Det er farligere å bo i distrikt

Skrevet av Vegard Andersen, June Holter, Vilde Gurigard & Torben Wisborg, NKT-Traume og Tverrfaglig distriktsmedisinsk forskningsgruppe, UiT Norges Arktiske Universitet, Hammerfest.

Foto: Unsplash.com

Innbyggere i en av Norges distriktskommuner har høyere risiko for både å skade seg og for å dø av en skade.

Norge er et land hvor få dør etter skader. Plutselige hendelser, skader er likevel den hyppigste årsaken til død hos alle yngre enn 40 år i Norge. Årlig blir 10% av befolkningen skadet og rundt 250.000 personer i en slik grad at de trenger sykehusbehandling. Men er risikoen for å skade seg og for å dø av en skade lik dersom du bor på landet eller i en storby?

Traumepasientene er ikke tilfeldig fordelt
Tidligere studier både i og utenfor Norge har vist en høyere risiko for død i perifere strøk. Våre studier har tatt for seg ulike geografiske områder. Eksempelvis sammenliknet vi Bergen, Hordaland og Finnmark eller barn i Finnmark med resten av landet. Statistisk sentralbyrå rangerer alle kommuner i Norge etter grad av sentralitet. Oslo er i gruppe 1 sammen med bare Nordre Follo, Bærum, Rælingen, Lørenskog og Lillestrøm. Som eksempler er Bergen i gruppe 2, Alta i gruppe 4 og Utsira i gruppe 6. Vi har brukt denne sentralitetsindeksen for å vurdere risikoen for å bli skadet eller dø av en skade i forhold til bostedsadresse. Våre funn viser at jo mindre sentralt man bor, desto høyere risiko. Det kan altså virke som det å bo i grisgrendte strøk er en risikofaktor i seg selv.

Risikoen øker med avstanden til sentrum

Foto: Unsplash.com

Vi fant at både risikoen for å dø av en skade, og risikoen for å skade seg så mye at man trenger innleggelse på sykehus, økte med jo mindre sentralt de skadde bodde. Det var likevel en litt økt risiko i sentralitetsgruppe 1, Oslo med omliggende kommuner

Alle kurvene hadde en form som en J der Oslo hadde litt høyere risiko enn sentralitetsgruppe 2 (Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø etc.), men deretter steg risikoen tydelig jo lenger vekk fra sentrale strøk man kom.

Trafikkskader topper statistikken
Den største forskjellen mellom by og land gjelder for trafikkskader. Det er 3,3 ganger økt risiko for å dø på grunn av en trafikkskade i distrikt sammenlignet med Oslo og omegn. I 2020 mistet 95 personer livet i trafikken. Antall omkomne i trafikken går heldigvis nedover. Det gode arbeidet med flere midtdelere, gang- og sykkelveier, sikrere biler, kampanjer mot rus, bruk av bilbelte og høy fart har åpenbart fungert. Det er likevel fortsatt en veg å gå til for å oppnå «nullvisjonen» – null drepte i trafikken. Tiltakene må rettes mot grisgrendte områder hvor risikoen faktisk er høyest. Det er et paradoks at de mindre riks- og fylkesveiene forfaller samtidig som nye firefelts motorveier i stor skala utbygges i de bynære strøk.

Folk i Oslo har høyere risiko enn innbyggere i andre store byer
Den laveste risikoen for død var for alle aldersgrupper og årsaker i sentralitetsgruppe 2. De store byene Trondheim, Bergen og Stavanger er alle i gruppe 2. Alle disse byene har universitetssykehus med traumesenter i umiddelbar nærhet. Gruppe 1 inneholder Oslo med 5 nabokommuner. Årsaken til forskjellen mellom gruppe 1 og 2 kan vi ikke fastslå fra studien. Siden de fleste dør før sykehus og behandlingsprinsippene i ambulanse og legevakt er nasjonale kan det neppe forklares i tid til sykehus eller kvalitet på behandling. Vi tenker oss at forskjeller som befolkningssammensetning spiller inn, deriblant innvandring, psykiske lidelser og yrkesforskjeller. For eksempel er det færre med høyrisikoarbeid innen industri, fiskeri og jordbruk i Oslo. I sentralitetsgruppe 1 er drap og selvdrap viktige dødsårsaker, mens det er klart sjeldnere i andre deler av landet. Vi tror at demografiske ulikheter kan være med på å forklare den økte risiko for død i Oslo sammenliknet med andre urbane områder i Norge.

Lik behandling uavhengig av bopel?
Et grunnprinsipp i norsk helsevesen er lik tilgang til og kvalitet på helsetjenesten uavhengig av bopel. Til tross for dette fant vi at det blir utløst færre traumealarmer per innbygger i distriktet enn i byen. Årsaken til dette er vanskelig å svare på. Det er utarbeidet en nasjonal traumeplan og det er liten grunn til å tro at retningslinjer blir forstått ulikt i forskjellige deler av landet. En forklaring kan være at flere i distriktet dør før helsepersonell kommer til skadestedet, slik vi har funnet det tidligere. Studien identifiserer heller ikke hvilke konkrete områder eller helseforetak i landet som har høyest risiko for traumerelatert død og kan ikke brukes i evalueringen av hvert enkelt område eller helseforetak. Vi trenger mer forskning på årsaksforklaringer slik at det blir like trygt å bo i distriktet som i byen. Bedret førstehjelp, veier og forebyggende tiltak rettet mot distriktet ser ut til å være viktige for at færre hendelser og dødsfall skal skje, og vil dermed være den beste måten å få antall skadde og døde ned. Målet må være lik – og lav – risiko uavhengig av bostedsadresse.

Du kan lese hele artikkelen her, den er publisert med åpen tilgang.

Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema: