Skrevet av Ingar Næss, Lege og PhD-kandidat, Hege Linnerud, Overlege i nevrokirurgi og PhD, Eirik Helseth, Overlege i nevrokirurgi og Professor, Jon Ramm-Pettersen, Overlege i nevrokirurgi og PhD.

Sykkelskader er den nest vanligste årsaken til nakkebrudd etter fall. Skader i nakkesøylen rammer unge og friske mennesker og oksipitalkondylfraktur er et hyppig brudd blant skadde syklister. I denne studien var det en sterk sammenheng mellom nakkebrudd og samtidig hode- og/eller ansiktsskade. Helsepersonell som undersøker og behandler skadde syklister må være klar over dette.

Sykling er sunt, men kan også være farlig [1]. De aller fleste sykkelskader er heldigvis milde, men Traumesenteret på Ullevål sykehus tar årlig imot 200 skadde syklister [2]. En studie fra USA viser at sykling er den idrettsgrenen med flest tilfeller av skader på nakkesøylen, foran ski og snøbrett [3]. De siste fem årene har sykling ført til 12% av alle nakkebrudd på Sør- og Østlandet, fra 42 til 65 tilfeller per år [4]. Det betyr at sykling er en hyppigere årsak til skade på nakkesøylen enn både bil og motorsykkel. Den absolutt vanligste årsaken til nakkebrudd er derimot fall, oftest i eget hjem, fra egen høyde og med økende forekomst ved høyere alder [4].

Funksjonelt er nakkesøylen bygd opp av syv nakkevirvler, i tillegg til de to oksipitalkondylene som forbinder skallen med nakkevirvlene. Hensikten med denne studien var å se nærmere på sykkelrelaterte nakkebrudd og sammenligne disse med nakkebrudd av annen årsak [5]. Nakkebrudd er i denne sammenheng definert som brudd i en nakkevirvel (C1-C7), inkludert oksipitalkondylene (CO) og/eller ligamentskade med betydelig ustabilitet verifisert med MR, med eller uten nevrologiske utfall.

Nakkebruddregisteret på nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus dekker 100% av alle skader på nakkesøylen med behov for kirurgi på Sør- og Østlandet og over 90% av alle disse skadene i opptaksområdet forøvrig[6]. Ikke alle pasienter innlegges på Ullevål sykehus. Ofte blir radiologiske bilder og elektronisk journal oversendt til Ullevål fra samarbeidende sykehus innen Helse Sør-Øst. Pasienter med tilstander som krever nærmere utredning, eller er i behov av kirurgisk behandling blir så overflyttet. Registeret inneholder ikke detaljerte beskrivelser av selve hendelsesforløpet på skadestedet. Beskrivelse av skademekanisme er derfor begrenset til enkle kategorier som fall, bil, motorsykkel, sykkel, med mer.

I studien var det 2162 pasienter med skader på nakkesøylen i perioden 2015-2019. Av disse var 261 skadde syklister (8 el-syklister og 0 førere av el-sparkesykler). Median alder var 55 år, 83% var menn og 71% brukte hjelm på skadetidspunktet.

Figur 1. Aldersfordeling for syklister med halsryggskade.

Syklistene var både yngre og friskere enn pasienter med skader i nakkesøylen fra andre årsaker. Som ved sykkelskader forøvrig, var det i stor grad på sommerhalvåret at disse nakkebruddene fant sted. De tre vanligste skadene på nakkesøylen var brudd i C6/C7 (28%), etterfulgt av brudd i oksipitalkondylen (23%) og deretter brudd i C5/C6 (19%).

Totalt hadde 12% av syklistene samtidig ryggmargskade. De aller fleste skadde syklistene med ryggmargsskade hadde beskjedne nevrologiske utfall, men 15% hadde komplett ryggmargsskade. Behandling av skader på nakkesøylen var ekstern fiksasjon med stiv krage i 6-12 uker for 72% av pasientene, åpen kirurgisk fiksasjon hos 17% og ingen tiltak var nødvendig for 11%.

Pasienter med sykkelrelaterte nakkebrudd var oftere utsatt for samtidig skade i andre kroppsdeler enn pasienter med skade i nakkesøylen av annen årsak. Syklistene som gruppe var også mer utsatt for å pådra seg samtidig hodeskade. Hodeskade var tilstede hos halvparten av syklistene og samtidig ansiktsskade hos en fjerdedel. Det er derfor en sterk sammenheng mellom sykkelrelaterte skader i nakkesøylen og samtidig hode- og/eller ansiktsskade.

Syklister som var alkoholpåvirket på skadetidspunktet brukte sjeldnere hjelm sammenlignet med syklister som ikke var det. I studien fremkom det at syklister som brukte hjelm på skadetidspunktet hadde færre tilfeller av samtidig hodeskade enn syklistene som ikke brukte hjelm. Det var ikke holdepunkter for at hjelm påvirket risiko for nakkebrudd hverken i positiv eller negativ forstand. Riktignok var denne studien ikke laget for å besvare spørsmålet om hjelm beskytter mot skade i halsryggen.

Figur 2. Venstresidig oksipitalkondylfraktur Type 2-A etter Tuli et al. hos en ung mannlig syklist som brukte hjelm og var utsatt for eneulykke [7]. Han pådro seg også en mild hodeskade. Syklisten ble behandlet med stiv nakkekrage i 12 uker med full restitusjon, ingen behandling var nødvendig for hodeskaden. Illustrert av Øystein Figenschou.

