Skrevet av: Lise Bakken, Anne Brox og Eirin Tobiassen
Fotograf: Lise Bakken. Operasjonssykepleier: Anne Brox
Som operasjonssykepleier har man varierte arbeidsoppgaver, blant annet å delta i sykehusets traumeteam. Med sin spesialkompetanse innen kirurgi og akutte prosedyrer, utgjør operasjonssykepleieren en verdifull del av traumeteamet og i behandlingen av akutt og kritisk skadde pasienter.
Operasjonssykepleierens deltagelse i traumeteamet er lite belyst i tidligere forskning. I forbindelse med vår masteroppgave i operasjonssykepleie, ønsket vi dermed å se nærmere på operasjonssykepleierens erfaringer med deltagelse i traumeteamet.
Vi anvendte kvalitativ metode, og gjennomførte 13 semi-strukturerte individualintervju med operasjonssykepleiere som deltar i traumeteam. Intervjuene ble gjennomført på et lokalt akuttsykehus med traumefunksjon og et regionalt traumesenter. Vi brukte Kirsti Malterud’s metode systematisk tekstkondensering til å analysere dataene.
Dataanalysen resulterte i fire hovedtemaer. Disse dreide seg om samarbeidet i teamet, tilhørighet i teamet, mangel på ressurser, og nødvendigheten av erfaring og mengdetrening.
Teamsamarbeid og oppgavefordeling
Det kom tydelig frem i vår studie at operasjonssykepleiere generelt har god kjennskap til både sin egen og de andre teammedlemmenes roller og oppgaver i traumeteamet. Operasjonssykepleierne erkjente viktigheten av å ta ansvar for egne oppgaver i teamet, både i forhold til å «ta» sin plass og sørge for at ens egne oppgaver blir gjennomført. Noen vektla også egenansvaret man har som operasjonssykepleier for å holde seg faglig oppdatert.
Fotograf: Lise Bakken. Operasjonssykepleier: Anne Brox
Det kom frem at operasjonssykepleierne opplevde det som gunstig å ha en tydelig rolleklarhet gjennom fastsatte prosedyrer for hvem som har ansvar for hva, og at dette bidrar til et godt samarbeid generelt i traumeteamet. En viss overlapp mellom oppgavene til operasjonssykepleier og akuttmottakssykepleier ble av noen trukket frem som litt ugunstig, fordi det av og til kunne føre til at to personer begynte på samme oppgave. Men utover dette blir oppgavefordelingen mellom de ulike teammedlemmene sett på som fornuftig.
Tiltakskort med tydelig oppgavefordeling bidro til at deltagerne var kjent med egne og andres oppgaver i teamet til tross for at det kunne gå lang tid mellom hver gang de fikk mulighet til å delta i traumeteam.
Kommunikasjon ble trukket frem som en av hovedforutsetningene for et godt teamsamarbeid, og closed loop kommunikasjon ble nevnt som spesielt nyttig i et traumemottak. Noen tok også opp viktigheten av å ha en rolig atmosfære i traumesituasjonen, og å tilpasse stemmevolumet for å sikre at informasjonen som blir sagt, blir hørt.
Det ble poengtert at det var viktig å behandle hverandre med respekt, og dette ble sett på som viktig for å få en god opplevelse i den hektiske traumesituasjonen. Det var også viktig å ikke ta seg nær av kommunikasjonsformen i et traumemottak, for den kunne noen ganger være veldig kort og direkte.
Tilhørighet i teamet
Det å kjenne tilhørighet til traumeteamet var et fokus hos alle deltagerne fra det lokale sykehuset. De anerkjente at de hadde en viktig rolle i traumeteamet. Deltagerne fra det regionale sykehuset sa ingenting om tilhørighet. Mange av deltagerne fra det mindre sykehuset sa at det ikke var så ofte de fikk muligheten til å delta på traumeteamet. Forskning tyder på at dette kan ha en negativ påvirkning på tilhørighetsfølelsen. Alle var tydelige på at som operasjonssykepleiere hadde de en spesiell kompetanse som ingen andre i teamet hadde, og som kom pasienten til gode.
Mangel på ressurser
Alle mente det var avgitt for lite ressurser til at operasjonssykepleier skulle delta i traumeteamet. Spesielt på vakt var det ikke nok bemanning til at operasjonssykepleier kunne forlate operasjonsavdelingen uten at dette medførte omstokking på det som foregikk på operasjonsavdelingen. Ved lokalsykehuset kunne for lav bemanning medføre at traumemottaket ble gjennomført uten operasjonssykepleiekompetanse tilstede. Deltagerne ved begge sykehus sa også at det var ønskelig å få delta på traumeøvelser og simulering oftere enn det som var tilfellet i dag. De beskrev simulering og øvelser som gøy, lærerikt og motiverende.
Erfaring og mengdetrening
Deltagerne fra begge sykehusene anså det som nyttig å trene på traumemottak, da trening ga dem kunnskap som kunne overføres til virkelige traumemottak.
Traumeteam trening ble også trukket frem som en måte å redusere usikkerhet og utrygghet i de virkelige traumemottakene.
Fotograf: Lise Bakken.
Ved lokalsykehuset oppga flere av deltagerne at de var lite kjent i akuttmottakets traumestue, og dette medførte frustrasjon og forvirring. De som hadde mer erfaring med deltagelse i traumeteamet, oppga mindre grad av usikkerhet i traumemottaket, også de gangene de hadde lite informasjon om pasienten. Deltagerne fra begge sykehusene ønsket mer traumeteamtrening, og deltagerne ved lokalsykehuset ønsket i tillegg å bli mer kjent med akuttmottakets traumestue og utstyret som var tilgjengelig der.
Konklusjon
Studien vår viser at operasjonssykepleierne anså deltagelse i traumeteamet som spennende, interessant og lærerikt. Alle kjente til sin egen rolle og ansvar i traumeteamet, og det mente de kunne føre til økt trygghet og teamsamarbeid. De var alt i alt fornøyde med samarbeidet i traumeteamet og uttrykte at dette fungerte bra. Kommunikasjon og respekt ble fremhevet som viktige elementer for et godt samarbeid, og bidro til en positiv erfaring med å delta i teamet. Deltakerne uttrykte at selv om deres spesialkompetanse ikke alltid ble utnyttet, så anerkjente de viktigheten av deres egen tilstedeværelse i teamet. Mangel på ressurser i form av personell ble dratt frem som årsak til hvorfor de ikke alltid kunne delta i traumeteamet, da de måtte prioritere hvor det var mest behov for dem. Ut fra våre funn, ser vi at mengden erfaring med både simulering og deltagelse i reelle traumeteam, kan påvirke operasjonssykepleierens erfaringer med deltagelse i traumeteamet, og dette kan bidra til å øke deres selvtillit og trygghet i traume settingen.
Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema:
