Stavanger Universitetssykehus var først i verden med å tilby oppfølging av førstehjelpere. Tilbudet etableres nå over hele Norge, men mange vet ikke om det.
Hvert år kommer flere tusen nordmenn i situasjoner der det står mellom liv og død. Det kan være en alvorlig bilulykke som møter deg rundt neste sving, en nabo som får hjertestans, eller en solskinnsdag ved strandkanten som utvikler seg dramatisk. Uten forvarsel og trening kan lekfolk plutselig måtte bistå med livsviktig behandling.
I fjor skrev NKT-Traume om Helse Stavangers samtaletilbud til førstehjelpere. Ett år senere er tilbudet landsdekkende.
Anna Moe Øvstebø er prosjektleder for tilbudet, og også svarer førstehjelpere på spørsmål som Hvis jeg bare hadde gjort noe annerledes, kunne jeg reddet livet? Hun håper flere av førstehjelperne vil få informasjon om tilbudet.
Ca 2.500 personer dør av skader årlig, og 12 prosent av befolkningen blir årlig behandlet av lege for skader.
— Forskning viser at mange sliter med plager etter å ha vært involvert i førstehjelpssituasjoner. Når ambulansen drar, står førstehjelperne alene igjen med å takle sterke inntrykk, forteller Anna Moe Øvstebø.
Lokal forankring ønskelig
Fra Sykehuset i Stavanger hjelper fire ansatte, som alle er erfarent helsepersonell, førstehjelpere fra så godt som hele landet med å bearbeide dramatiske inntrykk.
— Gjorde de det riktige, kunne de gjort mer, og hvordan endte det, er spørsmål som går igjen, forteller Øvstebø.
— Det er godt for folk å vite at selv om de gjorde en god innsats, er for eksempel overlevelse ved traumeulykker veldig lav.
De fleste samtalene, 83%, skjer ved fysiske møte, og er innbyggere fra Stavanger-regionen, men røft anslått ringer 10-20% inn fra resten av landet og samtaler bookes da ofte på telefon eller Teams.
Det siste året har også Sykehuset Innlandet har etablert lokale samtaletilbud. Bergen og Førde starter opp høsten 2022. Målet er at tilbudet skal etableres lokalt over hele landet.
— Å snakke med noen fysisk opplever vi som optimalt, og et lokalt tilbud vil gjøre dette enklere. I tillegg er lokale enheter bedre oppdatert på informasjon fra lokale nødetater. Ikke minst vil det være lettere å etablere en rutine på å kommunisere tilbudet til dem som har ringt inn til 113, forteller Øvstebø.
Førstehjelperne i traumesituasjoner
Førstehjelperne som har bistått i traumeulykker, opplever ofte svært sterke sanseinntrykk. Ulykken kan ha vært dramatisk med mye blod og hardt skadde kropper. Minnene kan være så sterke at de gir fysisk ubehag som kvalme, søvnproblemer og anspenthet.
— Inntrykkene blir voldsomme. Når du tar i en kropp og forsøker å snu den, men så vil den ikke helt henge sammen, er noe som fester seg både gjennom å se og føle, sier Øvstebø.
— For mange er minnene i tillegg knyttet til lukt og smak. De gjenopplever lukten av blod på skadestedet. De kan også ha forsøkt å gi munn til munn-hjelp og lagt leppene over en hardt skadet munn.
Førstehjelperne i traumeulykker sliter ofte med søvnvansker. De kommer ikke vekk fra de sterke bildene i hodet. Samtidig kverner tankene om at de kunne gjort noe annerledes eller gjort mer.
— Mange kjenner seg konstant årvåkne og på vakt. De forteller at de er redde for at lignende kan skje igjen, og kjenner på at de følger ekstra godt med. De er anspente, sliter med konsentrasjonen og synes det kan være vanskelig å fungere i hverdagen og på jobb. Mens andre forteller at de ikke har fått reaksjoner.
— Er det noe galt med meg? spør mange, forteller Øvstebø.
— Men man kan oppleve dette forskjellig, og ingenting er galt.
Nødetatene deler ut informasjonskort på ulykkesstedet
Førstehjelpere i traumeulykker utgjør 10% av de som ber om samtale, mens 60% har utført førstehjelp ved hjertestans, 10% har opplevd livredning ved selvmord, og cirka 15 andre hendelser.
Årsaken til at de har færre samtaler med førstehjelpere fra traumeulykker, er fordi det skjer færre av denne type ulykker. I tillegg tror Øvstebø færre førstehjelpere mottar informasjon om tilbudet ved traumeulykker.
— Ulykkesstedet er ofte uoversiktlig, og det er vanskeligere å spore opp førstehjelperne i etterkant, sier hun.
— I Stavanger-området deler nødetatene ut informasjonskort på ulykkesstedet. I tillegg sendes sms til førstehjelperne med informasjon om tilbudet. Også OUS, Helse Møre og Romsdal og Sykehuset Østlandet har kort som ambulansepersonell kan dele ut til førstehjelpere. Sykehuset Fonna informerer om tilbudet gjennom både tekstmeldinger fra AMK og ambulansepersonell. Men kommunikasjonen av tilbudet i resten av landet er dessverre begrenset, forteller Anna.
Det er vanskelig å få ut informasjon om tilbudet. Brann, Politi og ambulanse deler ut kort mange steder, og Øvstebø ønsker det skal bli rutine over hele landet.
— Nødetatene synes ofte det er vanskelig å dra fra førstehjelperne som har bistått i traumeulykker. Brann, Politi og ambulansepersonell som deler ut kortene, opplever at det er godt å ha noe å gi, sier Øvstebø.
— De ansatte i nødetatene kan føle på at de ikke før hjulpet, men ved å gi kortene får de formidlet at “Se, her kan du få hjelp!”. Da har de gjort noe konkret, gitt tilbudet, og så kan førstehjelperen selv velge om hen ønsker å ta kontakt. På kortet finnes kontaktdata og nettadresse.
Ønsker din etat informasjonskort som kan deles ut? Kontakt Anna Moe Øvstebø.
- Førstehjelpere ringer for å avtale tid for samtale fysisk, på Teams eller telefon.
- I samtalen møter førstehjelperen to personer, der minst en har lang erfaring fra prehospitale tjenester.
- Samtalen varer inntil 90 minutter. Er det en felles samtale med flere førstehjelpere, kan mer tid settes av.
- Samtalen starter med presentasjon, deretter forteller førstehjelperen historien sin.
- Siste del av samtalen brukes til spørsmål og svar.
- Tilbudet er både for førstehjelpere og vitner i livredningssituasjoner.
- Tilbudet er også åpent for akutthjelpere samt helsepersonell som har havnet i situasjoner utenfor arbeidstid og som ikke fanges opp av profesjonelt nettverk
- Tilbudet kan benyttes som supplement om man har vært hos kriseteam.