Tekst og foto av Julia Fieler, overlege anestesiologi, UNN Tromsø. Aktiv i Røde Kors hjelpekorps og skredgruppa i Troms, samt medlem i Norske Alpine Redningsgrupper

Severin Suveren har pakka snippsekken sammen med resten av Norges friluftsglade befolkning og fjellet kaller! Drømmen om sol, appelsin og kvikklunsj i en snøborg eller på en fjelltopp er for mange den ultimate påskedagen, for andre er nye turer, pudder, utfordrende terreng og adrenalinrush svaret på en god dag i fjellet. Uansett mål for øyet, med økt utfart kommer også uhell og skader, og påsken er intet unntak!

Nøkkelen til å takle skader i fjellet ligger i forberedelsene. I vinterfjellet kan vær, terreng, transportmuligheter og avstander bidra til at selv små primitive skader kan være vanskelige å håndtere. Hvis man har gått på kurs og kan utføre grunnleggende førstehjelp, har en tanke rundt hva førstehjelpsveska bør inneholde, og har med nødvendig utstyr for å ivareta seg selv og andre når uhellet først inntreffer, er man langt bedre rustet for å håndtere akutte situasjoner.

Ikke gjør som Severin Suveren, planlegg turen og tilpass den etter evne og forhold

I turplanlegginga kan det være fornuftig å tenke gjennom hvilke utfordringer en potensiell skade kan medføre, og hvordan mulighetene vil være for å kunne få hjelp. Både terreng og vær kan gjøre det vanskelig for redningspersonell å komme til, og potensielt kan man bli nødt til å klare seg selv ute over timer og dager dersom man har beveget seg inn i utilgjengelige områder.

I redningstjenesten ser vi en økende tendens til at folk benytter seg av værvinduer. Dette kan gi gode turopplevelser hvis alt går bra, men kan gjøre redningsaksjoner svært vanskelige dersom en skade oppstår og værvinduet lukker seg. Potensielt vil et helikopter ikke kunne fly inn og hente den hardt skadde og kanskje er forholdene så vanskelige at heller ikke bakkemannskaper kan ta seg inn.

Hvis du går i ukjente områder, sjekk om det er dekning og legg en plan for varsling dersom uhellet skulle være ute. Ved ferdsel i områder uten dekning er det fornuftig å ha med nødpeilesender eller satellittelefon. Husk at du ikke kan ringe 113 fra satellittelefon, da kan det være nyttig å ha lagret alarmnummer til HRS på forhånd. Hvis du har dekning og trenger å ringe etter hjelp,kan det være lurt å benytte seg av 113-appen – ringer man via denne vil AMK få din nøyaktige posisjon umiddelbart.

Å velge tur etter evne kan bety så mangt, men dersom en ulykke skulle oppstå er det helt avgjørende at enkeltpersoner eller gruppa som helhet har overskudd til å håndtere situasjonen. Hvis alle i turlaget er utslitte eller været gjør turen mer utfordrende enn forventet, kan dette både bidra til ulykker, men også gjøre at man ikke håndterer hendelser og skader i gruppa spesielt godt. Det kan også være greit å minne om at instagram ikke alltid reflekterer virkeligheten. Kanskje er pudderbildet fra forrige uke på et helt annet snødekke, eller kanskje bildet ikke sier noe om panserskara som krevde stegjern og førte til neseblod opp siste flanke før toppen. Gjør egne vurderinger og planlegg turen etter evne.

Snakk sammen om vurderinger underveis. Etter ulykker kommer det ofte frem at personer i turfølget har kjent på usikkerhet eller vært uenige i vurderinger, men ikke har formidlet dette fordi de har tenkt at de andre har kontroll. Ofte har flere gått med de samme tankene uten å formidle dette. En velkjent feil i selv erfarne grupper.

Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer

I vinterfjellet er en av de største risikofaktorene kulden! Selv om sola skinner og svette, bleike vinterkropper kvitter seg med ullundertøy og tar barisfaktoren til nye høyder, er det viktig å huske at dette er når vi er i bevegelse. Ved skade vil varmetap raskt bli en utfordrende faktor. En skadd kropp taper varme fort, og situasjonen kan raskt forverres av få graders temperaturfall.

Den skadde vil ofte ikke kunne bevege seg selv og vil derfor ikke generere varme som en frisk oppegående person. I tillegg vil skjelving som er kroppens egen måte å generere energi ved varmetap, kanskje ikke være like effektiv fordi personen er skadd, som igjen gjør at vedkommende taper varme fortere. Vi vet at blodet koagulerer dårligere når man er kald og en blødning vil kunne forverres betydelig ved varmetap. Så ikke legg igjen dunjakka for å spare vekt og ha en plan for varmekonservering om uhellet skulle være ute.