Brudd i oksipitalkondylen var overaskende hyppig hos syklistene som gruppe. Disse bruddene er til vår kjennskap tidligere kun beskrevet hos syklister i enkeltstående kasuistikker og ikke i en større studie. Brudd i oksipitalkondylen ansees gjerne som en høyenergiskade og sees typisk ved utforkjøring med bil i høy hastighet.

Forfatterne av studien er av den oppfatning at sykkelrelaterte brudd i oksipitalkondylen oppstår ved en kombinasjon av kompresjon og rotasjonskrefter når en syklist stuper over styret og treffer bakken med hodet først i en rotert stilling. I studien fremkommer det at oksipitalkondylfrakturer forekommer hyppigere ved økende alvorlighet av samtidig hodeskade, noe som støtter denne teorien.

Bruddene i oksipitalkondylene var jevnt fordelt mellom høyre og venstre kondyl og kun en syklist hadde brudd på begge kondyler. En sjelden, men fryktet komplikasjon er forøket avstand mellom kondylen og første cervikale virvel som er et sikkert tegn på ustabilitet. Tilstanden er forbundet med ryggmargskade og ofte død [8]. Heldigvis, var det ingen syklister i denne studien som fikk dette påvist.

Figur 3. Syklist som stuper over styret og treffer bakken med hodet først i en rotert stilling. Hypotetisk skademekanisme ved brudd i oksipitalkondylen. Illustrert av Øystein Figenschou.

En annen forskjell mellom syklistene som gruppe og øvrige pasienter med skade på nakkesøylen var den lave forekomsten av odontoidfrakturer (brudd i den tannlignende del av andre nakkevirvel) blant syklistene. Bruddet er svært vanlig ved fallskader og sees typisk hos eldre skrøpelige pasienter som ligner mye på de pasientene som får hoftebrudd [9]. Dette fremhever at de skadde syklistenes er unge, friske og arbeidsføre personer. Myndighetene bør være sitt ansvar bevisst og trappe opp arbeidet med å bedre sikkerheten for syklister.

Resultatene i denne studien tyder på at sykkelhjelm ikke påvirker forekomsten av nakkebrudd. Det blir spennende å se om nye konsepthjelmer som Høvding kan beskytte nakkesøylen bedre [10]. Eksperimentelle studier er lovende, men den preventive effekten ute på gaten for de nye hjelmene er foreløpig usikker [11]. I den anledning passer det godt å fremheve at forskergruppen vår har vist at underkjeven fremstår ubeskyttet med dagens konvensjonelle sykkelhjelmer [12]. Samtidig viser altså flere studier en sterk sammenheng mellom nakkebrudd og samtidig hode- og/eller ansiktsskade [13]. Helsepersonell som undersøker og behandler alvorlig skadde syklister må være klar over dette

Referanser

1. Roise O. Cycling is good for you, but there are risks involved. Tidsskr Nor Laegeforen. 2019;139(12).
2. Næss I, Galteland P, Skaga NO, Eken T, Helseth E, Ramm-Pettersen J. The number of patients hospitalized with bicycle injuries is increasing – A cry for better road safety. Accid Anal Prev. 2020;148:105836.
3. Hauser BM, Gupta S, Hoffman SE, et al. Adult sports-related traumatic spinal injuries: do different activities predispose to certain injuries? . Journal of Neurosurgery Spine. 2021.
4. Utheim NC, Helseth E, Stroem M, et al. Epidemiology of traumatic cervical spinal fractures and concomitant cervical spinal cord injury in a general Norwegian population. Injury Epidemiology (under review) Preprint available Research Square. 2021.
5. Eng SF, Næss I, Linnerud H, et al. Bicycle-related cervical spine injuries. North American Spine Society Journal (NASSJ). 2022;10.
6. Fredo HL, Bakken IJ, Lied B, Ronning P, Helseth E. Incidence of traumatic cervical spine fractures in the Norwegian population: a national registry study. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2014;22:78.
7. Tuli S, Tator CH, Fehlings MG, Mackay M. Occipital condyle fractures. Neurosurgery. 1997;41(2):368-76; discussion 76-7.
8. Vachata P, Bolcha M, Lodin J, Sameš M. Atlanto-occipital dissociation. Rozhl Chir. 2020;99(1):7.
9. Tjoernehoej SM, Pinstrup CO. A retrospective follow-up on mortality in elderly (+80 years) with cervical fracture conservatively treated with rigid cervical colla.The 68th Scandinavian Neurosurgical Congress; May; Bergen: https://sns2022.no/wp-content/uploads/2022/05/SNS2022_BookOfAbstracts_Neurosurgery.pdf; 2022.
10. Hövding 3 [cited 2021 06.12]; Available from: https://hovding.com/.
11. Abayazid F, Ding K, Zimmerman K, Stigson H, Ghajari M. A New Assessment of Bicycle Helmets: The Brain Injury Mitigation Effects of New Technologies in Oblique Impacts. Ann Biomed Eng. 2021.
12. Doving M, Naess I, Galteland P, et al. Anatomical distribution of mandibular fractures from severe bicycling accidents: A 12-year experience from a Norwegian level 1 trauma center. Dent Traumatol. 2022.
13. Galteland P, Næss I, Døving M, et al. Facial fractures and their relation to head and cervical spine injuries in hospitalized bicyclists. Journal of Craniofacial surgery (submitted). 2022.

 Andre relevante saker om samme tema: