Bruk av tynne, reflektive folier til hypotherme pasienter.

Skrevet av Jørgen Melau og Pål Bergan-Skar

Foto: Jørgen Melau

Bruk av tynne, reflektive tepper ofte kalt “Space Blanket” med mere, har siden 60 tallet vært en del av mange satser med førstehjelpsutstyr og annet akuttutstyr. De ble i sin tid utviklet av NASA til bruk i romfartsindustrien. Selv om mange nå har byttet ut Space Blankets, vet vi at den fortsatt finnes i en god del utstyrsoppsetninger. Her gjør vi en enkel gjennomgang av Space Blanket Folie, basert på en nylig utkommet review studie, samt egne erfaringer og studier.

En nylig publisert studie i Wilderness and Environmental Medicine, gjør en teoretisk og praktisk gjennomgang av bruken av Space Blanket folie (Kosiński et al., 2022). Og for å ta oppsummeringen først, det finnes ingen forskning som viser at den er særlig effektiv til prehospital bruk. I tillegg, som mange erfarer, er sannsynligvis de praktiske fordelene også små. Teoretisk sett, går det an å beregne noen få og minimale fordeler. Likevel, den eneste fordelen som vi tenke oss, er at den er lett å ha med seg. Vi mener at det ikke er nok til å rettferdiggjøre bruken.

Produsentene av ulike varianter av Space Blanket folie, hevder at varmetapet reduseres med hele 90%. Det er nok en kraftig overvurdering. Kroppen taper varme via fire mekanismer, konduksjon, konveksjon, fordamping og stråling. Teorien bak Space Blanket er at den skal forhindre varmetap knyttet til stråling og produsentene hevder at folien reduserer varmetapet via stråling til tilnærmet null. Det må vi se litt nærmere på.

Tap av varme via stråling er proporsjonalt med arealet av overflaten det stråles fra samt temperaturen på denne overflaten opphøyet i fjerde potens. Fikk du flashback til videregående nå? I praksis betyr dette at varmetapet via stråling hos et menneske i stor grad avhenger av temperaturen på huden vår. En hypotherm pasient har kald hud, dermed stråles det LITE varme ut fra huden. Dermed vet vi at hos en hypotherm pasient, er varmetap via stråling allerede svært lavt. Det betyr i praksis at et varmetap via stråling er neglisjerbart og det er andre tapsmekanismer som er langt viktigere. Hele hovedhensikten med denne folien er dermed ikke tilstede hos mennesker som er hypotherme, altså pasienter som er 35,0C eller kaldere. I andre sammenhenger, kan derimot godt folien ha gode egenskaper. Uansett, vi må dermed vurdere om Space Blanket har andre fordeler til bruk i prehospital akuttmedisin.

En standard folie har en størrelse på 2.8 m². Den er derfor for liten til å dekke en hel pasient. Spesielt i praktisk bruk, der pasienten kanskje ligger på ujevnt underlag under krevende værforhold. Det er rett og slett ofte vanskelig å få pakket pasienten godt nok inn. Dermed vil den ikke dekke behovet for å hindre konveksjonstap eller å redusere fordamping i betydelig grad. Kanskje kunne man tenke seg å bruke flere enheter med Space Blanket for å dekke hele pasienten. Men det er upraktisk og det vil være stor sjanse for lekkasje mellom foliene.

Konduksjonstapet er (i denne sammenhengen) den varmen som tapes ved at pasienten er i direkte kontakt med underlaget. Den forsøker vi å begrense i størst mulig grad, ved å legge til mest mulig isolasjon. Space Blanket har en så liten isolerende evne at isolasjon mot underlaget må gjøres med andre midler i form av et liggeunderlag, ekstra klær med mere. Det er samme prinsipp vi bruker når vi kler på oss i kaldt vær. Hensikten er å lage et størst mulig lag med stillestående luft, som isolerer godt. Med dette som utgangspunkt er det lett å se, at en folie ikke fungerer særlig godt som isolasjonslag. Dermed vil den i liten grad bidra til å begrense konduksjonstapet.

Så en vurdering av den praktiske bruken av Space Blanket folie. Det er sikkert mange som oss, som har stått på fjellet i litt vind, og forsøkt å pakke inn en pasient. Det er ikke enkelt. En Space Blanket blåser lett vekk hvis man ikke er svært påpasselig. I tillegg kan folien lett revne. Det er rett og slett ikke særlig enkelt å pakke inn en pasient i slik folie på en god måte under slike forhold. Vi mener at svarte søppelsekker vil ha like gode (dårlige) egenskaper, men enda litt bedre praktiske egenskaper.

Oppsummert, så finner vi få fordeler med å bruke Space Blanket. Spørsmålet er om det gjør noe skade å bruke den. Det gjør det antakelig ikke, annet enn at det for enkelte kan skape en falsk trygghet. I dette korte innlegget, snakker vi utelukkende om tynne Space Blanket folier. Det finnes flere tykkere varianter, utgaver med luft til isolasjon i seg med mere. Disse kan åpenbart ha andre egenskaper som vi ikke berører her. Spørsmålet til slutt, er hva ER egentlig best mulig behandling av hypotherme pasienter. Svaret er helt avhengig av kontekst. Det vi si, man må tilpasse utstyr og metoder etter hva slags oppgaver man har og hvilke situasjoner man står oppe i. Vi vil forsøke å beskrive gode metoder og forslag til utstyr i fremtidige innlegg. Og så er NKT Traume sine Faglige retningslinjer for hypothermi ett glimrende utgangspunkt.

Til slutt, er du helsepersonell eller spesielt kompetent på fysiologi, er dette skrevet kraftig forenklet til dette formålet.

Referanse:

Kosiński, S., Podsiadło, P., Darocha, T., Pasquier, M., Mendrala, K., Sanak, T., Zafren, K., 2022. Prehospital Use of Ultrathin Reflective Foils. Wilderness Environ. Med. S108060322100209X. https://doi.org/10.1016/j.wem.2021.11.006

Jørgen Melau er doktorgradskandidat i fysiologi ved Prehospital Klinikk, Sykehuset i Vestfold og ved Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin. I sin doktorgradsavhandling og forskningsarbeide jobber han med temperaturfysiologi, hypothermi og blødningskontroll. Han har bakgrunn fra Forsvaret, som redningsmann i Luftambulansetjenesten og som rådgiver til forskjellige offentlige etater. Han er utdannet ambulansefagarbeider og anestesisykepleier.

Pål Bergan-Skar har en mastergrad i katastrofeledelse (Master of disaster management) fra universitetet i København. Han har mange års erfaring i Forsvaret og som rådgiver til forskjellige offentlige etater. Han har jobber til daglig med flere prosjekter innenfor prehospital medisin og da med hovedfokus nedkjøling og hypotermi. Han er utdannet ambulansefagarbeider og innehar Nasjonal Paramedic utdanning.

Se også tidligere nyhetssaker som berører samme tema: