderat funksjonsnedsettelse. Tettsteder var også assosiert med høyere odds for moderat funksjonsnedsettelse blant voksne pasienter. Distrikt var blant eldre pasienter assosiert med høyere odds for alvorlig funksjonsnedsettelse eller vegetativ tilstand.

Vi fant også at alvorligheten av skaden (NISS) hadde sterk sammenheng med en dårligere funksjonell status i alle aldersgrupper.

Konklusjon:
I Norge skrives flertallet av traumepasienter ut med minimal endring i funksjonell status etter skader. Pasienter med alvorlige skader (NISS > 15) hadde størst nedgang i funksjonell status. Fall var den primære årsaken til skader som resulterte i størst funksjonstap. Hvert minutts økning i total prehospital tid var knyttet til økt sannsynlighet for moderat funksjonsnedsettelse for barn og voksne pasienter. Å pådra seg skader i by ble funnet å være assosiert med høyere odds for moderat funksjonsnedsettelse blant alle aldersgrupper. Våre resultater antyder at distrikt er forbundet med størst funksjonstap blant eldre pasienter. Med en aldrende befolkning vil også antallet eldre traumepasienter øke. Ytterligere forskning på underliggende faktorer som forklarer dette forholdet er nødvendig.

1. Overlevelse 30 dager etter innleggelse på sykehus: Helsedirektoratet; 2019. https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/behandling-av-sykdom-og-overlevelse/overlevelse-30-dager-etter-innleggelse-pa-sykehus. Accessed 22 Sept 2023.
2. Dahlhaug M, Røise O. Årsrapport for 2019 med plan for forbedringstiltak: NKT Traume; 2020. https://nkt-traume.no/wp-content/uploads/2021/01/Aarsrapport-2019_ver0121.pdf. Accessed 5 April 2021
3. Brorsson C, Rodling-Wahlström M, Olivecrona M, Koskinen LOD, Naredi S. Severe traumatic brain injury: consequences of early adverse events. Acta Anaesthesiol Scand. 2011;55(8):944–951
4. Bernard SA, Nguyen V, Cameron P, Masci K, Fitzgerald M, Cooper DJ, et al. Prehospital rapid sequence intubation improves functional outcome for patients with severe traumatic brain injury: A randomized controlled trial. Ann Surg. 2010;252(6):959–965
5. Klemenc-Ketis Z, Bacovnik-Jansa U, Ogorevc M, Kersnik J. Outcome predictors of Glasgow Outcome Scale score in patients with severe traumatic brain injury. Ulus Travma Acil Cerrahi Derg. 2011;17(6):509–515
6. Newgard CD, Meier EN, Bulger EM, Buick J, Sheehan K, Lin S, Minei JP, Barnes-Mackey RA BKRI. Revisiting the “Golden Hour”: An Evaluation of Out-of-Hospital Time in Shock and Traumatic Brain Injury. Ann Emerg Med. 2015;66(1):30–41.
7. Baker SP, Whitfield RA, O’Neill B. Geographic variations in mortality from motor vehicle crashes. N Engl J Med. 1987;316(22):1384–1387.
8. Esposito TJ, Sanddal ND, Hansen JD, Reynolds S. Analysis of preventable trauma deaths and inappropriate trauma care in a rural state. J Trauma. 1995;39(5):955–962.
9. Rogers FB, Shackford SR, Osler TM, Vane DW, Davis JH. Rural trauma: the challenge for the next decade. J Trauma. 1999;47(4):802–821.
10. McGuffie AC, Graham CA, Beard D, Henry JM, Fitzpatrick MO, Wilkie SC, et al. Scottish urban versus rural trauma outcome study. J Trauma. 2005;59(3):632–638.
11. Høydahl E. Ny sentralitetsindeks for kommunene: SSB; 2017. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/330194?_ts=15fdd63c098. Accessed 5 April 2021.
12. Langhelle A, Lossius HM, Silfvast T, Björnsson HM, Lippert FK, Ersson A, et al. International EMS Systems: The Nordic countries. Resuscitation. 2004;61(1):9–21.

Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema:

Det er farligere å bo i distrikt
Bruk av akuttmedisinske ressurser i bystrøk sammenlignet med distrikt: Faktorer som påvirker overlevelse.
Har prehospital tid betydning for overlevelse av traumepasienter tatt hånd om av lufambulansetjeneste