Foto: Pexels.com
Skrevet av Ida Borgen og Solveig L Hauger
Forskningsprosjektet Traumatisk hjerneskade – Behov og behandlingsmuligheter i senfase.
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og Sunnaas sykehus har i perioden 2017-2023 samarbeidet om et større forskningsprosjekt som omhandler hjemmebasert rehabilitering i senfase etter traumatisk hjerneskade (TBI). Prosjektet «Traumatisk hjerneskade – Behov og behandlingsmuligheter i senfase» har vært ledet av Cecilie Røe og Marianne Løvstad. Postdoktorer Solveig Lægreid Hauger, Marit Forslund og Ingerid Kleffelgård, samt stipendiat Ida Borgen har driftet prosjektet. Brukerorganisasjonen Personskadeforbundet, flere seniorforskere fra OUS og Sunnaas, samt forsker Laraine Winter fra USA har vært samarbeidspartnere i prosjektet.
Mange mennesker med TBI opplever livslange konsekvenser etter skaden.
Foto: Pexels.com
Bakgrunnen for at prosjektet kom i gang var kunnskapen om at mange mennesker med TBI opplever livslange konsekvenser etter skaden og har langvarig behov for oppfølging og rehabilitering. I Norge er det ofte tett oppfølging det første året etter skaden, men oppfølgingen blir ofte mindre eller forsvinner etter dette. Samtidig vet vi at mange rapporterer langvarige plager og fortsatt behov for rehabilitering. Plagene varierer fra person til person og omfatter fysiske, kognitive og emosjonelle utfordringer. En del mottar fysioterapi i kronisk fase, mens svært få får dekket de kognitiv, emosjonell og arbeidsmessigbehovene. Utfordringene påvirker også familiesystemet. Det betyr at helsepersonell må spørre den enkelte pasient og de pårørende om deres spesifikke utfordringer for å danne grunnlag for best mulig oppfølging.
Et nytt behandlingsprogram for pasienter som lever med vedvarende plager etter TBI.
Hovedformålet til dette prosjektet har vært å prøve ut et behandlingsprogram utviklet for pasienter som lever med vedvarende plager etter TBI, og programmet inkluderer også pårørende. Et viktig element ved programmet er muligheten til å individuelt tilpasse metoder til den enkeltes hovedproblemer i kronisk fase. Programmet ble utviklet i USA og viste lovende resultater på en gruppe veteraner med i hovedsak mild TBI. Formålet med vårt prosjekt har vært å teste om programmet vil fungere for norske pasienter og for personer med mer alvorlige hodeskader. Programmet leveres hjemme hos deltakeren og nærmeste pårørende inviteres til å være med-deltaker. Grunnet Covid-19 pandemien ble behandlingsprogrammet for noen deltakere levert i hovedsak via videokonferanse i stedet for hjemmebesøk.
Randomisert kontrollert studie.
Totalt deltok 120 voksne som har levd med TBI-relaterte konsekvenser i minst to år i prosjektet, og 73 pårørende var med-deltakere. Studien var en randomisert kontrollert studie, som betyr at halvparten av deltakerne testet ut behandlingsprogrammet, mens den andre halvparten fungerte som en kontrollgruppe, det vil si fikk ikke tilleggsbehandling.
Behandlingsprogram.
Behandlingsprogrammet fulgte en fast struktur med åtte sesjoner over ca. fire måneder. Programmet bestod av tre hovedelementer: (i) identifisere den skaddes hovedproblemer (ii) lage konkrete mål knyttet til hovedproblemene de selv ønsket å jobbe med og (iii) lage en handlingsplan med strategier for å nå målet, samt plan for å håndtere hindringer i å nå målet. I behandlingsgruppen med i alt 60 personer med skade, var det totalt over 150 mål som ble etablert i løpet av prosjektet, og de aller fleste rapporterte høy måloppnåelse når behandlingen ble avsluttet. Både den skadde og pårørende oppga å være fornøyd med rehabiliteringsprogrammet når behandlingen ble avsluttet. De tre vanligste problemområdene som det ble formulert mål til var utfordringer med trettbarhet (fatigue), hukommelse og søvn.
Foto: Pexels.com
Resultater.
Ved prosjektets avslutning viste resultatene at gruppen som mottok behandlingsprogrammet rapporterte bedre generell livskvalitet, mindre TBI-relaterte symptomer og mindre angstsymptomer etter ett år, sammenlignet med kontrollgruppen. Hovedresultatene av studien ble publisert i det anerkjente tidsskriftet JAMA Network Open. I tillegg har en rekke andre artikler blitt publisert fra prosjektet (se en oversikt her). Forskerne vil formidle flere resultater av studien nasjonalt og internasjonalt fremover.
Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema:
Europeisk forskning om rehabiliteringsbehov etter traumatisk hodeskade
Er du interessert i rehabilitering?
Traumepasienter i rehabiliteringsforløp trenger langvarig og individuelt tilpasset oppfølging
Endelig et fagnettverk for tidlig rehabilitering!
Informasjonsutveksling og tildeling av rehabiliteringstjenester etter hjerneskade: Hvilken betydning har formell organisasjonsstruktur?