Ta med nødvendig utstyr for å hjelpe deg selv og andre

Pakk med ting i sekken som tjener flere formål, det gjør det så mye lettere å faktisk ta med utstyret hver gang når man skal iverksette vektbesparende tiltak. En dunjakke er en god sikring mot varmetap hos den skadde, men også kjekk å ha på toppen når vinden blåser. Sportstape eller gaffatape kan brukes til å lappe både skistaver, telt eller stabilisere en spjelk. En kompresjonsbandasje kan brukes både til å stabilisere brudd eller en forstuet ankel, men er også godt egnet til å komprimere en blødning. Skifeller kan i kombinasjon med en lett samsplint være utmerket verktøy for å stabilisere et brudd, der limflaten surres rundt den knekte ekstremiteten og spjelken. Kanskje kan et armbrudd stabiliseres såpass at den skadde klarer å ta seg ned til vei? En lommekniv eller multifunksjonsverktøy er aldri feil å ha med på tur, og kan være kjekt å ha tilgjengelig om man må klippe en goretexjakke for å komme til et brudd eller justere en skibinding underveis.

Det kan være verdt å minne om at sola reflekteres i snøen og at med den økte UV-strålinga kan man fort oppnå høy hummerfaktor i høyden dersom man glemmer solkrem. Det er heller ikke kjekt å komme frem til hytta med sandpapirfølelse i øynene, så solbriller er også et godt forebyggende tiltak. Hvis du har linser og lurer på hvorfor du ikke blir snøblind, gir linser naturlig UV-beskyttelse.

Tidlig taping dersom gnagsår melder seg, kan være avgjørende for påfølgende turdager. Å la gnagsår skure og gå uten å tape på langtur kan utvikle seg til smertefulle sår og i verste fall infeksjon og sette en akutt stopper for videre tur.

Gjør trygge veivalg og gjenkjenn skredfarlig terreng

En lumsk fare i vinterfjellet er snøskred. Skredulykker kan dessverre inntreffe om man ferdes i skredterreng. De fleste som omkommer i snøskred dør av kvelning, men en stor andel rammes også av skader. Ved skredulykker er kameratredning avgjørende hvis personer blir begravd i snømassen, da det er størst overlevelse hvis man blir funnet og gravd frem i løpet av de første 15 minuttene. Det er viktig å ha med skredutstyr og kjenne utstyret dersom man skal ferdes i denne typen terreng. Skredtatte behandles ellers som alle andre skadde pasienter.

Hvis skaden først inntreffer på tur, kan det være smart å ta en pust i bakken og tenke seg om.

Hvis man er flere i et turfølge, er det fornuftig å utnytte ressursene i gruppa godt. For eksempel kan noen begynne å grave en levegg og lage ly, mens andre tar seg av pasientbehandlingen. Uansett er det viktig å varsle så fort som mulig, slik at hjelp kan komme til. Kulden vil raskt kunne forverre en skade, så prioriter hurtig å få noe under pasienten for å forhindre varmetap til bakken.

Varmekonservering er en av de tingene vi faktisk kan gjøre noe med mens vi venter på hjelp. Her er det lurt å tenke på de fire formene for varmetap – vi har ledningstap mot bakke, fordamping, vind og stråletap. Innpakking som dekker for dette kan være liggeunderlag mot bakke, søppelsekk eller redningsfolie, dunlag og vindsekk. Ellers gjelder vanlig ABCDE også i fjellet, husk å dekke til igjen etter at du har undersøkt pasienten!

Smertelindring kan være vanskelig, men man skal ikke undervurdere den smertelindrende effekten av god stabilisering av et brudd i et håndledd, en ankel eller et forvridd kne. Hvis du har stabilisert et brudd, kan det være greit å ha tilgang til foten eller hånden nedenfor bruddstedet slik at du kan følge med sirkulasjonen.

Når tiltak er gjort og man har fått oversikt over situasjonen, kan det være på tide å planlegge fremover. Kommer hjelpen fort til, eller skal man begynne å planlegge forflytning til et mer egnet sted? Finnes det for eksempel en hytte i nærheten, eller vil det være mulig å ta seg ned til vei? Da vil man kunne ligge i forkant av situasjonen og kanskje kunne bidra til at redning går fortere, eller faktisk klare å komme i le hvis hjelpen lar vente på seg.

Så til slutt, husk å ta vare på de ekte gode øyeblikkene og vær mentalt til stede på tur, da gjør du bedre vurderinger, lærer mer og opplever mer underveis.

Vakkert lys, fine soloppganger og -nedganger, fin snø i en bortgjemt ensom dal eller nydelig utsikt i godt selskap kan skape vel så gode minner som den ene turen som man hadde så lyst å gå, men der været eller forholdene kanskje ikke lå helt til rette akkurat denne påska!

Sett pris på hva dagen bringer og ikke hva man ikke fikk gjort! Fjellet er der neste uke og neste påske også. Det viktigste er å komme trygt hjem.

God påske fra nord!

 

Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema:

Det er farlig å være skadet og kald

Hypotermi (nedkjøling) og den kalde fine tida – hva gjør du når ulykken er ute?

Innsatspersonell kan også få kaldværsskader

Felles situasjonsforståelse og beslutningstaking i snøskredaksjoner

Kunsten å gå på tur med stil – uten å bli tatt av snøskred