Norsk studie: Posttraumatiske stress-symptomer og mental helse hos ambulansepersonell

Skrevet av Bjørn Ole Reid

Foto:Truls Melbye

Internasjonale studier viser en forhøyet forekomst av posttraumatiske stresslidelser (PTSD) hos personell som arbeider i blålysetatene, og den er rapportert høyest hos ambulansepersonell. Derfor gjennomførte vi en tverrsnitts spørreundersøkelse blant ambulansepersonell i region Helse Midt Norge.

Metode
Spørreundersøkelsen var web-basert, og inkluderte validerte skalaer for å måle depresjon, angst, PTSD, og posttraumatisk vekst eller forverring. For å kunne sammenligne bedre med annen forskning inkluderte vi spørsmål også om mental helse. I tillegg laget vi en egen undersøkelse av eksponering for definerte opplevelser.

Resultater
Undersøkelsen ble besvart av 479 deltakere. Kjønnsbalansen var så å si lik. Flesteparten hadde tilgang til en kollegastøtteordning, og litt over en tredjedel svarte at de hadde brukt denne støtten.

Fem prosent av deltakerne rapporterte score som kvalifiserte som posttraumatisk stresslidelse. Dette er lavere enn mange internasjonale studier, for eksempel fra USA, men mer lik studier fra Vest Europa. Mannlige deltakere scoret litt høyere enn en sammenlignbar norsk mannlig befolkning, mens kvinnene rapporterte en del lavere. Vi fant høyere score på PTSD hos deltakere som var enslige, eller som rapporterte manglende tilgang på kollegastøtte. Involvering i trafikale ulykker med egen ambulanse eller feilbehandling av pasienter bidro også til økte funn.

Den samme kjønnsfordelingen gjaldt for rapportering av depresjon, noe høyere for mannlige ambulansepersonell, og lavere for de kvinnelige, sammenlignet med en norsk voksen befolkning. Det var dessuten en forbindelse mellom alvorligheten av angst eller depresjon og forhøyet score for PTSD.

Vi fant også at deltakere rapporterte eksponering for en rekke forskjellige hendelser med potensiale for emosjonell påvirkning. Dette inkluderte blant annet død/ skade eller alvorlig sykdom hos barn og unge, selvmord, ulykker i ambulanse og avvik med pasientskade, og trusler og vold. Over halvparten av deltakere rapporterte at de hadde opplevd trusler, aggresjon eller vold mot seg selv eller kolleger de siste 12 månedene.

Foto: Truls Melbye (bildet er et illustrasjonsfoto og ikke fra en reell ulykke)

Diskusjon
Til tross for en eksponering for mange potensielle stressorer, tydet vår studie på en relativ lav forekomst av PTSD og andre psykiske lidelser. Dette kan henge sammen med en seleksjon av egnet personell som arbeider i tjenesten, og fokuset på robuste kollegastøtteordninger. Dessuten har den kvinnelige andelen i norsk ambulansetjeneste økt betraktelig de siste årene, og det er en mulighet at dette har påvirket ambulansemiljøene i positiv forstand, slik at terskelen for å søke eller tilby psykososial hjelp og assistanse er lavere.

Resiliens, eller psykisk motstandsdyktighet, er også et begrep som brukes for å beskrive den enkeltes evne til å tilpasse seg, eller kunne stå i krevende situasjoner. Vår studie, der tre fjerdedeler dessuten rapporterte om emosjonell vekst etter belastende opplevelser, tyder på en høy grad av resiliens blant deltakere. Men forskning viser også, at til tross for høy psykisk motstandsdyktighet, har alle en smertegrense, og summen av flere belastninger kan få begeret til å renne over, med alvorlige psykiske konsekvenser for den enkelte.

PTSD forbindes ofte med farlige opplevelser for den enkelte. Men mye tyder på at opplevelsen av å gjøre feil, å komme til kort i møte med pasienter og pårørende, eller få alvorlige funksjonsfeil med medisinsk utstyr, kan føre til vel så store psykiske påkjenninger som det å bli utsatt for livsfare.

Konklusjon
Deltakere i vår studie rapporterte posttraumatiske stress-symptomer og depresjon som var litt høyere for menn, men lavere for kvinner, sammenlignet med en norsk befolkning. Å ikke ha en partner og ikke ha tilgang til kollegastøtte var forbundet med alvorligere symptomer i vår studie. Følelsen av å komme til kort i møte med pasienter, og det å selv være involvert i trafikkulykker med egen ambulanse førte også til flere rapporterte symptomer. Betydningen av psykososial støtte virker til å ha en positiv effekt på personell. Man oppfordrer derfor til robuste kollegastøtteordninger i norsk ambulansetjeneste og fokus på generell mental helse, for å forebygge de negative konsekvensene av et krevende yrke.

Foto: Truls Melbye