Systematisk trafikksikkerhetsarbeid virker!

Skrevet av Anne Mette Bjerkan, Seniorrådgiver Statens Vegvesen.

Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

Lavt antall drepte og hardt skadde i 2020
Nullvisjonen – en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i vegtrafikken – er styrende for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Nullvisjonen ble første gang behandlet i Stortinget i 2001 i forbindelse med Nasjonal transportplan 2002-2011, og behandlingen har siden blitt fornyet hvert fjerde år. Nullvisjonen innebærer at transportsystemet, transportmidlene og regelverket skal utformes på en slik måte at disse fremmer trafikksikker atferd hos trafikantene og i størst mulig grad bidrar til at menneskelige feil ikke medfører alvorlige skader og dødsfall i vegtrafikken (1).
Behandlingen av nullvisjonen i 2001 markerte et skifte i hvordan vi forholder oss til trafikkulykker. Gjennom nullvisjonsarbeidet har fokus blitt vendt bort fra å forebygge alle trafikkulykker til å rette fokus mot de mest alvorlige ulykkene med drepte og hardt skadde. Dette innebærer den at det legges stor vekt på tiltak som vil bidra til å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken (2). Alle tiltak som gjennomføres skal, så langt som mulig, bygge på forskning og andre bekreftede erfaringer. Nullvisjonen gir dermed klare retningslinjer for trafikksikkerhetsarbeidet og har bidratt til at dette har blitt mer systematisk og helhetlig.

Utviklingen
I 1970 omkom 560 mennesker i trafikken i Norge. Blant disse 560 var det 101 barn og unge under 14 år. Etter 1970 har man sett en klar reduksjon i tallet på antall drepte i trafikken i Norge. Med 93 drepte i 2020 og foreløpig registrerte 85 drepte i 2021 har vi sett en nedgang på over 80 prosent. Dette til tross for at trafikken nesten har blitt firedoblet i perioden fra 1970. Dersom risikoen for å bli drept per kjørte kilometer hadde vært den samme som i 1970 hadde vi hatt i overkant av 1800 drepte i 2020 i stedet for 93 (3).

Også i perioden etter 2000 har tallene pekt i riktig retning. Tallene som gjengis i figur 1 viser at antall drepte i perioden fra og med 2000 til og med 2020 har gått ned med i overkant av 73 prosent. I år 2000 omkom 341 personer i trafikken i Norge, mens det tilsvarende antallet i 2020 var 93. Antall hardt skadde gikk i perioden mellom 2000 og 2020 ned fra 1265 hardt skadde til 627 hardt skadde i 2020, en reduksjon på om lag 50 prosent. Med 93 drepte i trafikken i 2020 var det for første gang siden 1947 færre enn 100 drepte på norske veger.

Figur 1: Antall drepte i en vegtrafikkulykke 2000-2021 (Kilde: Trafikkulykkeregisteret TRULS)

Figur 2 viser at det i løpet av de siste 20 årene har vært en klar reduksjon i drepte og hardt skadde bilførere og bilpassasjerer. Blant bilførere ble 663 drept eller hardt skadde i trafikken i 2000, mens tilsvarende tall i 2020 var 244, noe som representerer en nedgang på om lag 63 prosent i løpet av perioden. Også for fotgjengere har utviklingen vist en klar nedgang.
Mens 209 fotgjengere ble drept eller hardt skadd i 2000 var det tilsvarende tallet 81 i 2020. Totalt har antall drepte og hardt skadde fotgjengere gått ned med i overkant av 60 prosent, perioden sett under ett. Den minst positive utviklingen finner vi for syklister og for førere og passasjerer av MC. MC-førere utgjør en uforholdsmessig stor andel av antall omkomne i vegtrafikken.

Figur 2: Antall drepte og hardt skadde fordelt etter ulike trafikantgrupper i perioden 2000-2020

I Europeisk sammenheng er Norge best på trafikksikkerhet. Norge, Sverige og Storbritannia er landene som har færrest trafikkdrepte, målt som omkomne per million innbyggere, vist i figur 3. I Norge omkom 17 innbyggere per million innbyggere i 2020.
Tilsvarende tall for gjennomsnittet av EU-landene var 42 drepte per million innbyggere. Dødsrisikoen i trafikken i Norge, ble i 2020 beregnet til å være 11 prosent lavere sammenlignet med tilsvarende tall i 2019. I løpet av den siste ti-års perioden har man sett en nedgang på hele 54 prosent i beregnet dødsrisiko. Med denne nedgangen oppfyller Norge det opprinnelige målet om en halvering av antall drepte i trafikken i perioden 2010 – 2020.

Figur 3: Antall omkomne per million innbyggere i europeiske land

Mer spesifikt om tallene i 2020
Mer spesifikt viser ulykkestallene at det i 2020 omkom 93 personer i vegtrafikken i Norge, mens 627 ble hardt skadd. Dette representerer en nedgang på 15 drepte sammenlignet med tilsvarende tall i 2019. Videre viser tallene fra 2020 en halvering av antallet som omkom på riksvegnettet, mens det var en markant økning i antall drepte og hardt skadde på fylkesvegnettet og på det kommunale vegnettet.

Hovedvekten av dødsulykkene på fylkesvegnettet var utforkjøringsulykker. Tallene for drepte og hardt skadde i 2020 viser videre en økning i antall drepte og hardt skadde på veger med lave fartsgrenser. Sammenlignet med tidligere år så man en økning i antall drepte og hardt skadde i alle fartsgrensenivåer fra og med 30 km/t til og med 60 km/t, mens det var en reduksjon i antall omkomne og hardt skadde på veger med 80 km/t. Tallene fra 2020 viste også at det var en betydelig kjønnsforskjell i de som omkom i en vegtrafikkulykke. Hele 75 av de 93 som omkom i trafikken i 2020 var menn, noe som er en betydelig høyere andel enn gjennomsnittet for de foregående årene. Det var særlig mange menn i aldersgruppen 45-54 år som omkom.

Hva vet vi om årsakene til historisk lave dødstall?
Antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken påvirkes, som nevnt tidligere, av mange faktorer, og det er ikke mulig å gi en uttømmende liste over alle disse ei heller hvor mye hver faktor eksakt bidrar til antall reduserte drepte og hardt skadde i trafikken. Videre er det vanskelig å gi gode forklaringer på årlige svingninger i antall drepte og hardt skadde, da årlige svingninger i stor grad kan være påvirket av tilfeldigheter.
Ved å se på utviklingen over lengre tidsperioder kan man i større grad se på og dokumentere årsaken til utviklingstrekk. Gjennom forskning har man i Norge opparbeidet god og solid vitenskapelig kunnskap om effekten av tiltak for å bedre trafikksikkerheten.
Effektene oppsummeres i Trafikksikkerhetshåndboken, som oppdateres jevnlig av Transportøkonomiske Institutt. Hovedfokuset i boken er hvilken reduksjon de ulike trafikksikkerhetstiltakene har på antall ulykker samt på alvorlighetsgraden i disse ulykkene. Den bygger på empiriske studier, med god metodisk kvalitet, utført over hele verden og gir så langt det er mulig tallmessige anslag om virkninger på antall ulykker, skadde og drepte (4). Per i dag inneholder Trafikksikkerhetshåndboken en gjennomgang av 147 trafikksikkerhetstiltak. Disse tiltakene deles inn i tre grupper avhengig av hvor effektive de er i henhold til tilgjengelig forskning.
Den systematiske og vitenskapelige gjennomgangen av trafikksikkerhetstiltak har medført at man i dag vet vesentlig mer om hvilke faktorer som på lang sikt har bidratt til den positive utviklingen i antall drepte og hardt skadde som vi har sett i de siste tiårene.

TØI har i to omganger studert hvilke tiltak/faktorer som i størst grad har bidratt til reduksjonen av antall drepte og hardt skadde. Dette på oppdrag fra Statens vegvesen. Disse undersøkelsene har rettet fokus mot faktorer/tiltak hvor datagrunnlaget som foreligger er godt nok, slik at det er mulig å beregne effekter av dem.

I 2014 beregnet TØI effekten av to hovedgrupper av faktorer som påvirker antall drepte og hardt skadde. Disse var effekten av ulike trafikksikkerhetstiltak (som for eksempel bruk av bilbelte, bruk av automatisk trafikkontroll, antall km møtefri veg) og demografiske og andre endringer. Demografiske og andre endringer kan i første rekke ha påvirket ulike trafikantgruppers eksponering i trafikken og kan dermed forklare en mer eller mindre gunstig utvikling for disse trafikantgruppene. Samlet sett ble det beregnet at disse tiltakene kunne forklare 31 prosent av den faktiske nedgangen i antall drepte og hardt skadde i perioden 2000 til og med 2012 (5).

