Skrevet av Camilla C. Bråthen
Link til hele artikkelen: https://doi.org/10.1016/j.injury.2023.111160
IDART-studien er et landsomfattende initiativ med formål å redusere antall ulykker som følge av rus- og legemiddelpåvirkning. 35 av 38 traumesykehus i Norge har gjennom et helt år bidratt med blodprøver tatt ved 4878 traumeinnleggelser. Studien er muliggjort av det nasjonale traumenettverket ledet av Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi og Nasjonalt traumeregister (NTR) i samarbeid med stiftelsen BEST. IDART er del av Injury Prevention and Outcome following Trauma – IPOT forskningsgruppe (https://www.ous-research.no/home/ipot).
- Studien beskriver forekomst av rus- og legemidler hos norske traumepasienter
- Rus- og/eller legemidler ble funnet i blodet til 35% av alle traumeinnleggelsene
- I 45% av de positive blodprøvene er det funnet to eller flere rus- og legemidler
- 80% av de som har rus- og/eller legemidler i blodet har konsentrasjoner som tilsvarer sannsynlig påvirkning (over 0,5 alkoholpromille eller tilsvarende)
- Yngre menn og voldsrelaterte ulykker har høyest forekomst av rus- og legemidler
Rus- og legemiddelpåvirkning er viktig risikofaktor for ulykker og traumatiske skader og er blant de viktigste årsaker til tidlig død og helsetap. IDART studien er den første som i et nasjonalt omfang ser på bruk av et bredt utvalg av rus- og legemidler blant pasienter involvert i ulike typer ulykker hvor man mistenker alvorlig skade. Datainnsamlingen ble gjennomført prospektivt over ett år på 35 av 38 norske sykehus med traumefunksjon. Personer som var 16 år og eldre og som ble tatt imot med traumeteam ble inkludert i studien og blodprøve ble analysert for alkohol, benzodiazepiner, z-hypnotika, opioider, stimulerende stoffer og cannabis (tetrahydrocannabinol).
Tilsammen 4878 traumeinnleggelser ble inkludert og rus- og legemidler ble funnet hos 1714 (35%) av pasientene.
Figur 1. Flytskjema som viser totale antall traumeinnleggelser, eksklusjon og antall inkluderte.
Alkohol var det vanligste rusmiddel (21%), etterfulgt av benzodiazepiner og z-hypnotika (13%), opioider (10%), sentralstimulerende stoffer (8%) og cannabis (7%). Konsentrasjoner som tilsvarer sannsynlig påvirkning (over 0,5 alkoholpromille eller tilsvarende) og uttalt påvirkning (over 1,2 alkoholpromille eller tilsvarende) ble påvist i henholdsvis 28% og 22% av blodprøvene.
Nesten halvparten av traumepasientene var involvert i transportulykke, 30% fallulykker, 7% voldsrelatert ulykke og 15% ble kategorisert som andre ulykker. Hos traumepasienter som var involvert i transportulykker hadde 23% rus- og/eller legemidler i blodprøvene hvorav nesten 60% i konsentrasjoner som tilsvarer uttalt påvirkning. De vanligste forkomne rus- og legemidlene i transportulykkene var alkohol og benzodiazepiner. I voldsrelaterte ulykker hadde 80% rus- og/eller legemidler i blodet hvorav 70% i konsentrasjoner som tilsvarer uttalt påvirkning. Hos personer involvert i fallulykker hadde 44% rus- og/eller legemidler i blodet, hvorav over 60% i konsentrasjoner som tilsvarer uttalt påvirkning.
Totalt 3327 (68%) menn og 1551 (32%) kvinner ble inkludert i studien. 38% av mennene hadde rus- og/eller legemidler i blodet og 29% av kvinnene. Det er også kjønnsforskjell når det gjelder hva slags rus- og legemidler man finner i blodet til traumepasienter. Det er markert større forekomst av stimulerende stoffer og cannabis hos menn. Generelt har menn høyere forekomst av rus- og legemidler for alle aldersgruppene, bortsett fra benzodiazepiner og opioider som var litt vanligere hos kvinner over 43 år. Menn i alderen 27 til 43 år hadde høyest rus- og legemiddelpåvirkning og 50% i denne gruppen hadde positiv blodprøve.
To eller flere rus- eller legemidler ble påvist i 45% av de positive prøvene. De vanligste kombinasjonene var benzodiazepiner og illegale stoffer (cannabis, stimulerende stoffer, heroin og diclazepam), og benzodiazepiner og alkohol.
Figur 2. Skalert venn-diagram som viser prevalens n (%) av alkohol, legemidler og illegale stoffer separat og i kombinasjon.
Resultatene tallfester i stor grad hva man lenge har antatt og bekrefter viktigheten av å ta høyde for ruspåvirkning både i ulykkesforebyggende arbeid og traumebehandlingen. For transportulykker vil studiens resultat sammenstilles med skadefrie kontroller fra undersøkelser av førere i tilfeldig trafikk i en kasus kontrollstudie for å studere ulykkesrisiko forbundet med de ulike rusmidler. Sammenkobling med kliniske data fra Nasjonalt traumeregister vil brukes til å evaluere effekt av ulike rusmiddel på fysiologisk respons etter skade og behandlingsutfall. Det er også planlagt en sammenkobling med data fra Legemiddelregisteret for å se i hvilken grad psykoaktive legemidler påvist i studien er forskrevet. I hvilken grad de ulike forskrevne legemidler brukes i kombinasjon med andre rus- og legemidler i forkant av en traumeinnleggelse, vil trolig også kunne bidra tryggere forskrivningspraksis.
Forskergruppen i IDART vil takke alle traumekoordinatorer, traumeregistrarer, laboratoriepersonell, leger og sykepleiere involvert i traumebehandling ved 35 sykehus som har sammen bidratt til den omfattende datainnsamlingen som har gjort denne studien mulig å gjennomføre!
På vegne av prosjektgruppen i IDART,
Camilla C. Bråthen
Overlege Anestesi / Akuttmedisinsk avdeling, Sykehuset Innlandet Elverum-Hamar
Stipendiat / IDART
