Hvordan opplever pasienten traumemottak?

– et læringsverktøy for traumeteamet, prehospital tjeneste og studenter

Skrevet av Ulrika Eriksson

I Norge ble det 2022 tatt imot 8657 pasienter med et tverrprofesjonelt traumeteam [1]. Traumepasienten på norske sykehus har på lik linje som andre pasienter krav på å ta del i sin egen behandling, dette i tråd med lov om pasient- og brukerrettigheter (1999) § 3-1 [2]. Med det utgangspunktet, og med fokus på St. Olavs visjon På lag med deg for din helse, har Avdeling for traumatologi ved St. Olavs hospital og Enhet for helsefaglig simulering ved NTNU utarbeidet et læringsverktøy beregnet for både ansatte og studenter [3]. Læringsverktøyet har til hensikt å bidra til at profesjoner som ivaretar pasienter mottatt med traumeteam og prehospital tjeneste skal gis større innsikt i hvordan traumepasienten opplever sitt traumemottak.

Utviklingen av verktøyet er et samarbeidsprosjekt som har sitt utspring fra universitetsmiljøene ved NTNU Gjøvik, Ålesund og Trondheim, og deres arbeid med studentaktive læringsformer i forbindelse med tema-uken: Traumepasienten som arrangeres hvert år ved de tre studiestedene [4].

Gjennom å kombinere etablerte deltakeraktive læringsformer, eksempelvis simulering, med VR teknologi og 360^o film er det skapt et redskap som kan benyttes på tvers av organisasjonene og i ulike kurskonsepter. Både studenter som utdannes til en kommende hverdag i spesialisthelsetjenesten og ansatte med lang eller kort erfaring med traumemottak kan oppleve traumepasientens helsetjeneste.

Utviklet og produsert
360^o filmen som ligger til grunn ble utviklet gjennom bruk av et komplett traumeteam og profesjoner fra prehospital tjeneste ved St. Olavs hospital. Ansatte ved prehospital tjeneste overleverte pasienten, og teamet tok imot på et akuttrom som ved et reelt traumemottak. Det ble brukt en profesjonell markør, og et allerede utviklet scenario som ellers benyttes ved ordinære traumeteamøvelser. Enhet for helsefaglig simulering bidro med teknisk gjennomføring og Avdeling for traumatologi hadde ansvar for den praktiske og pedagogiske gjennomføringen.

Hvordan kan læringsverktøyet brukes?
Verktøyet er tenkt å bli benyttet som et kurskonsept som en simuleringsøvelse, med bruk av briefing, gjennomføringsfase, samt en avsluttende debriefing. I tillegg vil deltakerne motta praktisk informasjon samt informasjon om kursets læringsmål og formål i forkant, tilsendt via e-post.

Briefingen vil legge vekt på praktisk bruk av VR-briller i tillegg til fokus på læringsmål, formålet med simuleringen (pasient opplevelsen) samt å skape atmosfære for et trygt læringsmiljø [5]. Selve gjennomføringen skjer ved at deltakerne ligger i en seng, på en båre eller eventuelt en type treningsmatte. Dette for å bidra til en mer realistisk opplevelse for deltakeren, der den horisontale kroppsstillingen skal minne om pasientens plassering på traumebåren.

360^o filmen er utviklet med tanke på at når man ser filmen gjennom VR-briller, så kan deltakerne oppleve hele traumemottaksforløpet sett fra pasientens synsvinkel. Dette synliggjør pasientens subjektive opplevelse, noe som er kurset målsetning.

Debriefings-fasen som gjennomføres til slutt har til hensikt å bidra til refleksjon over kursets læringsmål. Deltakerens læring tilrettelegges av en fasilitator med godkjent fasilitatorkurs, gjennom bruk av feed-back og feed-forward metodikken, samt åpne reflekterende spørsmål [5, 6].

Gjennom å ta i bruk et slik læringsverktøy vil kompetanse på traumepasientens opplevelse kunne bli fokus for traumeteamet, prehospital tjeneste og studenter på lik linje som betydning av godt teamarbeid og systematiske traumemottak.

Veien videre
Kurskonseptet og læringsverktøyet er nå tilgjengelig for bruk i regi av Avdeling for traumatologi i samarbeid med Enhet for helsefaglig simulering, og vil i løpet av 2024 rulles ut som et av de kurstilbudene som tilbys ved St. Olavs Hospital.

Kontaktperson traumekoordinator inger.ulrika.eriksson@stolav.no

Referanser

1. Dahlhaug M., Røise, O. Nasjonalt traumeregister, Årsrapport 2022 med plan for forbedringstiltak; 2022 [hentet 23. februar 2024]. Tilgjengelig fra: https://nkt-traume.no/wp-content/uploads/2023/09/Arsrapport-NTR-2022.pdf
2. Lov om pasient- og brukerrettigheter [pasient- og brukerrettighetsloven]. LOV-1999-07-02-63 [hentet 23. februar 2024]. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63?q=pasient
3. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim. Utviklingsplan 2023-2026. [hentet 23. februar 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.stolav.no/4948da/siteassets/om-oss/utviklingsplan/revidert-utviklingsplan-21-22/utviklingsplan-2023-2026-st.-olavs-hospital.pdf
4. Eriksson, U. Universitetsmiljø ved NTNU fokuserer på traumepasienten gjennom gøye og lærerike læringsformer; 2023. [hentet 23. februar 2024]. Tilgjengelig fra: https://nkt-traume.no/2023/04/universitetsmiljo-ved-ntnu-fokuserer-pa-traumepasienten-gjennom-goye-og-laererike-laeringsformer/
5. Husebø SE, Ballangrud, R. Simuleringsbasert teamtrening. I: Teamarbeid i helsetjenesten. Fra et kvalitets- pasientsikkerhetsperspektiv. Oslo: Universitetsforlaget; 2021. s. 221-236.
6. Eriksson, U. Kilvik, A. Train the Trainer Course: How Can the Skills of a Facilitator Benefit Academic Staff in Nursing and Other Health Education Programs. I: How Can we Use Simulation to Improve Competencies in Nursing? s 91-101. Tilgjengelig fra: https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-031-10399-5_8