Men dersom du blir fristet ut på den vakre isen, er du godt nok forberedt?
2021 startet med noen flotte vinterdager og det oppstod rene folkevandringer ut på islagte vann. I løpet av de første 2 månedene av året, hadde uvanlig mange mennesker gått igjennom isen, sammenliknet med tidligere år. Det hadde ikke vært registrert høyere tall siden sesongen 2016/2017 (TV2.no).
Som et resultat av den tid vi befinner oss i, med pandemi, nedstengte grenser og restriksjoner, er det kanskje en naturlig konsekvens at flere mennesker benytter seg av utendørs fritidsaktiviteter i eget nærområde og land. Friluftsliv gjør stort sett godt for både kropp og sjel, men noen aktiviteter mer enn andre krever gode forkunnskaper, forberedelser og ikke minst at man er kjent med farer som kan oppstå. Det gjelder i høyeste grad aktiviteter på islagte vann.
Hva sier statistikken om isulykker her i landet?

Tabell hentet fra varsom.no/NVE *Kommentar til tabellene som vises: De grå søylene viser antallet personer som har gått gjennom isen/hvor det er ansett som en alvorlig hendelse (høyre y akse). De røde søylene viser hvor mange av disse som omkom (venstre y akse). Dette gjelder alle tabellene det refereres til i teksten.
På nettsiden varsom.no finner man en oversikt over isulykker i Norge. Statistikkene baserer seg på tall fra NVE (Norges Vassdrags- og energidirektorat), hvor både hendelser og dødsfall er registrert. Vinterstid har NVE stort fokus på sikkerhet på is og deler sin informasjon via varsom.no, blant annet gjennom ukentlige isvarsler. Hensikten er å forebygge at fremtidige ulykker skjer, gjennom læring og deling av fakta.
NVE har sett på er utviklingen av isulykker i perioden 2006-2021. Figuren viser registrerte isulykker fra høsten 2006, frem til i dag. Tallene er sesongrelaterte. Som man kan lese ut av tabellen har det vært en relativt markant økning både når det gjelder dødsfall og personer som har gått igjennom isen i sesongen 2020-21, sammenliknet med de 7 foregående sesongene. Igjen kan man kanskje spekulere i om dette kan ha en sammenheng med pandemien, da den registrerte økningen er akkurat i dette tidsrom. Videre vil man kunne tenke seg at det eksisterer mørketall når det gjelder hendelser med fall gjennom isen. NVE baserer sine tall på hendelser som har vært publisert i aviser eller i sosiale medier. Sannsynligheten er stor for at ikke alle hendelser havner i sosiale medier eller i aviser. Særlig kan man se for seg at dette gjelder de mindre hendelsene. Derimot gir tallene oss likevel en god pekepinn på hvor stort problemet er, særlig når det gjelder de mer alvorlige hendelsene.
NKT-Traume har vært i kontakt med varsom.no ved Ånund Sigurd Kvambekk. Han påpeker: De grå søylene i tabellen er alle som gikk gjennom isen med dårlig egensikring. Eksempelvis blir det ikke inkludert hendelser hvor egensikringen har vært god og det ikke opplevdes som kritisk. God egensikring er ferdsel med ispigger nært land i moderat fart, eller flere sammen med kasteliner. Hadde man tatt med alle hendelsene med skøyting hvor sikringen har vært god og hendelsen ukritisk, vil man kunne fremstille sporten som farligere enn den er.
Hvordan skjer isulykkene?

Tabell hentet fra varsom.no/NVE
Varsom.no/NVE har også sett på isulykker og type aktivitet som er involvert:
Gående peker seg her ut. Kanskje kan man stille seg spørsmålet om dette kan ha en sammenheng med hvor forberedt man er før man legger ut på isen? Kan det være at gåturer hyppigere er et resultat av et tilfeldig valg når man først er der og får lyst til å teste isen, enn turer som krever planlegging mtp utstyr og hva man skal ha med seg? Er man mer forberedt i sistnevnte kategori?
NKT-Traume har vært i kontakt med Rolf Utgård, en av de dyktige og erfarne ildsjelene i turskøyting.no. Utgård kan fortelle at isulykker er et tema de jobber mye med og at når det gjelder uhell og ulykker i forbindelse med turskøyting, så har det vært en positiv utvikling, tross mange flere på isen de siste årene.
Utgård holder jevnlig holder kurs i samarbeid med DNT, i sikker ferdsel på is og hva man skal gjøre dersom uhellet først er ute. På kursene har de blant annet fokus på:
- Hvordan vurdere isforholdene?
- Hva gjør jeg dersom ulykken er ute?
- Hvilke sikkerhetstiltak bør jeg gjøre før jeg legger ut på tur?
De holder også teorikurs i issikkerhet. Denne høsten har de allerede hatt 5 kurs i samarbeid med DNT, med 40 deltakere hver gang. Noe som viser at det er interesse i befolkningen for denne kunnskapen!
Utgård forteller: «Generelt lærer vi bort følgende: Ha ull innerst fra topp til tå, en sekk å flyte på slik at man flyter høyere i vannet, og man slipper å kave og pese for å holde seg oppe. All kavinga vil bidra til raskere nedkjøling. Nedkjølinga er ellers en funksjon av hvor mye av kroppen som er nede i vannet, og hvor lenge. Derfor prøv å få opp så mye som mulig av overkroppen opp på isen. Mest varmetap i hode og overkropp. Havner vi i vannet, bruker vi å flyte på sekken, har pigger rundt halsen til å dra oss opp med, kasteline som vi hiver til de som står på tykkere is. Og så er det vesentlig å ikke gå alene, men sammen med noen for bla å utnytte line og hjelp til klesskift feks.»
Les også anestesilege Live Kummens tidligere publiserte innlegg på traumatologi.no: Hypotermi (nedkjøling) og den kalde fine tida – hva gjør du når ulykken er ute?
Hvor skjer isulykkene?
Tabellene fra NVE/varsom.no, viser her at de fleste isulykkene i Norge skjer på islagte innsjøer og på nylagt is:
En relativt ny studie – Increased winter drownings in ice-covered regions with warmer winters har gått igjennom 4000 vinterdrukninger fra 10 forskjellige land på den Nordlige halvkule. Norge er ikke inkludert i denne studien, men vår nabo Sverige er og landene som er involvert kan relateres til vårt norske klima. Et interessant moment her er at de har sett på hva varme vintre kan føre til når det gjelder denne type drukningsulykker. De fant at vinterdrukningene økte markant i områder med varmere vintre når lufttemperaturen nærmet seg 0°C og at det største antallet drukninger skjedde da temperaturen befant seg mellom -5°C og 0°C. Dette er et temperaturområde hvor isen er mindre stabil. Klimaforandringer og global oppvarming er et høyaktuelt tema i disse dager, – hvordan vil det påvirke denne type ulykker?
Studien påpeker at det å falle gjennom isen er en av de største risikofaktorene knyttet til vinterisaktiviteter. De viser videre til at drukning er den tredje ledende årsaken til dødsfall ved utilsiktet skade globalt, men at i nordlige land skjer omtrent 20 % av de fatale drukningsulykkene i naturlige farvann om vinteren når innlandsvannene er frosset.
Hva med Norge? FHI sin rapport Skadebildet i Norge – Fordeling etter utvalgte temaområder fra 2019 har sett på drukningsulykker generelt, sett i lys av årsak. «Gjennom is» utgjorde her 3 % av alle drukningsårsakene. Fall fra land/brygge i elv/sjø/vann utgjorde den største årsaksgruppen, med over 50 % . Deretter følger fritidsbåt som årsak (28%). Funnene i rapporten bygger på tall fra Redningsselskapet fra 2017. Redningsselskapets drukningsstatistikk oppdateres for øvrig hver måned og man vil her kunne finne oppdaterte tall.
Rapporten Dødsulykker i norsk friluftsliv 2000-2020 har blant annet sett på drukningsulykker ved fall gjennom is i perioden 1988-2020. Rapporten viser til at det i det angitte tidsrommet i gjennomsnitt omkom tre mennesker pr. år som følge av fall gjennom is. Gutter og menn viste seg å være i flertall, som for øvrige aktiviteter som er med i rapporten og undersøkelsen.
Så sett i den store sammenheng, utgjør ikke drukninger som skyldes fall gjennom is en stor andel av drukningsstatistikken, men et hvert liv som går tapt, er et liv for mye.
- Er det farlig å gå på isen?
- Hvordan vet jeg om isen er sikker?
- Hvilket sikkerhetsutstyr trenger jeg?
- Hva gjør jeg dersom uhellet er ute?
Hypotermi (nedkjøling) og den kalde fine tida – hva gjør du når ulykken er ute?