Hvert år rammes omkring 3000 yrkesaktive av strømulykker her i landet. Forebyggende arbeid er viktig for å redusere forekomsten av ulykker og for å sørge for et friskt arbeidsliv.
Av: Lars Ole Goffeng og Bo Veiersted, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Undersøkelser i Norge, Sverige og Danmark har vist at ulykker knyttet til arbeid med strøm forekommer hyppig blant elektrikere. Utfordringen med slike ulykker er at det er vanskelig å forutsi hvilke ulykker som kan få alvorlige følger. Det er vanskelig å vite nøyaktig hvilken strømpåvirkning arbeidstakere har vært utsatt for, og det kan være individuelle forskjeller i hvordan kroppen leder strøm.
I verste fall får en strømulykke dødelig utgang, spesielt ved høyspenningsulykker eller lynnedslag. Den kan også gi betydelige skader ved f.eks. fall. Heldigvis går de fleste ulykker med strømgjennomgang fra lavspenning bra, men også slike ulykker kan noen ganger medføre betydelig skade. Spesielt er dette en risiko hvis kroppen varmes opp av strømmen, ved at man for eksempel henger fast til strømkilden med kramper. Lavspenningsulykker var lenge mindre vektlagt i akuttbehandlingen, og det er slike ulykker vi på STAMI arbeider mest med.
Konsekvenser for helsen
Får man strøm gjennom kroppen, for eksempel fra hånd til hånd, eller fra hånd til fot, kan kroppen i verste fall skades øyeblikkelig, ved at gjennomgangen fører til hjertestans eller at man slutter å puste. Også uten så dramatiske akutteffekter kan hjertets funksjon i sjeldne tilfeller bli påvirket i løpet av de første timene etter ulykken, og kroppsvev kan varmes opp slik at muskler, sener og nerver langs strømmens vei gjennom kroppen skades.
Internasjonal forsking viser at strømgjennomgang kan gjøre muskler og sener mer sårbare, slik at de som rammes etter hvert utvikler muskelskjelettlidelser. Man kan se nerveskader som kan vise seg som føleforstyrrelser. Psykiske senvirkninger etter ulykken forekommer også, med symptomer på søvnproblemer, anspenthet i kroppen, følelsesmessige svingninger, irritabilitet eller depresjon.
Statens arbeidsmiljøinstitutt har derfor bidratt til å utvikle anbefalinger for når man bør oppsøke medisinsk hjelp etter en strømulykke.
- hatt strømgjennomgang fra lavspenning gjennom hjerteregion/overkropp
- hatt strømgjennomgang fra høyspenning
- vært utsatt for lynnedslag
- vært bevisstløse, omtåkede eller uvel rett etter ulykken brannskader
- tegn på nerveskade (for eksempel lammelser, balanseproblem eller nummenhet)
Anbefalingene er også tilgjengelig på en app som STAMI, bransjeorganisasjonene og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har samarbeidet om å utvikle. Appen inneholder nyttig informasjon for helsepersonell om helseoppfølgning etter slike ulykker, og for arbeidsgiver om varsling og oppfølging etter ulykker, og kan lastes ned på STAMIs side for strømskader.
Forebygging og behandling
Ulykkesforebygging handler om å tilrettelegge arbeidet og bidra til at arbeidstakere kan utføre arbeidet slik at risikoen for en ulykke blir så liten som mulig. Samtidig må man også begrense konsekvensene av ulykker hvis de likevel finner sted. Dette kan gjøres ved å sikre at verneutstyr brukes under arbeid, og ved å bidra til at forulykkede får best mulig behandling når ulykken først er ute. STAMI og Elektrobransjen har hele tiden samarbeidet tett i dette viktige arbeidet.
Bedriften er den viktigste arena for forebyggende arbeid
Bedriften er den viktigste arena for å forebygge arbeidsulykker knyttet til strøm, og bedriftene må selv sørge for at de tilfredsstiller kravene til sikkerhet. Ledelsen i enhver bedrift har et særlig ansvar for at det ulykkesforebyggende arbeidet skal lykkes. Undersøkelser viser at det viktigste suksesskriteriet i ulykkesforebyggende arbeid, er ledelsens direkte og positive engasjement.
For å begrense eksponering ved ulykker, skal arbeidet alltid legges opp med to barrierer som hindrer eksponering for strøm. Dette kan omfatte tiltak som at anlegg gjøres strømløst, og tydelig merkes når arbeid pågår, at fysiske sperrer hindrer at man kommer nær strømførende deler av anlegget, eller at verneutstyr som brannhemmende klær eller visir/briller brukes.
Hva mer gjør STAMI?
Vi underviser elektrikere og andre i bransjen for å nå ut med kunnskap og bidra til bransjens interesse for helsefeltet og forebyggende tiltak. Fagforeninger, bransjeorganisasjoner, tilsynsmyndigheter, elektrofagskoler, verneombud, ansatte og ledere i energibedrifter, leger og bedriftshelsepersonell har alle fått undervisning knyttet til helseeffekter etter, og forebygging av strømulykker. Vi benytter også skriftlige kanaler for å spre informasjon, som fagtidsskrift for både leger og elektrobransjen, samt nettressurser som arbeidsmedisinske veiledninger. Hensikten er å bidra til at alle får et felles kunnskapsgrunnlag, og vet eller lett kan få vite hvordan de skal forholde seg ved en strømulykke.
Vi forsker på helseeffekter av strømulykker og styrker strategier for å redusere forekomsten av strømskader i arbeidslivet ved å bidra til at flere rapporterer ulykker til tilsynsmyndigheter så flere kan lære av ulykkene. Vi arbeider for å utvide bransjens forståelse av årsaker til ulykker og for å synliggjøre både ulykkesnære og bakenforliggende årsaksfaktorer. Vi samarbeider med tilsynsmyndigheter i Norge og Norden, og ønsker å bidra til at myndigheter og bransjeaktører i de ulike nordiske land kan lære av hverandre og være bidragsytere og pådrivere i sikkerhetsarbeidet.
STAMI jobber for en samordning av anbefalinger for behandling av strømulykker i ulike deler av behandlingskjeden i helsevesenet, fra førstehjelp til oppfølging av eventuelle senskader. Instituttet har også en egen poliklinikk der vi utreder pasienter som har vært utsatt for strømskader.
Fagpersoner på instituttet kan gi informasjon om strømskader og oppfølging av strømeksponerte.
Kontakt oss gjerne!