Nedgangen i antall drepte eller hardt skadde har fortsatt etter 2012, samtidig som det har vært gjennomført en rekke studier som gjorde det mulig å oppdatere analysen av faktorer som på lang sikt har bidratt til å forklare nedgangen i antall drepte og hardt skadde. En ny studie ble derfor gjennomført i 2020, som inkluderte tallmateriale i perioden fra og med 2000 til og med 2019 (6). Forskerne har klassifisert virkningene som kan ha bidratt til nedgangen inn i tre hovedgrupper.
Disse er: 1) Trafikksikkerhetstiltak, 2) Endringer i trafikantatferd og 3) øvrige samfunnsmessige utviklingstrekk.

Faktorene som har hatt størst bidrag i å redusere antall drepte og hardt skadde i den inkluderte tidsperioden er i følge resultatene i rapporten tiltak på vegnettet (som for eksempel oppmerking av sykkelfelt, bygging av rundkjøringer, vegrekkverk og vegbelysning). Lavere fart er den enkeltfaktoren som bidrar mest i til reduksjonen av antall drepte og hardt skadde i trafikken.
Elvik og kolleger anslår at uten lavere fart ville 796 personer ha mistet livet eller blitt hardt skadd i trafikken i 2019 fremfor 679 som det faktiske tallet viste. I perioden etter 2006 har det vært en tendens til lavere fart ved alle fartsgrenser. I Statens vegvesen sin gjennomgang av trafikksikkerhetsutviklingen i 2020 viser tallene at det har vært en økning i andelen trafikanter som overholder fartsgrensen på om lag 16,5 prosentpoeng i perioden 2006-2019 (3). Til tross for en positiv utvikling påpekes det her at resultatet for 2019 ligger et stykke unne målet i tiltaksplanen om at 70 prosent av trafikantene skal overholde fartsgrensen innen 2022.

Sikrere biler betyr at en økt andel av trafikkarbeidet utføres av biler med eksempelvis elektronisk stabilitetskontroll, feltskiftevarsler og front og sidekollisjonsputer. Sikrere biler har ifølge rapporten til TØI bidratt med en reduksjon med 10,8 prosent av antall drepte og hardt skadde i trafikken i tidsperioden mellom 2000 og 2019.

Samlet bidro enkeltfaktorene tiltak på vegnettet, lavere fart og sikrere biler med om lag 60 prosent av det samlede bidraget fra faktorene som forskerne inkluderte i analysen. Økt bruk av bilbelter, økt bruk av automatisk trafikkontroll og økt bruk av sykkelhjelm har også bidratt. Resultatene i rapporten viser tydelig at bedring av trafikksikkerheten er det samlede resultatene av mange ulike faktorer. Årlig gir de små bidrag, men over tid summerer de seg opp til en betydelig nedgang i antall drepte og hardt skadde (6).

Studiene som har blitt gjennomført har vist at det ikke er mulig å dokumentere alle faktorer som påvirker nedgangen i antall drepte og hardt skadde i trafikken. Men, samlet sett er kunnskapen om hvordan man kan bedre trafikksikkerheten blitt vesentlig bedre og vi vet i dag mye om hvilke faktorer som er effektive for å spare liv og redusereskader i trafikken.
For Statens vegvesen og andre aktører i trafikksikkerhetsarbeidet er ikke nullvisjonen bare en langsiktig målsetting, men den er også et middel for å drive utviklingen av nye tiltak og nye tilnærminger som kan være mer effektive enn de som brukes per i dag. Dødsfall og skader i trafikken rammer fortsatt, til tross for nedgang, i for stor grad enkeltmennesker, familier og samfunnet til at vi kan si oss fornøyd.

Samferdselsdepartementet. Meld. St. 20: Nasjonal transportplan 2022-2033. Melding til Stortinget (2020-2021). 2020.
Høye A. Effektkatalogen for trafikksikkerhetstiltak. TØI-rapport 1556/2017. 2017:36.
SVV. Trafikksikkerhetsutviklingen 2020. Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021. 2020.
Høye A, Elvik, R., . TrafikksikkerhetshåndbokenOslo: Transportøkonomisk Institutt; 2022.
Høye A, Bjørnskau, T., & Elvik, R. . Hva forklarer nedgangen i antall drepte og hardt skadde i trafikken fra 2000 til 2012? Oslo: Transportøkonomisk Institutt 2014.
Elvik R, & Høye, A. Hva forklarer nedgangen i antall drepte eller hardt skadde i trafikken etter 2000? En oppdatering. Oslo: Transportøkonomisk Institutt; 2021.Contract No.: TØI rapport 1816/2021.

Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema: