Skrevet av Øyvind Thomassen, Seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og leder forskningsklyngen for fjellmedisin.
Det er godt kjent at isolert alvorlig hypotermi er farlig i seg selv. Blir vi kalde nok vil kroppens organsystemer gradvis svekkes og til slutt vil døden inntre. Men det er mange solskinnshistorier om pasienter som er blitt så kalde at hjertestans har inntruffet og som er resuscitert og oppvarmet tilbake til normale liv med intakt nevrologi tross flere timer uten sirkulasjon. Å redde de kaldeste har stor oppmerksomhet og preger trening, utstyr og fokus spesielt i den prehospitale tjenesten.
Sigurd Mydske leder forsking på kalde forsøkspersoner. Foto: Per Hakon Solberg
Å være litt kald er også farlig
Det siste tiåret er oppmerksomheten i økende grad rettet mot pasienter som er lett hypoterme (≤ 35 grader) eller bare kalde (fryser, men er over 35 grader). Flere studier har vist økt mortalitet og morbiditet for denne pasientkategorien som samtidig har blødning. Trolig starter den økte dødeligheten for kalde traumepasienter allerede på 36 grader med en økt dødelighet på opp mot 5% per grad nedsatt kjernetemperatur. Antallet traumepasienter med moderat og alvorlig hypotermi er ganske få, men antallet traumepasienter med lett nedsatt kjernetemperatur er trolig ganske mange. Forskningsklyngen på fjellmedisin i Bergen har de siste årene fokusert forskningen for å øke kvaliteten på den prehospitale behandlingen av hypoterme pasienter med det mål å kunne levere flere normoterme skadde pasienter til traumeteamene på sykehusene og på sikt øke overlevelsen for disse pasientene.
Fjellmedisin
Når snø, kulde eller mørke påvirker den medisinske behandlingen kan selv enkle skader bli vanskelige og kompliserte. Fjellmedisin handler ikke bare om behandling av skader og sykdom under disse forholdene, men også om forebygging, undervisning og formidling til befolkningen. Fjellmedisin utøves altså av luftambulansen, den frivillige og profesjonelle redningstjenesten, bil- og båtambulanse, vanlige turfolk og ikke minst kommunehelsetjenesten som rykker ut til pasienter i terrenget.
Trening med medisinstudenter i Bergen. Foto: Øyvind Thomassen.
Fjellmedisinsk forskningsklynge i Bergen
Forskningsklyngen i Bergen ble etablert i 2014 som en vennegjeng med felles interesse for fjell og medisin. Etter hvert som aktiviteten økte, ble det behov for en formell forankring og i 2020 ble det etablert et trepartssamarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus. Dette samarbeidet gjorde det mulig å øke aktiviteten og i dag har vi to PhD stipendiater, to seniorforskere, en kontaktperson mot redningsmiljøet og en klyngeleder. Det planlegges med en tredje PhD stipendiat i 2025. Vårt fokus er å utvide metodiske kompetanse om feltstudier slik at vi kan arbeide med forskningsspørsmål som krever feltdesign. Vi har i alle år jobbet mot å utvide våre samarbeidspartnere og vi har hatt studier med forskningskollegaer fra alle fire RHF, Sintef samt fjellmedisinske miljøer i alpelandene.
Det er utfordrende å forske på hypoterme pasienter i felt. For det første er det strenge etiske vurderinger angående forsøkspersoner som kjøles ned. I tillegg er det utfordrende å gjøre avansert datainnsamling med omgivelser som snø, vind og kulde.
Doktorgrader i fjellmedisin
Kuldekammerstudie til Ane Marte Helland. Foto: Rolf Magnus W. Sæther
Ane Marthe Hetland er den første stipendiaten i klyngen. Anes PhD prosjekt har som mål å utvikle og validere en metode for å kjøle ned forsøkspersoner i luft som er medikamentelt skjelveinhibert. Hun har allerede gjennomført hovedstudien og foreløpige resultater viser at det er gjennomførbart, trygt og effektivt å kjøle ned skjelveinhiberte forsøkspersoner til 35 grader i felt.
Sigurd Mydske, som er den andre stipendiaten, vil bruke Anes metodeutvikling for å gjennomføre effektstudier på aktiv varme til hypoterme pasienter. Dette studiet er planlagt våren 2024.
Gjennom egne kliniske studier og samarbeid med andre forskningsinstitusjoner er målet til fjellmedisinsk forskningsklynge å kunne endre praksis i hvordan redning- og helsepersonell forstår den hypoterme pasienten og med tiden øke kvaliteten på den prehospitale håndteringen.
Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema:
