Skrevet av Marius Kjeve
Foto: Marius Kjeve
En casestudie av nødetatenes interorganisatoriske koordinering i kriser.
Masteroppgave i Samfunnssikkerhet
Koordinering av nødetater er noe som har vært på agendaen i en årrekke. Allerede i 1953 presiserte Redningsutvalget at koordineringen mellom nødetatene ikke var tilfredsstillende, og behovet for et samvirkeprinsipp begynte å melde seg. I våre dager er problemstillingen fortsatt aktuell.
De siste to tiår er det flere store hendelser, der evalueringene peker på at koordineringen mellom nødetater ikke er tilfredsstillende.
Oppgavens formål:
Masteroppgaven ble skrevet med bakgrunn i store kriser/hendelser som har vært i Norge de siste tiår og ser blant annet nærmere på:
- Hvordan fungerer koordinering i formelle og uformelle former mellom nødetatene, og hvordan disse mekanismene påvirker hverandre
- Hvilke faktorer kan påvirke koordineringen mellom nødetatene, og hvordan påvirker disse faktorene koordineringen
- Hvordan blir nødetatenes koordinering påvirket av krisens omfang
Metode:
Kvalitativ forskningsstrategi ble benyttet som metode. Dette er gjennomført som en casestudie, hvor casen har vært interorganisatorisk koordinering mellom nødetater under pågående kriser. Oppgaven benytter primærdata fra 12 respondenter, gjennomført som intervjuer. Videre er det benyttet sekundærdata i form av offentlige utredninger og evalueringsrapporter
Funn og videre anbefalinger:
Behov for mer uniform og enhetlig organisering av etatene
- Ulik organisering på tvers av nødetatene påvirker koordineringen negativt. Dette kan forbedres med en mer uniform organisering av etatene. En mer enhetlig organisering vil kunne bidra til at faktorer som merking av innsatsmannskaper, organisering av skadested og utnyttelse av kunnskap blir forbedret.
Verdien av relasjoner og kjennskap på tvers av nødetater
- Relasjoner og kjennskap på tvers av nødetatene bidrar til bedre koordinering. For å forbedre relasjoner vil formelle og uformelle møteplasser være effektivt, som f.eks. operativt Leder Forum.
Bruk av teknologiske hjelpemidler
- Teknologiske hjelpemidler har en positiv effekt på koordineringen, ved at man skaffer seg et bedre informasjonsgrunnlag. Teknologiske hjelpemidler vil kunne bidra til at tidspresset under informasjonsinnhenting blir redusert, dersom teknologien tilpasses beslutningstakere i kriser. På denne måten kan teknologi bidra til at ledere fatter analytisk beslutninger fremfor intuitive, uavhengig av krisens omfang.
Hele oppgaven i sin helhet kan leses her:
Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema:
Samtrening mellom ulike nødetater
Felles situasjonsforståelse og beslutningstaking i snøskredaksjoner
Felles etter- og videreutdanninger for nød- og beredskapsaktørene
