Utdanning i akuttsykepleier Foto: Benjamin A. Ward/OsloMet 

Skrevet av Stine Engebretsen. Fagutviklingssykepleier, førsteamanuensis og koordinator for master i akuttsykepleie. Avdeling for akuttmottak, Oslo universitetssykehus og Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Oslomet- storbyuniversitet.

Norges første master i akuttsykepleie
I 2022 startet første kull i master i akuttsykepleie på OsloMet – Storbyuniversitetet, som første og hittil eneste i Norge. Utdanningen er en av fem ulike spesialiseringer i Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter. Utdanningen er på 120 studiepoeng, og de første 90 er fulltid over tre semestre, mens de siste 30, som er masteroppgaven, er deltid over to semestre. Det er opptak til utdanningen hver høst. I tillegg til studenter fra Oslo og omegn har OsloMet også et samarbeid med Helse Midt-Norge om at studenter derfra gjennomfører utdanningen desentralisert, med praksis i helseforetakene lokalt og teoriundervisning digitalt.

Bakgrunn
Utdanningen ble til på bakgrunn av at helsemyndighetene ønskte økt kompetanse i front i akuttmottakene, både på lege- og sykepleiersiden, samt etter ønske fra de kliniske miljøene i akuttmottakene i Oslo og omegn. De nye nasjonale retningslinjene for somatiske akuttmottak fra 2022 fremhever at akuttsykepleiere har kompetanse til å ivareta den blandede pasientpopulasjonen som karakteriserer akuttmottak (Helsedirektoratet, 2022).

Oppbygning og innhold
Ved OsloMet er master i akuttsykepleie bygd opp på samme måte som spesialiseringene i anestesi, barn, intensiv og operasjon. Det vil si at de første tre semestrene består av 50% praksisemner og 50% teoretiske emner. Eksempler på praksissteder er akuttmottak, overvåkningsavdelinger, ambulanse, akuttpsykiatrisk avdeling og legevakt. Praksis inkluderer også noe ferdighetstrening og simulering. Teoridelen består av emner knyttet til spesialiteten, nærmere bestemt akuttmedisin og akuttsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, samt emner felles for alle spesialitetene, for eksempel medisinsk og naturvitenskaplig kunnskap og kunnskap om forskning og kvalitetsarbeid. Den avsluttende masteroppgaven de siste to semestrene gjøres enten som et forskningsarbeid eller et kvalitetsarbeid.

Traumepasienten er inkludert
Utdanningen i akuttsykepleie ved OsloMet dekker et stort spekter av akuttmedisinske tilstander for å gjøre akuttsykepleieren i stand til å vurdere, overvåke og igangsette forordnet behandling til et mangfold av pasienter i alle aldre. Dette inkluderer selvsagt også traumepasienten. Læringsutbyttene inkluderer både skademekanisme, skadegradering og behandling. Mange studenter har allerede grunnleggende kompetanse i form av gjennomgått KITS-kurs, derfor har fokus for undervisning vært mer spesialiserte temaer som for eksempel barn og damage control surgery. Det er også mye litteratur om traumepasienten på pensumlisten. Videre er det simulering om mottak av traumepasient, og læringsutbytter i praksis knyttet til vurdering og mottak av traumepasienter. Teamarbeid og kommunikasjon, som er aktuelt i alle typer teammottak, er også temaer som har læringsutbytter, undervisning og pensum.

Mangler nasjonal retningslinje
Til tross for ønske om kompetanse i form av akuttsykepleie fra helsemyndighetenes side, finnes det per nå ikke en nasjonal retningslinje for hva utdanningen skal inneholde, slik det gjør for andre spesialiseringer som for eksempel anestesisykepleie og intensivsykepleie. Dette medfører at det er hver enkelt utdanningsinstitusjon som avgjør innholdet i utdanningen, og kompetansen til en akuttsykepleier kan derfor være ulik. For å sikre lik kompetanse hos akuttsykepleiere og lik kvalitet på utdanningen mener vi at det bør det lages forskrift for nasjonal retningslinje også for akuttsykepleierutdanningen.

Vite mer?
Mer informasjon om master i akuttsykepleie finnes på nettsidene til OsloMet: Akuttsykepleie, master i spesialsykepleie – OsloMet. Søknadsfrist 01.mars 2024.

Referanser
Helsedirektoratet (2022). Nasjonal faglig retningslinje for somatiske akuttmottak [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 29. september 2022, lest 12. februar 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/somatiske-akuttmottak

Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema:

Felles etter- og videreutdanninger for nød- og beredskapsaktørene ved Politihøgskolen . Søknadsfrist 16. februar for helsetjenesten

Informasjon til helsetjenestens personell i akuttmedisinsk beredskap om Felles etter- og videreutdanninger for nød- og beredskapsaktørene ved Politihøgskolen