Skrevet av Torben Wisborg, NKT-Traume
Noen tiltak i traumebehandling gjøres på grunn av tradisjon eller rutine, men fører ikke nødvendigvis til nytte for pasientene, og kan være uhensiktsmessige fordi de tar tid eller fører til strålebelastning. Vi har tidligere skrevet om rutinemessig bruk av såkalt traume-CT på pasienter med få eller ingen symptomer som ikke gir funn, men strålebelastning og kan føre til ekstraundersøkelser på grunn av tilfeldige funn av ukjent betydning.
En internasjonal gruppe forskere av 46 eksperter i ”Low-Value Practices in Trauma Care Expert Consensus Group” har nylig publisert resultatene av en konsensusundersøkelse. De hevder at alle kvalitetsindikatorer frem til nå har vært rettet mot for lite bruk av dokumentert nyttige undersøkelser eller tiltak, mens det ikke har vært noen som så på overdreven bruk av unyttige tiltak.
Gruppen lot alle ekspertene svare på to runder med tiltak/undersøkelser i våren 2021. 36 eksperter deltok i begge rundene. De endte med 16 ulike tiltak/undersøkelser som de vurderte som lite hensiktsmessige. Disse fordelte seg på initiale røntgen/CT-undersøkelser, gjentatte røntgen/CT-undersøkelser spesielt etter overflytting eller av hodeskader, nevrokirurgiske konsultasjoner (nok spesielt aktuelt i traumesystem i andre land og med pasientbetaling), unødvendig kirurgi ved penetrerende skader i halsen, unødvendig bruk av blod og blodprodukter, bruk av antibiotikaprofylakse og krampeprofylakse uten indikasjon, innleggelse på traumesenter etter stumpe abdominaltraumer uten indikasjon, innleggelse på intensiv for små hodeskader og rutinemessige blodprøver før mindre ortopedisk kirurgi uten indikasjon.
Flere av disse punktene på listen er relatert til forholdene i USA eller Canada, og avspeiler store traumesentre med lite prehospital seleksjon. Andre er meget relevante for Norge.
Hele listen så ut slik (min oversettelse):
- CT cerebrum hos voksne med lett hodeskade og ingen indikasjon utfra validerte kliniske retningslinjer
- Røntgenundersøkelse av halsryggen hos voksne uten indikasjon basert på en validert klinisk retningslinje
- Røntgen av ankel hos voksne uten indikasjon basert på validert klinisk retningslinje
- Røntgen av bekken hos stabile våkne voksne uten funn ved undersøkelse
- Gjentatt CT hos voksne traumepasienter uten forverring og uten behov for nye detaljer i undersøkelsen etter overflytting til annet sykehus
- Transfusjon av røde blodlegemer hos traumepasienter over transfusjonsgrensen og uten pågående eller mistenkt ukontrollerbar blødning, ingen hodeskade eller koronar hjertesykdom
- Operasjon for penetrerende skader på hals når det er «soft signs» ved klinisk undersøkelse og negativ CT angiografi
- Antibiotika profylakse ved anleggelse av eksternt dren fra ventrikelsystemet hos voksne med traumatisk hodeskade
- Tilkall av nevrokirurg hos voksne for isolerte frakturer i prosessus transversus i L1-L4
- Innleggelse på traumesenter av pasienter med isolerte stumpe buktraumer med normal undersøkelse og negative CT-funn
- Gjentatte CT-skanninger av cerebrum hos voksne med akutt lett hodeskade uten nevrologisk forverring
- Helkropps-traume-CT hos voksne med mindre eller enkeltorganskader
- Preoperative blodprøver hos voksne pasienter i ASA-klasse I til mindre ortopedisk kirurgi
- Innleggelse på intensiv for voksne med akutt lett hodeskade som ikke er i antikoagulasjonsbehandling
- Krampeprofylakse i mer enn en uke hos voksne med alvorlig hodeskade
- Nevrokirurgisk tilsyn til voksne med lett hodeskade som ikke er i antikoagulasjonsbehandling
Mange av rådene her er ikke like relevante for Norge, men noen er. Det kan være lurt å tenke over om man kanskje gjør ting på rutine og uten egentlig å ha klar indikasjon.
Selv om vårt viktigste mål er å finne de syke er det også et mål å unngå unødvendig undersøkelse og behandling av de som ikke er alvorlig skadde.
Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema:
CT som rutinemessig undersøkelse av traumepasienter?
Stabilisering av ryggsøylen – betyr prehospital stabilisering noe for om det tas bilder av ryggsøylen?
Bruk av REBOA hos traumepasienten- ballong til besvær eller framtidens resuscitering?
Kommentar til «Bruk av REBOA hos traumepasienten – ballong til besvær eller fremtidens resuscitering?»
