Felles situasjonsforståelse og beslutningstaking i snøskredaksjoner

Skrevet av Sondre Brochmann. Seniorkonsulent Beredskap i Røde Kors.

Foto: Magne Hestem

Hvordan dannes felles situasjonsforståelse og hvordan leder det til beslutninger under tidspress og risiko?

Teksten er et sammendrag av en masteroppgave i Samfunnssikkerhet ved Universitetet i Tromsø (UiT).
Snøskredulykker rammer dessverre samfunnet flere ganger årlig. Overlevelsestiden forbundet med å bli fullstendig begravet i snøskred, er svært kort. Snøskredinnsatser som involverer flere ulike organisasjoner, forventes å utfordre samvirket i responsfasen av en ulykke. Redningsoperasjoner i miljøer der disse ulykkene skjer, innebærer ofte betraktelige usikkerhets- og risikomomenter, for det betydelige antallet redningsmannskap som rykker ut på slike hendelser. Som en konsekvens av disse faktorene kreves det veloverveide beslutninger, som er tatt på et solid grunnlag. Samtidig som disse beslutningstakingsprosessene er preget av et betydelig tidspress. Dette innebærer at man må ha en forståelse av situasjonen, hva man står ovenfor og hvordan situasjonen kan utvikle seg.

Risikostyring i skredredningstjenesten er mange-fasettert og er påvirket av en multi-organisatorisk struktur. Med andre ord betyr dette at kompleksiteten forbundet med slike aksjoner er knyttet til flere ulike faktorer. Blant annet innebærer det at både profesjonelle, frivillige og private aktører, med ulike roller og ulikt ansvarsnivå, må kunne samvirke. Samtidig som at hendelsene ofte skjer under vanskelige miljøforhold, og med en betydelig risiko for egne mannskaper. Samt det unngåelige tidspresset man står ovenfor for å redde liv. I samvirkeoperasjoner der ressursene kan være få og beslutninger må tas hurtig, er en felles situasjonsforståelse avgjørende for utfallet av operasjonen. Det grunn til å tro at adekvat og tidsriktig informasjonsdeling mellom aktørene, vil kunne styrke den felles situasjonsforståelsen. Og dermed også beslutningsgrunnlaget for håndtering av operasjoner forbundet med usikkerhet og risiko.

Studiens problemstilling:

Hvilke faktorer påvirker felles situasjonsforståelse under snøskredaksjoner og hvordan leder situasjonsforståelse til beslutningstaking?

Studien ble gjennomført med kvalitative intervjuer av erfarne taktiske og operative redningsressurser. Som innsatsleder politi, skredledere (fagleder skred) fra Røde Kors og Norsk Folkehjelp, samt redningssentraloperatør fra Hovedredningssentralen (HRS).

Påvirkende faktorer for felles situasjonsforståelse under snøskredaksjoner

Foto: Sondre Brochmann

Resultatene viser at Redningstjenestens multi-organisatoriske oppbygning, bestående av aktører med ulike fysiske- og psykiske utgangspunkt, utdanning og forutsetninger, er faktorer som påvirker felles situasjonsforståelse. De frivillige mannskapene kan fort bli stresset og overengasjerte fordi de ikke er like vant med slike situasjoner, sammenlignet med de profesjonelle aktørene. Videre kan dette føre til «skylapper» hos mannskapene, som hindrer dem i å se og forstå hele situasjonsbildet. Dette er det mulig å imøtekomme, med fokus på å øke kompetansen. Eksempelvis gjennom samvirkeøvelser og trening. Felles situasjonsforståelse og dekking av informasjonsbehov, er virkemidler som bidrar til økt sikkerhet, kontroll og styring av innsatsen. Slik at de frivillige kan «gire litt ned» og få større avstand til stressmomenter.

Faktorer som fremmer informasjonsdeling og som har som formål å danne en felles situasjonsforståelse, er blant annet SAR-varsling * mellom nødetatene, tillit og kjennskap til hverandres organisasjoner, samt møter og debriefer underveis i aksjon.

*SAR varsling: felles telefonkonferanse mellom HRS, politiet og AMK ved akutt redningshendelse

Faktorer som hemmer informasjonsdeling knyttes til at hver aktør har ulike utgangspunkt for oppdragsløsning og kommunikasjon. På bakgrunn av erfaring, kompetanse, praksis og prosedyrer. I tillegg til mangelen på et felles digitalt aksjonsstøtteverktøy for informasjonsdeling mellom alle aktørene.

Avhengig av situasjon, fører disse faktorene til en felles situasjonsforståelse og bidrar til beslutningstaking, ved at hastegrad på oppdraget anerkjennes. Denne annerkjennelsen fører deretter til valg av beslutningsstrategi, som er spesielt viktig med tanke på risikovilje. Valget av beslutningsstrategi avhenger av en felles situasjonsforståelse, mellom fagleder skred og øverste beslutningsfullmakt på stedet – innsatsleder politi.

Adaptering til andre situasjoner
Man kan også ser for seg at samvirket kan settes på prøve i andre liknende situasjoner, hvor det arbeides under tidspress og med risiko for egne mannskaper.

De viktigste lærdommene fra denne studien er å ha kjennskap til faktorer som tillit og felles forventningsavklaring – spesielt på ledernivå – mellom de aktørene og organisasjonene som skal samarbeide. Noen ganger må man kanskje finne de gode løsningene utenfor en standard operasjonsprosedyre, om situasjonen krever det. Men det forutsetter at alle har den samme forståelsen av situasjonen og evner å dele sine intensjoner. Det er spesielt viktig at de på ledernivå og som skal ta avgjørelsene, har kompetanse på å forstå hva de står ovenfor, samtidig som de evner å danne seg en felles situasjonsforståelse. Slik at de sammen kan ta de riktige beslutningene og legge en strategi for hvordan man skal angripe utfordringen.

Oppgaven kan leses i sin helhet her: https://munin.uit.no/handle/10037/26536

Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema: