Skrevet av Cecilie Røe og Nada Andelic
Forskningsgruppen Rehabilitering etter traumer ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo Universitetssykehus (OUS) har vært involvert i gjennomføringen av EU-prosjektet CENTER-TBI, 2014-2022. Prosjektet ledes av professorene Andrew Maas, Antwerpen, Belgia og David Menon, Cambridge, Storbritannia. Hovedformål er å bedre diagnostisering og klassifisering av traumatisk hodeskade (TBI), samt behandling og helsetjenester for TBI gjennom identifisering av de mest effektive kliniske intervensjonene og tilbudene av høy kvalitet. CENTER-TBI inkluderte 4509 deltagere fra 18 land (Østerrike, Belgia, Danmark, Frankrike, Finland, Tyskland, Ungarn, Israel, Italia, Romania, Serbia, Spania, Sverige, Latvia, Litauen, Norge, Nederland og Storbritannia) og 65 deltakende traumesentrene.
Rehabilitering etter TBI har vært et viktig fokus for prosjektets arbeidspakke 14, «Transition of care after TBI» som utforsket nærmere TBI rehabilitering og helsetjenester over hele Europa. Arbeidet ble gjennomført i samarbeid med Finland, Frankrike, Storbritannia, Slovakia og Tyskland.
Det ble i 2021 publisert en artikkel om udekkede rehabiliteringsbehov etter TBI på tvers av Europa
Denne artikkel vurderte rehabiliteringsbehov og rehabiliteringstilbud til pasienter med moderat og alvorlig funksjonshemming seks måneder etter TBI. I tillegg undersøkte vi faktorer som påvirket sannsynligheten for å få rehabiliteringstjenester innen seks måneder etter TBI.
Artikkelen inkluderte 1206 voksne deltagere med moderat og alvorlig funksjonshemming vurdert med Glasgow Outcome Scale Extended (GOSE) seks måneder etter skaden. Vi registrerte utfall i fem forskjellige funksjonsdomener (dagliglivsaktiviteter, fysisk tilstand, kognisjon, tale/språk og psykologisk funksjon), og bruk av respektive rehabiliteringstjenester (ergoterapi, fysioterapi, kognitiv rehabilitering, logopedbehandling og psykologisk behandling/rådgivning). Deltakere med funksjonsnedsettelser som ikke mottok rehabiliteringstjenester ble vurdert å ha udekket rehabiliteringsbehov. Det ble gjort en sannsynlighetsanalyse for å få rehabilitering innen seks måneder etter skaden kontrollert for sosio-demografiske og skaderelaterte faktorer og geografiske regioner deltakere bor i.
Resultater
Resultatene viste at 30 % av deltagere mottok institusjonsbasert rehabilitering og 15 % poliklinisk eller kommunal rehabilitering. Fysioterapi var det hyppigste rehabiliteringstiltaket gitt i løpet av seks måneder (71 % mottok det), etterfulgt av logoped og ergoterapi tjenester (43 % begge). Psykologisk behandling/rådgivning ble gitt til 30 % av deltakere i behov av en slik tjeneste. Sannsynligheten for å få rehabiliteringen økte for deltakere med større alvorlighetsgrad av strukturell hjerneskade (oddsratio (OR) 1,75, KI 95 %: 1,27–2,42), fysiske (mobilitetsvansker) (OR 1,92, KI 95 %: 1,21–3,05) og kognitive problemer (hukommelse, konsentrasjon og tempo) (OR) 4,00, KI 95 %: 2,34–6,83). Deltakere med psykiske problemer (depressivitet, engstelse og post-traumatisk stress) hadde lavere sannsynlighet til å få behandling/rehabilitering (OR 0,57, KI 95 %: 1,21–3,05).
Alder, kjønn og geografiske regioner (Nord, Vest og Sør/Øst-Europa) innvirket ikke på sannsynligheten for å få rehabilitering. En mulig forklaring på dette funnet er at vi har inkludert deltakere med alvorligere skader. Generelt sett er det de siste 10 årene økt fokus på tidlig rehabilitering etter alvorlige hodeskader som støttes av rehabiliteringseffektstudier.
Studieresultatene understreker behovet for mer omfattende rehabiliteringstilbud til pasienter med nedsatt funksjonsevne etter TBI. Videre bør målrettede rehabiliteringsprogrammer, som tar sikte på å forbedre pasientens funksjonsnivå, spesifikt involvere psykologiske tjenester for å møte behovene pasientene har etter TBI.
Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema: