Av Jeanette Finstad
På verdensbasis er fysisk traume fremdeles en ledende årsak til død og uførhet. Samtidig har utviklingen av moderne traumebehandling de siste tiårene ført til at flere overlever alvorlig skade. Studier har vist at veien tilbake til et normalt liv er vanskelig og mange pasienter lever med permanent funksjonsnedsettelse, redusert livskvalitet og langvarig smerte mange år etter skade. God smertelindring er viktig i initial traumebehandling og opioider er en nødvendig del av den akutte smertebehandlingen, men langvarig bruk av opioider er et økende problem; i USA er den pågående opioidepidemien erklært som en nasjonal helsekrise, og ifølge det norske reseptregisteret er over 60.000 nordmenn langvarige brukere av opioider. Over halvparten av traumepasientene utskrives med reseptbelagte opioider, og fordi toleranse til disse medikamentene kan utvikles etter kun få ukers kontinuerlig bruk er disse pasientene utsatt for å utvikle opioidavhengighet.
«Health care, pain medication and treatment outcome, experiences and perspectives among patients and physicians” er et kvalitativt delprosjekt av “injury prevention and outcomes following trauma (IPOT)” ved Oslo Universitetssykehus. IPOT er en stor nasjonal studie i Norge med et overordnet mål om å forbygge ulykker, forhindre ugunstig utfall og forbedre traumebehandlingen blant overlevere etter fysisk traume (se link til prosjektets hjemmeside).
Den første artikkelen av det kvalitative delprosjekt I IPOT ble nylig publisert i Scandinavian Journal of Trauma Resuscitation and Emergency Medicine: “Discharge from the trauma centre: exposure to opioids, unmet information needs and lack of follow-up – a qualitative study among physical trauma survivors»
Hensikten med denne studien var å utforske pasienters opplevelse av traumebehandling inkludert erfaring med bruk av opioider før, – og 6 uker etter utskrivelse fra traumesykehus. 13 traumepasienter (11 menn og to kvinner) med ortopediske skader, kjent for å være forbundet med smerteproblematikk, ble inkludert fra Oslo universitetssykehus og dybdeintervjuet i gjennomsnitt seks uker etter utskrivelse. Gjennom semistrukturerte intervjuer ble studiedeltagernes spurt om deres erfaringer med smerteproblematikk og bruk av opioider, vi undersøkte også hvordan de opplevde sykehusopphold og oppfølgingen etter utskrivelse. I tillegg ble det fokusert på psykiske helse og livssituasjon før og etter skade.
Resultatene viste at utskrivelse fra traumesykehus og perioden som umiddelbart fulgte var forbundet med opplevelse av utrygghet. De tre hovedtemaene som ble identifisert som bidragsytende faktorer til dette var a) manglende informasjon om skaden og prognose, b) å være eksponert for opioider og c) mangel på oppfølging etter utskrivelse fra sykehuset.
Samtlige studiedeltagerne brukte opioider under sykehusoppholdet og ble utskrevet med resept på opioider. Ingen av pasientene som ble utskrevet fra traumesykehuset med opioider fikk nedtrappingsplan ved utskrivelse eller informasjon om hvem som skulle følge opp dette. Bare fire deltakere fikk nedtrappingsplan, hvor samtlige ble forskrevet av lege ved opptreningsinstitusjon.
I tillegg opplevde deltagerne at helsepersonell hadde manglende fokus på mental helse både før og etter skaden. Ingen av pasientene fikk kartlagt tidligere psykisk helse, og bare tre ble tilbudt samtale med psykiater under sykehusoppholdet. Etter utskrivelse beskrev flere at de var deprimerte og opplevde å ha vanskelige tanker relatert til selve traumet. Basert på denne studien synes det å foreligge manglende systematisk fokus på mental helse og psykososial støtte under og etter sykehusoppholdet, og det er bekymringsfullt. Dette er en pasientgruppe som har opplevd svært alvorlige traumer med livstruende skader og det er godt dokumentert at psykiske helseproblemer gir økt risiko for bruk av rusmidler, redusert livskvalitet og fysisk funksjonsevne, og økt smerteproblematikk.
Etter utskrivelse fra sykehus hadde halvparten vært i kontakt med fastlege, men de fleste opplevde at verken mental helse, smerteproblematikk, opioidbruk og nedtrappingsplan var fokusområder under disse konsultasjonene. Disse funnene er viktige og vil bli tema i fokusgruppediskusjon blant fastleger i den neste delen av forskningsprosjektet.
Pasienterfaringene fra denne studien, kort tid etter utskrivelse, kan tyde på at det primære fokus blant helsepersonell ved traumesykehus er å gi inneliggende traumepasienter behandling av høy medisinsk kvalitet for å sikre overlevelse, men at mer fokus burde rettes mot rehabilitering, psykososial helse og trygg smertebehandling, inkludert nedtrappingsplan med opioider etter utskrivelse.
