Foto: Johannes Bjørkman
Skrevet av Lasse Raatiniemi og Johannes Björkman, Oulu/Helsinki
Traume er fortsatt en av de største årsakene til tap av liv og funksjonsnivå blant befolkningen i arbeidsfør aldersgruppe. Store traumer, sammen med hjertestans, hjerteinfarkt, pustevansker og hjerneslag, er klassifisert som de sykdomsgruppene man sannsynligvis vil ha størst nytte av rask prehospital behandling. “Golden hour” prinsippet betyr at en pasient som blir skadd skal behandles og transporteres til sykehus innen en time. Nyere studier har imidlertid ved flere anledninger avvist betydning av “Golden hour”. Det er påvist at rask transport er viktig for hemodynamisk ustabile pasienter med penetrerende skade på torso, eller en ekspanderende intrakraniell prosess. I vår studie undersøkte vi forholdet mellom 30-dagers mortalitet og prehospitale tidsintervaller etter trauma når luftambulansetjenesten (FinnHEMS) ble aktivert. Vår hypotese var at lengre responstider øker mortaliteten fordi tiden for behandling og transport ikke har tilknytning til økt mortalitet.
Vi gjennomførte en retrospektiv studie fra 2012-2018 av alle traumepasienter som ble tatt hånd om av luftambulansetjenesten i Finland. Data vedrørende pasientene ble hentet fra FinnHEMS sin database (data vedrørende HEMS-oppdrag), Folkeregisteret (mortalitet) og Institutt for helse og velferd sitt omsorgsregistreringssystem (ICD-10 omsorgskoder). På grunnlag av ICD-10 kodene ble ICISS overlevelsessannsynligheter beregnet. Forsknings- og etiske tillatelser ble gitt av de respektive institusjoner. Alle oppdrag med utskrivningsdiagnose traume ble inkludert i studien. På bakgrunn av ICD-10 diagnoser ble pasientene delt inn i 1) traumer uten hjerneskade 2) isolert hjerneskade 3) traumer med hjerneskade. Følgende tidsintervaller ble analysert: ambulanseresponstid, FinnHEMS responstid, behandlingstid på ulykkesstedet og transporttid. For logistisk regresjonsanalyse ble pasientens alder, første GCS, hypotensjon (<90 mmHg), behov for prehospital intubasjon og ICISS tatt i betraktning.
Mellom 2012 og 2018 deltok FinnHEMS i omsorgen for 33844 pasienter, hvorav 4809 (14%) var traumepasienter. 30-dagers mortalitet var 12 %. Mortalitet var 4,3 % ved traumer uten hjerneskade, 22,9 % ved isolert hjerneskade og 12,2 % ved traumer med hjerneskade. Pasienter som døde var generelt eldre, dårligere initial GCS, mer hypoksiske og trengte oftere prehospital intubasjon. De som døde ble også hardere skadet, ifølge ICISS. De hemodynamiske parameterne mellom de som var i live og de som døde skilte seg fra hverandre, men begge var innenfor normale hemodynamiske verdier.
Hvis man ser på tidsintervallene, var det ingen forskjell mellom avdøde og de som overlevde når det gjelder ambulansens responstid. Når det gjelder behandlingstid av FinnHEMS, var den signifikant lengre hos pasienter som døde sammenlignet med de som overlevde. Etter justering og logistisk regresjon fant vi ingen sammenheng i noen gruppe angående 30-dagers dødelighet og prehospitale tidsintervaller.
Foto: Johannes Bjørkman
I vår studie fant vi ingen sammenheng mellom 30-dagers mortalitet og prehospitale tidsintervaller etter en traume. Styrken til vår studie er kombinasjonen av flere etablerte databaser og beregning av alvorlighetsgraden av skader ved hjelp av ICISS. Den største begrensningen er fravær av nasjonal traumeregister. Pasienter som døde før ankomst av FinnHEMS kunne heller ikke inkluderes i studien. Disse pasientene kunne ha hatt nytte av enda raskere prehospital intensivbehandling. Fortolkning Tid er sannsynligvis ikke den viktigste faktor for overlevelse av traumepasienter. Mer alvorlig skadde pasienter krever lengre tid for stabilisering og sikker transport, men den økte tiden øker ikke mortaliteten. Disse funnene er i tråd med tidligere studier om emnet. En spesiell gruppe som har nytte av rask transport er penetrerende traumer i kroppen med aktiv blødning samt hjerneskade med raskt økende blødning som forutsetter rask nevrokirurgi. Summa summarum, enkelte pasienter kan få nytte av rask transport men det ser ut at avansert prehospital behandling er viktigere enn tid som seg selv. I Norden har vi god tilgang til luftambulansetjeneste så resultater er ikke nødvendigvis overførbare til andre land med ulik prehospital system. Og luftambulansetjeneste er kun en del av “chain of survival”.
Litteratur: Björkman J, Setälä P, Pulkkinen I, Raatiniemi L, Nurmi J. Effect of time intervals in critical care provided by helicopter emergency medical services on 30-day survival after trauma. Injury 2022; epub ahead of print
Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema:
Penetrerende skader – behandling på skadested?
Prehospitale tiltak hos pasienter med penetrerende skader?
Nakkekrage igjen – hvor lang tid tar det å få den av?
Traumatisk amputasjon – hva gjør man på skadested og første sykehus?
Bruk av akuttmedisinske ressurser i bystrøk sammenlignet med distrikt: Faktorer som påvirker overlevelse.
